Kveldens Mammahjørne..

  • 12.04.2013
  • kl.21:24

Klokken er litt over åtte, og jeg har plassert baken i sofaen. Jeg sitter å prøver å sortere tankene i hodet, samtidig som jeg gløtter på idol, skriver blogginnlegg, planlegger morgendagen og bursdagsfeiring på søndag.

Med andre ord, så er hodet oversvømt.


SpringFeeling <3

Det er under fire måneder til bryllupet, og invitasjonene er enda ikke sendt ut. Jeg kjenner jeg begynner å stresse meg selv, og føler aldri at tiden strekker til. På dagtid er det ikke tid til bryllupsplanlegging, da Filip krever 90% av min tid, og etter klokkel har slaget 16 er det full rulle med to små her i heimen. Da skal det lages middag, lekes og stelles, og omsider når klokken har slaget 20 må kjøkken og stue ryddes, hundene luftes og middagstallerkene vaskes. Som regel er det et blogginnlegg som ligger på lur, og en hel haug av mailer som skal besvares. I tillegg skal man klare å ta vare på treningsformen, besøke venner, ja, planlegge bryllup, bygge hus, - og ikke minst være kjæreste..Tidsklemma er her for de fleste av oss, og jeg føler på kroppen at etter å ha fått to barn å ta meg av at jeg ikke strekker til.

Men det er ikke bare syt og strev om dagen. Jeg har det igrunn ganske så bra!

I dag, for eksempel, så har jeg og Filip brukt store deler av denne nydelige fredagen til å bare kose. Vi har lekt og rullet på matta, vasket litt hus inni mellom og tatt en tur på trening, men ellers har vi hatt mye kosetid. Jeg kjenner det litt på kroppen at ofte trenger jeg litt mer kos enn andre dager, og i dag var sannelig en kosedag! Jeg trenger å føle at han føler at jeg er der. Jeg trenger å se at han koser seg gløgg når mammsen tilbringer bare litt mer tid på gulvet, og det å ha tid til å sitte med han i fanget og ikke "skulle" noe annet.


Min nydelige prins som jeg elsker over alt på jord!

Jeg tror kroppen min har gått inn i en transe av gjøremål. Jeg føler energisluket står på vidt gap, og at jeg aldri får tettet noen av hullene. Noen ganger tetter jeg små hull med slike blogginnlegg som i dag. Bare det å skrive ned slikt, og faktisk bli mer klar over det selv, at jeg blir sliten av å ha litt for mange gjøremål. Jeg sier jo alltid at jeg liker å ha mye å gjøre, and thats true, men nå er det såppas store gjøremål som henge rover meg, at jeg ikke får ro i kroppen. Jeg sover dårlig fordi jeg ligger sene kvelder og tenker, jeg våkner ofte fordi barna våkner, og jeg klarer ikke legge meg i rett tid fordi det er så mye jeg skulle ha gjort. En ond sirkel. Man vil jo være med på alt?


<3

Jeg er livredd for at når hverdagen med jobb begynner, så mister jeg alt det jeg har hatt slik glede av i permisjonstiden, og kanskje derfor fyller dagene til randen.

Jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb og få kontroll, men jeg gruer meg til å se barna så lite. Jeg gleder meg til å bli sjef igjen, men gruer meg til å være den som tar med meg arbeidet hjem. Jeg gruer meg til å ikke stå opp med barna om morgenen eller kjøre dem i barnehagen, men gleder meg til at det er meg de venter på i vinduet når jeg kommer hjem. Jeg gruer meg til å ha mindre tid til venner, mindre tid til trening, mindre tid til hjemmekos, mindre tid til meg selv og mindre tid til alt det andre. Jeg gruer meg til den dagen Robin forteller at filip har tatt sitt første skritt uten at jeg var der, eller at han sier sitt første ord uten at jeg hører det. Jeg liker ikke tanken på at jeg kan bli en "stressmamma" som skal rekke over alt, men synes det er helt greit at Robin skal få lade batteriene i permisjon. Jeg derimot gleder meg til å komme hjem å få en god klem fra barna, eller at barna løper imot meg i barnehagen. Jeg gleder meg til å få middag når jeg kommer hjem av og til, og komme hjem til et "levende" hus. Jeg gleder meg til at noe av de hverdagslige husrutinene ikke lengre blir mitt ansvar (hint hint?!). 

Ups and Downs.. slik er det jo hele tiden. I dag er en fin, men siten dag. Formen er fin, men kroppen er trøtt.

P I P  - P I P  - time is up!

Dagens "gitte" bloggtid er ferdig,

og jeg har tenkt å gjøre meg FERDIG med bryllupsinvitasjonene. Ja, da snakker jeg om ferdig i som i å skrive dem.. ikke pynte..!

Thats another day!

De av dere som ikke har deltatt på ukens herlige giveaway fra WHEAT, kan delta HER. Har du ikke barn, kan du melde deg på for å gi den bort til noen du kjenner, eller tipse noen som kanskje kunne tenkt seg en VALGFRI JAKKE FRA WHEAT :)





9 kommentarer

Skrevet av iselinilsen den 12.04.2013 kl.21:28

AAA, FIN BLOGG

Skrevet av Mia den 12.04.2013 kl.21:41

<3

Det e itj nå godt å kjenn på følelsen av at alt hope sæ opp, å at man ikke strekke t som man sjøl vil og forvente av sæ sjøl.. Men du må itj glem at det e mang av oss som sjer opp t dæ og beundre dæ for alt du gjør og får t! Syns du e flink æ! :) Også må du husk at d e lov å spør om hjelp om d sku vær nå! <3

Skrevet av Rachel den 12.04.2013 kl.22:25

Mia: Åhh.. takk for det Mia <3 du e god du! Takk for det! :D :D

Skrevet av Katrin den 13.04.2013 kl.09:11

For et fint og ærlig innlegg, Rachel! :) Det er imponerende hvordan du får til alt, men husk at alt ikke må gjøres 100% hver gang, det er det bare ikke tid til :) Det er sunt å gi litt f i blandt, og å senke ambisjonsnivået på noen gjøremål! Ingen andre enn deg selv kommer til å dømme deg for det. Så nydelig Filip er forresten, jeg har veldig lyst til å hilse på neste gang jeg er i Trondheim :) Klem

Skrevet av Rachel den 13.04.2013 kl.13:09

Katrin: <3 Men det irriterer meg at jeg ikke rekker alt!!!! når kommer du hjem da! Lenge siden jeg har sett deg!!! vi kommer kanksje til oslo en uke i mai :D

Skrevet av Katrin den 13.04.2013 kl.14:40

Ja, det skjønner jeg veldig godt! Ja, det ble litt lenge mellom Trondheimsbesøkene mine denne gangen. Men jeg kommer 9.-12. mai (i forbindelse med Kristi Himmelfarts dag) :) Si fra hvis dere kommer til Oslo da, så må dere komme og se leiligheten vår :) Ha en fin helg videre, snuppa! :)

Skrevet av mary den 14.04.2013 kl.01:28

Hei, Rachel.

Du skriver jo bare om "tidsklemma" for tiden, der det virker som du tar det fullstendig vann over hodet. Tidsklemma er jo ikke et objektiv fenomen, men noe du har skapt selv med alt du har satt i gang på en og samme tid. Er bare redd for at du kommer til å angre deg om noen år når barna "plutselig" er blitt store, og du har rast avgårde gjennom årene med alle de livsviktige gjøremålene dine.

Skrevet av gunhild den 14.04.2013 kl.08:56

Hvor har du kjøpt de flotte skoene?:-)

Skrevet av Rachel den 14.04.2013 kl.13:00

mary: Ja, jeg er enig i at jeg har skrevet en del om det i det siste.. og det er litt dumt. Jeg jobber med saken, så jeg tror jeg har andre tider i møte. Jeg tror ikke barna føler på det slik jeg gjør. Jeg håper ihvertfall ikke det. Jeg setter jo de forran alt det andre :) Men jeg er fult enig i at det har vært et par syteinnlegg om tidsklemma, så jeg skal jobbe hardt for at dette er og blir det siste på en god stund!! :)