Et skritt tilbake, TO skritt frem - så i MÅL!

  • 11.06.2011
  • kl.13:20

Jeg satt pal hele dagen og ventet på at Lilja skulle bli sulten. Og det ble hun. Hun spiste som bare det, og da mener jeg melk fra puppen. Selv om det kom i retur i alle retninger, var det et skritt i riktig retning. Neste måltid ble det samme, og sykepleieren mente at hun var sterk nok til å spise selv resten av måltidene også, så hun tok ut slangen i nesen.

Sonden var borte, - en slange mindre



Det bør ikke gå lengre enn 3 - 4 timer mellom hun får mat, og da det var gått rundt noe slikt, begynte vi å vekke henne. Jeg satt klar med sprengfulle melkevogner, og prøvde alle triks for å vekke tornerose, men til ingen nytte. Etter over en time med alle luretriks for å få henne til å våkne, mente sykepleieren at hun måtte ha mat, og at de måtte legge ned en ny sonde.

Jeg ble så lei meg. Vi hadde jo gått fremover i dag. De kunne jo ikke mene at de bare skulle prøve i en time?? Jeg gråt. Triste tårer denne gangen. Jeg synes de ga opp for lett. . . Sonden ble lagt ned, og jeg hulket av skuffelse. Selv om hun var frisk, så følte jeg det veldig på kroppen når hun måtte få en slange ekstra, når det bare var timer siden det gikk andre veien.

Den stakkar sykepleieren som måtte trøste meg, prøvde alt hun kunne for å overbevise meg om at det så absolutt ikke var noe galt med meg, og at Lilja ikke kjente at det satte ned en ny sonde. Som plaster på såret mente hun at vi kanskje kunne få flytte inn på familiefløya i samme etg som intensiven, slik at når hun ble sulten neste gang ble det lettere for meg å komme med matfatet.

Jeg trakk litt på smilebåndet.. . . . . . .

Sykepleieren, ettbarnsmoren Lena, sa at hun hadde gode nyheter. Vi kunne få familierom + ha lilja på rommet for første gang alene. Det ville si at hun likevell fikk bort TO ledninger, til tross for at sonden måtte ned igjen. Alarmen på foten som målte puls + Glukose ble tatt bort, slik at nå hadde hun bare sonden i nesen + intravenøst på hånden som hun får antibiotika og vitaminer gjennom!.

Kvelden kom og vi rigget oss til på nytt rom. Lilja spiste måltidet etter sonden var satt ned på vanlig måte. Jeg satte av en halvtime før mat-tid til å vekke henne, slik at hun var våken nok til å få i seg det hun måtte. 42 ML melk må hun spiåse selv for å slippe å bruke sonden. Det klarte hun hele tre ganger i løpet av natten. Flinke jenta mi <3

En hel natt uten skriking og mat gjennom nesa. For en lettelse.


Etter to døgn på familierom, hadde ikke Lilja brukt sonden som de satte inn på nytt en eneste gang. Sykepleierene mente både jeg og Lilja hadde gjort en super jobb, og ble belønnet med å få dra hjem. VI SKULLE FÅ DRA HJEM!!!

Mandag 6.juni.2011, TERMINDATOEN MIN, kl 13.00 dro vi hjem

Det var nok en hormonell gråtkvalt Rachel som satte seg i bilen og vendte snuten hjemmover til hus og familieliv den dagen. Det var uvirkelig at vi endelig skulle få bli en normal småbarnsfamilie. Endelig!! Lilja var allerede over en uke, og 3270 gram da hun dro fra sykehuset. Med ny sjekk etter 3 dager, skal de følge med om hun klarerå legge på seg nå når vi er hjemme.

 

klar for turen hjem, og starten på livet <3









13 kommentarer

Skrevet av sonjameryemnielsen den 11.06.2011 kl.13:25

<3

Skrevet av kathrine den 11.06.2011 kl.14:47

fantastisk!

Skrevet av Nina den 11.06.2011 kl.15:54

Så flott!!!

Kos dere:)

Skrevet av Julia den 11.06.2011 kl.16:06

Så bra!!! Hun er nydelig.. jeg fikk tårer i øynene jeg nå. Er visst ikke bare du som er hormonell, hehe.

Skrevet av Mrs.PIN den 11.06.2011 kl.16:20

Å, velkommen hjem!!! :):)

Det er noe helt spesielt å reise fra sykehuset når man har vært der en stund! Jeg husker jeg synes det var litt trist også og jeg savner fortsatt tiden der innimellom..

MEN, det er selvsagt helt fantastisk å være hjemme også :)

Kos dere masse fremover!

Klem

Skrevet av EllenNielsen den 11.06.2011 kl.16:25

Utrolig deilig å lese at dere har det så bra og at dere har fått komme hjem!!:) Hurra! Så flinke dere er. Masse lykke til videre.

Skrevet av Kjersti den 11.06.2011 kl.22:00

Så bra dere endelig fikk komme hjem! Og ikke minst Fått kommet igang med amminga, sånn va d t mæ å når vi lå ne på intensiven, fikk f ikke amm! Den sonden irritert mæ grønn! Æ skjønne ikke koffor dem drøye d så leng når man uansett må bynn engang. Så æ skjønne frustrasjonen din! Kos deg med lille jenta, min e 6 uka Å har allerede vokse så MY!

Skrevet av mammawesterheim den 12.06.2011 kl.10:31

Gratulerer så masse Rachel :D!.. Dette må jo bare være helt fantastisk =)!

Skrevet av den 12.06.2011 kl.11:13

Grattis med den lille søte babyen <3

Skrevet av Karina Syltøy den 12.06.2011 kl.11:56

så skjønn hun er :-)

Skrevet av veronica den 12.06.2011 kl.13:12

sitter her med tårer i øynene jeg, bra at det går fremmover:) Masse lykke til:)

Skrevet av Anniken den 13.06.2011 kl.02:34

<3 så bra! Hun er kjempenydelig :)

Skrevet av Charlotte Toft den 15.06.2011 kl.15:11

herremin så deilig! :D Må innrømme jeg også har hatt en tåre i øyekroken..