Fredag morgen dro Fiola og jeg til Oslo for å besøke søsteren min @ronjahauan og kjæresten hennes, Adi. Jeg ble møtt med nystekte rundstykker og kakao, og slik fortsatte oppvartingen resten av helga. Jeg hadde bevist lagt igjen pcn hjemme, og skulle bare kose meg og slappe av. En skikkelig husmorferie, men med barn!
Vi fortsatte fredagen med 4 timers tur rundt om i Oslos gater, og avsluttet med et sett nye negler hver, etterfulgt av Taco og Senkveld.
Ronja eier leilighet i Oslo, og har pusset opp mye! Jeg elsker sofaen hennes, og den er veldig lik den jeg har bestilt til nyhuset!
Ronja hadde booket time hos @beautyhouse, slik at vi fikk ordnet neglene våre, og jeg ble sååå fornøyd. Jeg var litt vill i gjerningsøyeblikket, og gikk for en litt annen form på neglene enn det jeg har gjort tidligere. Ble så fornøyd! ! Og lillesnuppa oppførte seg eksemplarisk! ! Ronja har “stilettos” med bling.
Er du interessert i rabatt hos Beautyhouse i Oslo, følg med på bloggen de nærmeste dagene….!
Det var deilig å slappe av, og bare kose seg. Ronja tok seg av bleieskift, og lagde mat. Lørdag lagde hun hjemmelaget lasagne, og DEN skal jeg dele med dere når jeg får tak i oppskriften hennes. Fantastisk god, og ikke minst sunnere enn posepakker.
Det ble sannelig litt tid til et strikkeprosjekt som aaaldri blir ferdig…!!
Vi var ikke superheldig med været, så det ble noen ekstra timer innendørs, noe som var helt ok. Ronja følte for å skjemme bort storesøster, så på søndag tok hun meg med til Beautyhouse, igjen, for å legge vipper på meg. Det var nesten 9 måneder siden sist jeg hadde vipper, så det var deilig å få de på igjen. Følte meg fresh med en gang. Dere kan få se før og etter bilder senere 😀
@rachelhauan Så fornøyd!!
Mandag morgen ble det en trilletur på meg og Fiola, før vi satte kursen mot Trondheim.
Det var ei deilig og avslappende helg, med mye egenpleie !!
Jeg har tidligere skrevet om at det er det uforutsigbare som er vanskeligste med å ha flere barn, og at tiden ikke alltid er min venn. Tiden kan man ikke gjøre så mye med, men man kan prøve å gjøre ting enklere, og en av de tingene jeg føler hjelper meg, er å ha investert i bilstolpose til Fiola. Med Lilja og Filip så hadde jeg ikke det, og for Lilja sin del som er født i mai, så var det ikke like etterlengtet som det var da Filip ar baby. Med tanke på at det er jeg som henter og leverer i barnehagen synes jeg mye av tiden min går med på å kle på og ordne barna, og synes det er litt vemodig å måtte vekke Fiola bare fordi resten av bøttebaletten skal rekke å komme seg i bhg innen de skal på tur eller til frokost, eller skal hentes. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å kjøpe meg en bilstolpose, slik at jeg kunne legge Fiola over i denne rett før vi gikk til bilen, og at hun forhåpentligvis kunne sove seg gjennom barnehagelevering /henting, og at hennes dag nødvendigvis ikke behøvde å bli avbrutt av mine påfunn.
Valget falt på en suuperfin og varm pose fra Nordlys, som også kan brukes som vognpose, eller underlag. Og bare på denne første uken, har vi brukt posen så mye! Nå som kulda har kommet til trøndelag, er det deilig å slippe å ha på masse med klær hver gang man skal ut en tur. Jeg har kun hatt på henne body og strømpebukse, eller en tynn drakt i posen. Den er såppas varm at barna ikke behøver noe mer, og det virker som hun storkoser seg i den.
Posen finnes i flere varianter, og vi har den minste som er beregnet for bilstol, men som også kan brukes i vognen. Vi har brukt den begge plasser, og det går fint å flytte den fra bilstolen og rett over i vogna mens babyen sover. Det er superlett å få gjennom selene, og ingen muligheter til å gjøre feil 😛 Den kan også brettes helt ut, og brukes som et underlag. Perfekt om man feks er på tur, og vil at barnet ikke skal ligge direkte på bakken om det vil røre litt på seg. Disse finnes også i kort skinn, for den som ikke liker at det er så mye “hår”. Vi er ihvertfall veldig fornøyd med vår pose, og kan varmt anbefale denne videre. Spesielt til årstiden vi nå er inn i, og ikke minst vinter og kald vår!
Det å bygge hus med tre små barn er kanskje ikke helt til å anbefale, spesielt i innspurten før innflytting. . Selv om vi har god hjelp av foreldrene mine som bor i samme hus som oss, er det ting som må gjøres innen gitte frister, og som til tider kan være utfordrende å få tid til. Her om dagen måtte vi gjøre arbeid til lek, og monterte skuffer ute! Lilja er lik mammsen, og ELSKER ikeaflatpakker. Ja, en ganske så merkelig ting å like, men der er jeg altså litt sær og spesiell. .
Man skulle kanskje tro at det var Filip som var den mest ivrige når det kom til skruer og spiker, men neida. Her troner storesøster på førsteplass, og elsker å være med på ikeamonteringen. Hun kaller seg selv for “skrumester Lilja”, og er meget stolt over den tittelen. Filip liker seg også godt i “dette miljøet” så lenge han får holde på med skrumaskina, eller late som han kjører bil 😛
Her monteres det skuffer i lange baner! !
Og sannelig så ble vi ferdige med gjøremålene våre før fristen gikk ut, selv med tre barn!
1. september hadde entreprenøren vår holdt på i ett kalenderår med #Villarachel, og vi hadde store forhåpninger om å komme oss inn kort tid etter det. Med tiden har vi måttet smøre oss med tålmodighet, og svelget noen kameler. Den som venter på noe godt…….
I og med at vi har flyttet tilbake til der jeg ha vost opp,og barna fortsatt går i barnehage der vi bodde før, kjenner vi ikke så mange barn her enda. Det hadde nok vært lurt å bytte til et barnehage nærmere, med tanke på skole og knytte vennskap, men vi er såppas fornøyd med de der vi er, så har valgt å fortsette der. Derfor er det ekstra viktig for oss å rusle rundt i nabolaget for å se hva og hvem som skjuler seg der. Vi har allerede truffet mange, og håper det blir flere med tiden.
Her om dagen gikk jeg og kidsa en liten runde før det ble mørkt, og søkende etter mennesker som vi var, møtte vi på flere som hadde planleggingsdag og som følte for å aktivisere barna litt ekstra før leggetid. .
Denne høstdagen har barna på seg vinterdresser fra Minymo, et nytt merke for oss. Selvom det forhåpentligvis er lenge til snøen setter spor, var dressene såppas lette at de fungerte fint med bare et tynt lag klær under. De var praktiske og fine for barna, og vi er foreløbig veldig fornøyde. Dressen har en vannsøyle på 8000, og er vann og vindtett. De kommer i størrelser fra 80 – 128 og koster mellom 800-1000kr. De kan kjøpes hos pippilure.no eller Barnebutikken Lykkeliten.
Vi fant oss en liten skog med hengedisse og balansestokker. Det var stas!
Vi vulgte Sonja og Celina et lite stykke bort i gata. Filip og Celina er født med 8 dagers mellomrom, og Celina er født på Filips termindato!
Denne helga feirer barnebutikken barnogbaby.no 2,5 år, og ønsker å takke sine kunder som har gjort det mulig å vokse som de har gjort, ved å gi 25 % på HELE nettbutikken.Nettbutikken fører merker som blant annet Lillelam, Memini, Mole Little Norway, Wheat, Stonz, Twins, Tiljamid, mfl.. Fra og med lørdag kl 16 til søndag 13 oktober kl 23.59 kan du bruke kodeord HURRA, og få 25% på ALT i nettbutikken….!(koden gjelder ikke samtidig med andre rabattkoder).
Kodeord: HURRA
Her er det mulighet til å kapre noen godsaker til rabatterte priser, og kanskje allerede nå sikre seg noen julegaver?? 25 % utgjør faktisk en god del ! ! NB: tiludet er tidsbestemt og varer kun ut søndag 12 okt kl 23.59, så vær rask! !
Barna er veldig glade i polarbrød, og pleier å få det i matpakken på fredager. Det er flere uker siden at jeg kjøpte inn slik at vi kunne prøve å lage dem selv, men det har liksom ikke blitt tid til det. I går prøvde vi oss på å lage polarbrød fra trinesmatblogg, og de ble fantastisk gode!
Vi gjorde det til en aktivitet, og barna synes det var veldig morsomt å hjelpe til. Det ble polarbrød i alle fasonger, og falt i smak for både store og små.
Det du trenger til ca 24 polarbrød
150 g havregryn, finmalt
500 g fullkornshvetemel (eller annet finmalt grovt mel)
Bland ingrediensene og elt til en jevn og smidig deig. Den skal ikke være for komapkt. Originaloppskriften maler havregrynen, men jeg brukte vanlig havregryn, og det funket fint. La deigen heve i ca 1 time. Deretter er det to måter å lage polarbrødene. Alternativ 1 er å kjevle deigen og deretter stikke ut polarbrød i ønsket form. Vi brukte hjerter, sommerfugler og rundinger. Her kan du bruke en skål som utstikker for å få litt størrelse på brødet. Alternativ 2 er å dele deigen i 24 deler, rulle til “boller” og deretter kjevle ut. felles er at de skal være rundt 1/2 cm tykke.
Prikk brødene med spisepinner eller lignende, og la dem etterheve i 10-15 minutter. Stekes midt i ovnen ved 225 grader (over- og undervarme) i 9-10 minutter, eller til brødene er gyldne under og ellers er gjennomstekte. Avkjøles på rist og under et klede, slik at de holder seg myke.
Vi dobblet oppskriften, og det var lurt! Vi spiste nok halvparten før vi rakk å fryse dem ned. . og i dag tidlig tok vi sannelig opp noen av de vi frøs ned i går.. De trenger max 2 minutter i oppvarmeet ovn når de er frosne. PERFEKT å ha i fryseren til dager man har glemt brød eller ønsker noe litt ekstra i matpakken. Dette er absolutt en oppskrift vi kommer til å bruke flere ganger! Supergod!
Vi stiller nok likt som mange andre barnefamilier denne uka, og må aktivisere barnehagebarna våre selv. Med hele to planleggingsdager på tampen av uka, i tillegg til jobbhelg for Robin, får jeg virkelig prøvd meg i tilværelsen som trebarnsmamma. Jeg gruleder meg, men tror og håper at dette skal gå sånn ca smertefritt. Med aktiiteter til barna og tålmodighet i lange baner, er jeg overbevist om at vi alle kommer helberget ut av denne uka også..!
Vi startet dagen rolig, og fikk etterhvert besøk av Sonja & Celina. Vi prøvde oss på å lage polarbrød, noe som ble en suksess for både store og små…!
…..alle batteridrevne leker ble utprøvd, og testet av alle tre i tur og orden…!!
De var ivrige på deigspising og stikke ut polarbrød i ulike former og fasonger..
Det er ca ett år siden Lilja sluttet med smukk, og nå var det Filips tur til å besøke det berømte smukketrollet. Han ble 2 år 27 august, og har delvis sluttet med smukk siden tidlig i sommer. Han har kun fått bruke den når han skal sove eller er lei seg,men i den siste tiden har vi sett at smukkebruken har formet tannstillingen hans. Lilja sluttet da hun var på samme alder, og hennes tenner begynner først å gå seg til nå.Nå er ikke tannstillingen eneste årsak til at vi valgte å prøve å få han til å slutte, men det virket som at han var klar for å bli skikkelig storgutt nå som han hadde blitt storebror.
Vi samlet alle smukkene vi fant, og knøt dem med hyssing og lagde en stor “klase” med smukker. Denne har hengt i gangen i noen uker, og først i helgen ble det tur til Trondheims berømte tusseløype, der flere barn har gitt bort smukkene sine til trollene. Tusseløypa er en liten avstikekrsti som har blitt lagt opp for barna. Her er trærne dekorert med trollansikt, og ved løypas ende er det en koselig rasteplass hvor man kan tenne bål og leke seg. Smukketrollet har også fått sitt eget hus hvor barna kan legge ifra seg smukkene, selv om noen også velger å henge dem rundt i trærne.
Fremgangsmåten på Filips smukkeslutt var i grunn smertefri. Vi spurte om han ville slutte emd smukken, og han svarte JA. Da kvelden kom, spurte han om smukken, og vi spurte på nytt om han ikke ville slutte. Da var selvfølgelig svaret nei, og han fikk ha smukken. I de neste dagene begynte vi å forberede han på at vi skulle besøke smukektrollet, og at han kanskje ville bli med og gi ifra seg sine smukker. Etter noen dager spurte vi på nytt, og svaret var ja. Da benyttet vi sjansen til å gjøre noe mer ut av det, så vi fikk barna til ås amle sammen alle smukkene, slika t vi kunne feste tråd på dem. Før vi skulle til tusseløypa hengte vi smukkene slik at han kunne se dem da han la seg. Da kvelden kom, og han spurte om smukkene sine, pekte vi bare på klasen med smukker, og forklarte at de skulle vi gi til trollet. Han sutret i noen minutter, før smukken var glemt og han sovnet. Slik gjorde vi i tre kvelder, før smukken ikke var et tema før soving, og han var klar for å gi dem helt ifra seg.
Storgutten vår! ! Klar til å gi ifra seg smukkene sine!!
Lilja gledet seg også til å besøke smukkene sine, og forklarte stolt til lillebror at hun også hadde gitt ifra seg smukkene sine da hun var liten.
En superkonsentrert Filip putter smukkene sine inn i smukketrollet….
Litt lek hører med på en så fin høstdag! !
Det var vår første skogsutflukt som en storfamilie på 5 + hunden vår Casper, og turen gikk bedre en forventet. Ungene gikk selv hele turen, og vi hadde en trivelig tone hele dagen. Det ble null krangling og heller det motsatte. Det varmer å se de største kidsa holde hender og hjelpe hverandre oppover bakkene. Jeg blir enda mer forelsket av kjekkasen i midten når han går å koser på Fiola som sitter så trygt og godt i bæresela, og det gjør godt for kropp å sjel å gjøre noe annet enn bare å skru flatpakker og tenke husbygging!
Seigmannstopp!
En trestokk kan brukes til så mangt, og Lilja kommanderte at vi skulle synge hjulene på bussen UTEN stemme 😛
Vi hadde en super familietur i skogen med deilig vær, seigmenn og glade barn. HER kan du lese innlegget jeg skrev da Lilja sluttet med smukk.
Det er fem uker siden vi ble en familie på fem, og skulle venne oss til tilværelsen som trebarnsforeldre. Spørsmålene var mange, og vi var spente på hvordan hverdagen kom til å bli. Hvordan ville denne lille jenta prege livene våre, og hvilke endringer måtte gjøres? Hvordan ville storesøskenene reagere på lillesøster, og hvordan ville de fylle rollene de hadde fått? Hva var riktig måte å gå frem på når man skulle sette grenser som omhandlet babyen, og hvordan skulle vi få disse nye handlingene til å bli positive. Jeg som mamma bekymret meg over det å skulle porsjonere meg ut på tre barn som alle trengte mammakos og oppmerksomhet, spesielt i tiden rett etter fødselen. Vi tenkte på hvordan vi ikke skulle gjøre forskjell, og hvordan hverdagen til Lilja og Filip kunne fortsette på best mulig måte som før, selv om vi hadde økt i antall. Hvordan kom de til å reagere på at lillesøster ikke skulle i barnehagen, og hva kom de til å si når hun krevde mat akkurat når man kanskje holdt på med noe annet. Hvordan ville de oppleve at lillesøster fikk mye oppmerksomhet, og at det hele tiden ble snakket om henne? – Spørsmålene var mange!
Etter som ukene har gått, og vi har etablert rutiner og lært oss å kjenne den lille jenta vår, er det en ting som er helt sikkert, og det er at vi er heldige som har tre herlige sunne og friske unger. Vi har erfart at man som foreldre egentlig burde hatt innebygde blekksprutarmer og null behov for søvn, og at tid (…som allerede var en mangelvare),, fortsatt ikke vokser på trær. .
…men selv om vi har økt i antall, og hverdagen har blitt en smule annerledes, så føler vi at vi har klart denne overgangen greit. Barna ser på Fiola som lillesøster, og som “noe” som ikke skal “leveres tilbake”. De har skjønt at hun er en del av familien, og at magen er borte (..og nå lurer de på hvem som skal bo i magen neste gang..?!?!ehhm!). Jeg blir rørt bare jeg tenker på hvor flinke og gode de har vært med henne helt siden første dagen de møtte henne. De ble plutselig veldig store begge to, og rollen som storesøster og storebror fylles godt. Filip, som er tøfferen enn toget for tiden, lærer sakte men sikkert hva det vil si å være forsiktig, og at babyer ikke har legoklosser i munnen, mens Lilja tar dobbelstoresøster rollen svært alvorlig. Hun er til tider værre enn besteforeldre generelt som har en tendens til å mene at babyer er sultne bare de gråter en skvett.. Selv om hun har lagt seg, og Fiola gråter litt før jeg rekker å gi henne mat, roper hun fra rommet sitt “Mammaaaaaa Fiola e sulten!!!” ..og om jeg fortsatt ikke rekker å ta henne innen de første 5 sekundene og gråtingen fortsetter, roper hun på nytt “MAMMA, no e hu sulten. Du må gi hu mat no!!”… Så jada, jeg har da folk rundt meg som passer på at jeg rekker å gi ungen mat i en hektisk hverdag..!
…og for å si litt om vår nye skatt, Fiola Sofie, så har vi vært veldig heldige. Hun er som babyer flest, og har foreløbig en rutine som innebærer kosing, soving, mat og bleieskifting. Hun spiser fr 1 -3 ganger om natta, og jeg er som regel akkurat ferdig med siste “nattemåltid” i det Lilja våkner, og vi starter dagen. Vi har sånn ca klart å lage oss rutiner på morgenen, men fortsatt tar ting tid. Jeg prøver å ikke stresse så mye før dagen setter i gang for godt, og synes det er litt koselig å sitte i nattisen i sofaen og se barnetv med kidsa de dagene vi ikke MÅ være noen plass til et gitt tidspunkt.Utfordringen jeg kjenner mest på foreløbig er at jeg ikke klarer å forutse humør, dagsform og tidsforbruk. Selv om planen går etter planen, er det uforutsigbare ting som oppstår, som feks at to av to bleiebarn må skiftes på i det vi er klare for å gå ut døra, noe som fører til at de lekene vi ryddet bare sekunder siden, blir rotet utover mens jeg skifter på bleiebarn nr 1. . så bruker jeg tid og energi på å få dem til å rydde opp igjen, og lose dem ut døra en gang til. . og på veien til bilen kan dagsformen som i grunn var på topp, ha forandret seg til det motsatte pga en skorpe på brødskiva uten pålegg eller feil farge på matboksen, noe som fører til en skrikekor som vekker lillesøster i bilstolen, som akkurat har sovnet. Og når vi ført har kommet frem til bilen, så er de faste plassene ikke faste lengre, og den ene vil ikke sitte der den alltid sitter, og mammsen settes på en tålmodighetsprøve. , Heldigvis så er ikke alle morgener av denne typen, og det går veldig greit! !
Med bygging av hus samtidig som man har tre små barn og skal holde kustus på de på jobb, har jeg mer enn nok å fylle permisjonstiden med. Med amming på dørstokken, og x antall ganger på ikea i uken, blir det nok en “oppvekst på farten” på denne lille frøkna også. Selv om barna er vant til et høyt tempo fra de var små, er det inn i mellom tøft å være bare 3 år, og det å sovne mens man har på skoene er ingen uvanlighet.. <3 i tillegg til det andre vi sysler med i døgnet, har Lilja begynt på turn..
Selv om spørsmålene var mange da vi plutselig hadde tre barn, har overgangen vært naturlig og fin. Jeg føler at morgenen er litt mer hektisk, dagtid er hva jeg gjør det til, ettermiddagene er som før med en smule mer action, barnas leggetid er som før, kveldene er som før – bare med en søt liten baby i armkroken eller på brystet, og nettene er litt kortere og mer oppstykket enn tidligere. . . alt i alt er det ikke så store forskjeller fra før, ENDA!
…det var en liten oppdatering fra oss! ..og jeg beklager at det har blitt mye “info innlegg” i det siste..!
