Det går lengre og lengre mellom hvert innlegg, og det blir vanskeligere for hver gang å komme med noe som jeg tror dere ønsker å lese om. Fra jeg begynte å blogge for snart 12 år siden, har det skjedd mye. Ikke bare på hjemmebane, men også i blogg verdenen. Da jeg begynte å blogge om graviditeten med Lilja, om tilværelsen som trøblete førstegangsmamma, og videre som både to, tre og firebarnsmamma, var det ikke mange mammabloggere der ute, og jeg følte jeg hadde noe å komme med, og være til inspirasjon og kanskje til og med trøst for noen. Jeg følte flere kunne kjenne seg igjen i min hverdag, og kunne søke en aksept gjennom bloggen. Nå er tiden forandret. Blogging har mer og mer blitt en arena for å vise status, gjennom bilder og produkter, og jeg skal være ærlig å si at jeg også har blitt revet med av det. Plutselig følte jeg at bildene mine ikke var gode nok, eller at teksten jeg skrev ikke ble bra nok. Ikke informativ eller inspirerende nok liksom. 
Fra å skrive om hverdagslivet som småbarnsmamma, og la det være greit med det, føler jeg at suget etter å måtte komme med noe nytt og inspirerende, har blitt så stort, at det suger all skrivelyst ut av meg, og jeg får liksom aldri skrevet ned tankene jeg egentlig satte meg ned for å skrive. Plutselig følte jeg at jeg ikke kunne ta bilder uten å ha “det rette antrekket på barna”, eller ha en god nok tekst, og at det å skulle skrive et innlegg ble noe jeg måtte gjøre, og ikke noe jeg ville gjøre. Det ble til slutt et ork.
Men jeg savner det. Jeg savner å ha min egne lille digitale dagbok, som du kan lese om det interesserer deg. Jeg savner å kunne se tilbake på hvor kreativ jeg egentlig har vært med barna, og hvor mye gøy vi har gjort opp igjennom tiden. Jeg kjenner at jeg savner å kunne sette meg ned å skrive tekster som kanskje for mange ikke har noen mening, men som får resten av min hverdag eller morgendagen til å bli litt bedre. Jeg liker å kunne dele opp og nedturer, og at min hektiske hverdag med min familie kan være til inspirasjon for noen. Jeg savner å skrive tekster som beskriver livet som firebarnsmamma.
Så kanskje er vi tilbake, sterkere enn før? …time will show!
R.
Fortsett å skriv =) Det er de små hverdagsting som er det magiske i livet…
Klart at det er litt sånn at man av og til føler at man havner litt bakpå hvis du skjønner. Jeg har flere ganger hatt mye av de same følelsene. Lykke til videre
Jeg har fulgt bloggen din siden du var gravid med Lilja, da jeg selv ventet mitt første barn. Har vært gøy å følge deg. De små tingene i hverdagen kan ofte være like interessant å lese om, som de store tingene. Skjønner at det ikke alltid er like lett å komme på noe å skrive om, men jeg håper du fortsetter å skrive 🙂 Lykke til!
Takk 🙂
Jeg har lest bloggen din siden de to eldste dine var små, og synes du skriver veldig godt og interessant.
Spesielt det du la ut før som skulle i et blad el avis eller noe…. Skildringer fra hverdagen 😊
Titter fortsatt innom og ser om du skriver noe nytt en gang i blant. Når det er det blir jeg glad 😊