Det har vært noen fantastiske dager i Trondheim de siste ukene, og høsten har sannelig vist seg fra sitt beste! Det er heller ingen problem med planleggingsdager i barnehagen når man kan være ute hele dagen. Vi har pakket sekken, og gått på tur med gode venner i nå fem dager på rad. Barna elsker det, og samvittigheten min er ihvertfall på topp for tiden..!
Med pølser, kakao, pinnebrød og bestikkelser i sekken har vi gått både lengre enn langt, og ungene har fått ta og føle på følelsesspekteret vi har i oss. Lengden mellom topp og bunn er ikke altid like enkel å skjønne seg på, men det er lsike dager vi utfordrer hverandre, på godt og vondt, og de gode minnene skapes. Det som kanksje ikke var så morsomt akkurat der og da, er i etterkant en prestasjon og noe man kan skryte over. Feks er det strekninger som for noen virker uendelig lange, som i ettertid blir til “æ bare sprang bortover og opp baken, like fort som supermann, faktisk !”.. Ordene sies selvfølgelig med en voldsom innlevelse, samtidig som at øynene følger med om du hører hva som blir sagt. I det man svarer, og kanskje kommer med et kompliment som feks “Så flink du e da! Jasså, så du e såppas rask du ja. Dæh, det hadd æ ikke trudd”, er det to strenge barnehender som settes i hofta, og man får raskt svar tilbake “Æ e no faktisk fire år da..!”.. Ahh…Love this moments <3
Tur inn til Elgseterhytta med Zelia, Alicia og Olivia
