Er det bare meg??

Kjøleskapsdøra blir åpnet for n`te gang, og hånda strekkes mot den iskalde smashposen som ble kjøpt for bare noen timer siden. Bare EN til kan da ikke skade?  Posen begynner å bli halvfull. Jeg har for lengst hoppet i joggeklærne, for at ikke samvittigheten skal føles på bukselinningen. Akk ja, det er jo snart mandag. På mandager er det jo ny start. Alltid ny start. Jeg begynner å tenke på å bli sunn, skjerpe meg, og endre kostholdet. Det varer i noen minutter, kanskje til og med en time, før søt suget tar meg igjen, og jeg atter en gang har sneket meg bort til kjøleskapet. Det er jo helg! Det er jo lov?

Jeg trekker inn magen for å se «hvordan jeg egentlig kan se ut». Æsj, i hvert fall ikke sånn. Bare nesten.

Been there done that!

Men noen muskler og litt oppstramming hadde i grunn ikke skadet.

Jeg går bort i kjøleskapet for å se om vi har noe godt.. Lørdagskvelden er ikke helt den samme uten noe ekstra. Spesielt når man så absolutt ikke er på noen form for diett eller matregime å forholde seg til. Jeg er ingen slanker, men jeg har så absolutt vært bort i mye rart opp gjennom årene.

Tiden og kostholdet før bryllupet var nøye planlagt, og målene ble nådd med god margin. I tiden etter har jeg i grunn unnet meg det jeg har hatt lyst på, og selvfølelsen blir jo deretter. Altså, jeg er ingen boms, men jeg er absolutt for et måteholdent kosthold. Vanlig mat, helst med mye proteiner, og trening! ..og trening er et sjeldent ord for tiden! Jeg begynner å drømme. Drømme om det kanskje mange andre drømmer om. Være fornøyd. Selv om man ikke er direkte misfornøyd, så er man ofte ikke helt fornøyd. Noe kan forbedres, og hos noen mer enn andre. Jeg tenker på alderen min. Gud, jeg nærmer meg 30. Tiden flyr avgårde, og tendensen til å tenke “neste uke, neste mandag” begynner å virke håpløs. Er det ikke NÅ vi skal leve? I “nuet”, liksom?

Jeg blir mer og mer irritert på meg selv desto lengre ut i dette innlegget jeg kommer. Desto lenre tid jeg bruker på å få ned tankene mine på papiret, innser jeg at det er kun en ting å gjøre. Ja, for ikke å nevne at jo lengre tid det tar fra jeg begynner å skrive, til det er publisert, jo mer rart blir alt jeg har skrevet. Dele slike tanker med hvem som helst? Akk.. jeg tror igrunn det er mange som sitter med de samme.  De samme tankene og ordene som jeg sier hver mandag, “denne gangen, NÅ skal jeg begynne”. Fornøyd eller ikke fornøyd. Det er ikke det jeg skal frem til her. Det er kun en tanke, som kanksje kommer oftere i perioder enn andre.  Jeg drømmer ofte om å være noen andre. Kanskje ikke for alltid, men for en periode, eller bare en dag. . jeg kan godt innrømme at jeg til tider en ganske så misunnelig på flere sjeler der ute. Misunnelig og sjalu i den forstand at det er positivt. Det er mange jeg ser opp til, som jeg så gjerne skulle lært mer av.

… kjøleskapsdøra går opp igjen. Pepsi Max. Det er min redning. Ihvertfall for i dag.

 

Rachel

PS: Husk å bli med i konkurransen min om å VINNE GAVEKORT (2 X 700KR) FRA KAPPAHL.

 

 

VINN gavekort på 1400 kr fra KAPPAHL !

Det er lenge siden det har vært noen konkurranse her på bloggen, så her kommer en for alle.

Nå kan du vinne gavekort fra KAPPAHL til en verdi av 1400 kr.

Jeg deler ut 2 x 700kr gavekort

Alt du trenger å gjøre er å:

* Dele et av bildene under (print screen) på Instagram, og tagge meg @rachelhauan + #mammarachel #konkurranse

ELLER

* LIKE siden min på facebook –> HER

NB: HUSK å skrive mailadressen din og hvor du deltar, som en kommentar i dette innlegget.

Gavekortet kan brukes på alle klær hos din nærmeste kappahl butikk!

Supersøte tøfler gjør antrekket til de små. Til bare 79.90 er det så absolutt en overkommelig pris for å friske opp antrekket.

Filip har fått seg et par brune tøfler/sko, og de er knallfine!!

MiniBoy favoritter. Det er SÅÅ mye stilig til gutter…!

Det er ikke mange ukene siden jeg kjøpte en hel haug av salgsklær. Blant annet denne mingrønne buksa med knallrosa belte, og rosa tskorte + mye mye mer!

Supersøte jenteklær i både duse og knall farger!

….og litt til de større jentene – som jeg pleier å kjøpe fra selv!

Det kommer et eget innelgg om Kappahls damemote, så stay tuned!

HUSK at Kappahl har 3 for 2 på alel barneklær frem til LØRDAG 79september


KONKURRANSEN gjelder ikke bare de som ønsker barneklær, men er for ALLE 🙂

AVSLUTTES: 15. september

 

 

 

Kjære Ronja, takk for alt.

I et tidligere innlegg skrev jeg om forloverens rolle, og hvilke oppgaver jeg hadde tildelt min forlover, og hvilke oppgaver Robin hadde tildelt sin forlover. . For de som ikke vet det, var det søsteren min, Ronja, som var forloveren min, mens kompisen til Robin, Stephan, var hans. Begge utfylte rollene helt supert, og dagen hadde ikke blitt den samme uten dem.Og det skal sies, at begge hadde gjort forarbeidet, og satt seg inn i hva som var deres oppgaver og ikke.

Fra tidlig morgen på bryllupsdagen var Ronja på plass for å ordne brudesminken. Vi hadde testet ut produktene tidligere, så makeupen ble plankekjøring for hennes del. Enn å være så heldig å ha en egen makeupartist il stede under hele bryllupsdagen da..!  I tillegg til å troppe opp på døra med champagne på morgenkvisten, kom hun med en kurv full av godsaker som skulle “redde meg” utover dagen. Ja, fordi, jeg har en tendens til å bli småsur om jeg ikke får i meg nok mat, så hun hadde utstyrt meg med småsnacks som jeg kunne spise + flere flasker pepsi max! Gjennomtenkt! Fotografene fra Titt Melhuus fulgte oss fra mrogen til kveld, og her er noen bilder av meg og min forlover.


Tips om du er forlover: lag en kurv med noe bruden synes er godt, og som får opp energien! Kjempesmart, og ikke minst koselig.

Alle bildene er tatt av fotografene fra Titt Melhuus som fulgte oss hele dagen, men NOEN egne bilder må man jo ta!

Ronja er størst på Instagram!  (følg henne på ronjahauan, og meg på rachelhauan)


Siste finish før kjolen skal på…


Sisterlove <3


Etter noen timer med hår og sminke, følte jeg meg smashing, og var klar for å ta mannen i mitt liv med storm. .Ronja sørget for at undertøyet lå riktig, og at jeg kom meg helberget i kjolen uten sminkeflekker og feiltråkk. Hun var den første til å beundre meg, og fortelle meg hvor fin jeg var, og den første til å tørke en tåre i øyekroken. Jeg følte meg som nummer 1 og helt perfekt, takket være henne.

 
Det å komme seg opp i kjolen var ikke bare bare, og det ble sannelig noen latterkuler der.. . . .

Jeg hadde blitt bedt om å skrive ned noen ord om Ronja, slik at toastmasteren hadde noe å bygg opp under når hun skulle holde tale. Jeg begynte min beskrivelse med å si at “vi har vokst opp som hund og katt, og aldri vært spesielt gode venner”. Ronja innledet talen sin med å si ” “Rachel som min søster, var du ikke alltid grei.. Nånn gang va du faktisk ganske så trasig og lei”. videre sa hun ” Det ble en del krangel, og at du valgt mæ som forlover, skull bare mangel”. Og mot alle odds, ble vi plutselig venner. I en voksnere utgave fant vi tilbake til hverandre, og klarte å verdsette det båndet vi har som søstre, og har skapt et unikt vennskap de siste årene. 

Som storesøster ble jeg rørt av å høre lillesøster si så flotte ord om meg som hun gjorde i talen sin. Hun hadde skrevet et rim som tok for seg vårt forhold, hennes forhold til robin, og mitt og robins forhold på en humoristisk og fin måte. Det kom ikke som noen overraskelse at hun var superflink “i rollen sin”, da hun er ei jente som må gjennomføre med glans. Hun er flink i det hun gjør, og det å være forlover var heller ingen unntak. Det kom kanseje ikke frem på selve bryllupsdagen at jeg satte utrolig stor pris på det hun gjorde og hadde gjort i forkant av bryllupet, men etter at jeg fikk summet meg litt og tenkt tilbake på dagen, så føler jeg at jeg glemte å takke henne sånn skikkelig. Jeg hadde igrunn glemt å si bra jobba, og ikke minst, well done!

Så Ronja; takk for et fantastisk utdrikkningslag med et super opplegg. Takk for all støtten i tiden før bryllupet med diverse valg og bestemmelser. Takk for at du hele tiden backet meg opp, og takk for at du til tider bet tennene sammen og lot meg ha rett. Takk for at du så det positive i situasjonene hvor jeg var på kanten til sammenbrudd av fortvilelse, og takk for at du pushet meg til å gjøre ting jeg ellers ikke ville gjort. Takk for all hjelp i uken før den store dagen, og ikke minst takk for at du var med å gjorde dagen vår helt perfekt og fikk meg til å føle meg slik jeg gjorde.  Takk for at du ville dele denne dagen med meg.

 

Tusen takk for at du ville være forloveren min <3

YOU ARE THE BEST!


Filip Valentin tipser om LilleLam

Sjarmisen min skal få lov til å pryde en hel dag alene på bloggen. Det er jo ikke akkurat hverdagskost at minstemann er linselusa!

Her i Trondheim har høsten kommet for fult, og det er ull og varme klær som gjelder.

Jeg har funnet frem en ulldress fra lillelam til Filip, og den er bare såååå fin!!

Jeg kjøpte min i fjor, på salg! – ELSKER ull på slag!

Et generelt tips er Lille Lam produktene.

De er supermyke, og varme. De er pene å se på, og er plagg som definitivt går under kategorien ” i arv”. Jeg har ved flere anledninger kjøpt produkter fra Lille Lam i gaver til mine venners barn, fordi jeg vet det er plagg de fleste setter pris på å få, og plagg som stort sett alle liker. Både som barselsgave, fødselsgave, bursdagsgave eller bare “fordi man vil kjøpe noe fint” gave, så er Lille Lam helt topp! ! – og fiiint!


Ps: innlegget er IKKE sponset, kun et tips 🙂

Strålende fornøyd med å få bli med på tur. Han elsker å sitte i vogna, og ha oversikt over det som skjer.

Diverse utvalgte klær fra Lille Lam kan kjøpes hos lillemartine.no

. . . . og noen ganger MÅ det bli litt emr shopping til filip også. Det er så mye mer stas å kjøpe klær nå når han begynner å røre seg litt mer, og klarer å stå selv!

Jeg DIGGER dongribukser på småttiser, og den var jo superkul med seler!!


. . .og litt shopping på til! Klær fra //hm, og sko fra //Kappahl//ps: sko/tøflene koster bare 79 kr!! 

 

 

Søndag og FAMILIETID!

Det var stille i huset, og jeg følte meg overraskende våken. Det var ingen som var våkne. Hvordan kunne det ha seg? Det var søndag, og ikke en lyd i den lille leiligheten. Et vagt minne om nattens rabalder gled innover hukommelsen, og det skulle i grunn bare manle at de sov noen minutter ekstra. . Jeg rakk å nyte hele 5 minutters stillhet, før de våknet i tur og orden, og morgenen var fulkommen. Med snørrete neser, halvtrøtte øyne og kjælne kropper, kom de seg opp i senga alle mann, og mammsen fikk sin dose kos før vi tok fatt på den nye dagen. Det var søndag, og familiedag sto for tur.

Det tok ikke lange stunden før barna var sultne, og brødskivene ble smurt i en fei, og melkeglasset ble fylt og tømt. Dagens store spørsmål fra Lilja var om NÅR skulle vi ut? Det var ikke noe å vente med, så vi kledde på oss, og trillet en tur til et vann like ved oss. Her kastet vi uendelige mengder småstein i vannet, tittet på bekken, fossen, vannet, dammen og regnet.., og besøkte skogen.. . Vi spiste nesten en hel pakke med kjeks, tok av og på luer og jakker, vinket til endene, så på ting i vannet og svarte på de samme spørsmålene fra liljasnupp utallige ganger. . hver alder har sin sjarm, ikke sant?

Pappsen og Lilja kaster stener i vannet…


“Mamma, no e vi inni skogen… mamma se da, inni skogen. Trolle bor her. Kom da mamma!!”

ENDELIG begynner lillebror å bli så stor at han kan være med på leken!!

Etter en finfin søndagstur i deilig vær, ble det rydding på tomta.

I morgen, mandag, er det klart for å fylle masse langs husveggen, og lage bakkenivå!

SPENNENDE!!!

Her kommer det et eget innlegg om husbygingen i løpet av noen få dager!!

Håper dere har hatt ei finfin helg, og nyter siste del av søndagen!


Rachel