Kjøleskapsdøra blir åpnet for n`te gang, og hånda strekkes mot den iskalde smashposen som ble kjøpt for bare noen timer siden. Bare EN til kan da ikke skade? Posen begynner å bli halvfull. Jeg har for lengst hoppet i joggeklærne, for at ikke samvittigheten skal føles på bukselinningen. Akk ja, det er jo snart mandag. På mandager er det jo ny start. Alltid ny start. Jeg begynner å tenke på å bli sunn, skjerpe meg, og endre kostholdet. Det varer i noen minutter, kanskje til og med en time, før søt suget tar meg igjen, og jeg atter en gang har sneket meg bort til kjøleskapet. Det er jo helg! Det er jo lov?
Jeg trekker inn magen for å se «hvordan jeg egentlig kan se ut». Æsj, i hvert fall ikke sånn. Bare nesten.
Been there done that!
Men noen muskler og litt oppstramming hadde i grunn ikke skadet.
Jeg går bort i kjøleskapet for å se om vi har noe godt.. Lørdagskvelden er ikke helt den samme uten noe ekstra. Spesielt når man så absolutt ikke er på noen form for diett eller matregime å forholde seg til. Jeg er ingen slanker, men jeg har så absolutt vært bort i mye rart opp gjennom årene.
Tiden og kostholdet før bryllupet var nøye planlagt, og målene ble nådd med god margin. I tiden etter har jeg i grunn unnet meg det jeg har hatt lyst på, og selvfølelsen blir jo deretter. Altså, jeg er ingen boms, men jeg er absolutt for et måteholdent kosthold. Vanlig mat, helst med mye proteiner, og trening! ..og trening er et sjeldent ord for tiden! Jeg begynner å drømme. Drømme om det kanskje mange andre drømmer om. Være fornøyd. Selv om man ikke er direkte misfornøyd, så er man ofte ikke helt fornøyd. Noe kan forbedres, og hos noen mer enn andre. Jeg tenker på alderen min. Gud, jeg nærmer meg 30. Tiden flyr avgårde, og tendensen til å tenke “neste uke, neste mandag” begynner å virke håpløs. Er det ikke NÅ vi skal leve? I “nuet”, liksom?
Jeg blir mer og mer irritert på meg selv desto lengre ut i dette innlegget jeg kommer. Desto lenre tid jeg bruker på å få ned tankene mine på papiret, innser jeg at det er kun en ting å gjøre. Ja, for ikke å nevne at jo lengre tid det tar fra jeg begynner å skrive, til det er publisert, jo mer rart blir alt jeg har skrevet. Dele slike tanker med hvem som helst? Akk.. jeg tror igrunn det er mange som sitter med de samme. De samme tankene og ordene som jeg sier hver mandag, “denne gangen, NÅ skal jeg begynne”. Fornøyd eller ikke fornøyd. Det er ikke det jeg skal frem til her. Det er kun en tanke, som kanksje kommer oftere i perioder enn andre. Jeg drømmer ofte om å være noen andre. Kanskje ikke for alltid, men for en periode, eller bare en dag. . jeg kan godt innrømme at jeg til tider en ganske så misunnelig på flere sjeler der ute. Misunnelig og sjalu i den forstand at det er positivt. Det er mange jeg ser opp til, som jeg så gjerne skulle lært mer av.
… kjøleskapsdøra går opp igjen. Pepsi Max. Det er min redning. Ihvertfall for i dag.
Rachel
PS: Husk å bli med i konkurransen min om å VINNE GAVEKORT (2 X 700KR) FRA KAPPAHL.