Det er nesten en uke siden vi egentlig skulle på hyttetur sammen med familien min til Røros. Vinterferien skulle utnyttes til det fulle med noen dagers fri fra jobb. Jeg hadde gledet meg til skigåing, roser i kinnene, røros`s koselige gater, god middag, rødvin og fyr i peisen. . -men på grunn av sykdom, jobbhelg, kaputt bil, og mye annet som kom i veien, ble det så ingen dro, og helga forsvant litt ut i det store havet av hverdager.

I ettertid fant jeg ut til min store begeistring, at jeg hadde satt meg opp på fri på feile dager, og timelista lyste imot meg at jeg hadde F R I i to dager, midt i uka, uten å ha en eneste plan. Jeg kjente det kriblet litt i kroppen. Skulle jeg si det til noen? At jeg hadde gjort feil? Neeh..? Skulle jeg virkelig ha en dag for meg selv, helt alene, uten planer? For real? Det var nesten litt for godt til å være sant..!

Dagene gikk, og fridagene nærmet seg med stormskritt. Jeg hadde ikke turt å glede meg. Jeg hadde likevell vært inne på tanken om at noen timer ekstra søvn hadde vært magisk godt, og kanskje til og med en frokost helt alene i stillheten. Frokost liksom. Alene. Ikke minst huset for meg selv. Ahh, hva skulle jeg gjøre liksom? Vaske? Rydde? Se en film? Ja, kanskje male litt? Kanskje skulle jeg kost meg med en kopp kakao og sortert bilder på pcn min, eller laget en fotobok som står langt opp på “gjørelista”? Eller, skulle jeg gå meg en tur? Kanskje trene på dagtid, og ta solarium etterpå? Det kunne alltids blitt tid til å besøke en venninne også, eller bare sløve på sofaen med en serie? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kom meg raskt ut av tankene, og prøvde å feie gleden under teppet. Jeg kunne ikke glede meg. Nei, jeg kunne ikke det.

Det er typisk at det er akkurat disse dagene barna blir syke, eller må hentes i barnehagen. Slik har det ihvertfall vært de andre gangene jeg endelig tar eg en fridag for å bare gjøre det jeg vil..for bakdelen med så mange unger i barnehage, er at det svirmler av basselusker til enhver tid. Straks noen blir friske, følger nestemann på med en annen form for “snørrvondtiørerfebersyke”, og vi har det gående i en hel haug av dager til. Takk og lov for at vi ikke teller barnesykedager på jobb…! – og har jeg ekstra uflaks, må jeg tilbake på jobb fordi noen er syke, eller at jeg har glemt noe viktig..

Det er liksom ikke så lurt å glede seg for mye..

Dagen er her, og jeg kjenner at kroppen er frustrert. Alt jeg ønsket, var å være litt for meg selv, men også denne gangen, ender jeg opp med et sykt barn i hus. Jeg som hadde så mange mange planer for meg selv, må nok en gang bite i det sure eplet, og skrinlegge prosjektene. Stua skulle bli blå. Jeg hadde klart å bestemme meg i et svakt øyeblikk i en dagdrøm. Nåå skulel den forbli gråhvit i en god stund til. Helt frem til neste mulighet bød på seg. En gang. 

Tydeligvis så skal jeg liksom ikke ha fri alene jeg.. !

– Men har jeg lovt bil å bli skuffa? Noe stikker i meg når jeg kjenner på følelsen over å være skuffet fordi dagen ikke ble slik jeg hadde turt å håpe på, men resten av meg sier at jeg er egoistisk. Fordi, jeg blir litt sint. I den forstand at jeg blir lei meg, fordi det skjer igjen. Ikke fordi noen er syk, det er jo kjipt, men fordi situasjonen oppstår. Selv om jeg hadde forventet det, hadde jeg også håpet på noe annet.

Herregud, enn at jeg hadde orket å håpe…!

Men man må jo ha håp? Vri det degative til noe positivt? Gjøre det beste ut av situasjonen, og alt det der. Jada, det blir en flott dag, selv med et sykt barn. Vi skal kose oss masse vi, men ikke på mine premisser. Jeg er ikke syk, har ikke vondt noen plass, og trenger ikke noe ekstra fra noen. Ikke akkurat nå. Men det trenger lillebror. Han trenger mamman sin, trenger at noen er der, og trenger nærhet. Det skal ha få. Jeg skal ikke male, spise froksot alene, se en serie eller lage fotobok, men jeg skal være verdens beste hjemmemedsyktbarnmamma..! – Det er jo nesten det samme som å ha fri? 😛

Zzzzz Rachel