Jeg tenker ofte at “dette er så spesielt at det husker jeg”, så lar jeg være å skrive ned hendelser som man kanskje burde skrevet ned da de skjedde. Spesielt med så tette barn er det lett å la seg forvirre om ting ikke blir skrevet ned. Her er det veldig kjekt å ha en dagbok som bloggen å se tilbake i, slik at minner, hendelser og milepæler kan videreføres inn i et album – etter hvert..!

Om en liten uke er Linus 3 måneder. Snart har det gått 12 uker siden jeg fødte mitt fjerde barn, og om tiden ikke gikk fort fra før, gjør den i hvert fall det nå. Jeg tviholder på hvert sekund av babytiden, og prøver å nyte hver dag. Jeg har sluttet å vente på “det neste steget i utviklingsprosessen”, og koser heller med tiden som er, og bruker lite energi på å vente på hva som skal komme. Barna vokser så fort, og med tiden har jeg lært å ta fasene for det de er, ikke vente på neste.

Linus er en blid og fornøyd kar, så lenge matfatet serveres når det skal, rumpa er tørr, og magen får gå sin gang. Han sover godt om natten, og klarer seg med påfyll 1 – 2 ganger før vi tar fatt på en ny dag. Han har alt overnattet til mormor, og tar flaske som bare det. Pupp er topp, og foreløpig metter matfatet nok til at han vokser større for hver dag, til tross for en sprutgulper som han er. Da han rundet 6 uker og vell så det, hadde veknålen akkurat passert 5 kg, og etter noen runder med forkjølelse og RS virus, har vi endelig fått hodet over vannet, og begynt å nærme oss 6kg tallet..! Han er en gutt med mange smil, og i går, 20 april, hørte vi latter for første gang. Det er noe helt magisk ved det å høre eller se noe for første gang.

Som “erfaren” mamma er mitt beste tips til permisjonstiden å skape minner som man kan se tilbake på, og vite at man tilbrakte tid med det dyrebareste man har. Minner i den forstand at man en gang inn i mellom lå lenge i sengen bare for å kose og se på den lille skapningen man har ført til verden, følte seg oppgitt over å alltid lukte gulp, gå i skitne bluser eller aldri få tid til en dusj helt alene. Minner som gjør at du trekker på smilebåndet en tung regnværsdag, og minner som får tårene til å lure seg frem i øyekroken. Jeg har mange av dem. Selv så hektisk jeg har det og så mye som skal overvinnes, så har jeg mange slike gode herlige minner.

…og med “mammatoppen” på hodet, relativt usminket og med fire barn i seng, er det klart for å skrive neste ukes innlegg til Byavisa..!

God Kveld 🙂