Her kommer mitt 9 innlegg for Byavisa i Trondheim. Kan leses i avisen HER.

Det å være i mammapermisjon er fantastisk godt, og jeg koser meg hjemme og på farten med lille Linus August som allerede har blitt to måneder. Tiden flyr som firebarnsmamma, og jeg synes i grunn ikke det er lenge til jeg skal tilbake i jobb. Denne gangen blir det for godt, og jeg kjenner det kribler i magen og klør i fingrene for å sette i gang med den virkelige hverdagen. Det kaotiske, livlige og hektiske livet vi har valgt.

Jeg føler meg heldig som har fått fire friske barn, har verdens beste mann, og en jobb jeg elsker. For oss har Rema 1000 blitt en livsstil. En livsstil jeg kan gå rakrygget med, og være stolt over.

For mange er det lett å tenke at dersom man er kjøpmann i Rema 1000, så har man penger. Det som er helt rett, er at vi har mange muligheter, og en større frihet enn i mange andre yrker. Vi jobber hardt for å prestere og for å bli rike og lykkelige kjøpmenn. Veien dit er lengre for noen enn andre, og for oss har veien mot målene og millionene vært lang og hard, spesielt i dagens marked, og det i tillegg ønske oss en stor familie. Det skal sies at småbarns livet ikke alltid går hånd i hånd med arbeidsmengde og eksisterende timer i døgnet, og at frustrasjonen over å ikke kunne jobbe så mye man vill er økende med antall barn. Nok en merkelig problemstilling for mange, men ganske så normal i min verden.

Likevel har vi på en eller annen måte klart å sette brikkene sammen, og klart å oppnå det første målet vi satte oss for snart 8 år siden. Med en startomsetning på Rema 1000 Flatåsen på 36 mill, satte vi det hårete målet om å passere 50 mill, og i 2015 passerte vi med glans. Med en omsetning på 52,5 og en økning på 69 % mill, tar vi av oss hatten og takker både ansatte og kunder for reisen hittil, og gleder oss til veien videre.

Selvfølgelig har hverdagen blitt en annen etter at vi fikk barn, men har man valgt å bli kjøpmann i Rema 1000, så må man ta hele pakka. Barna har fått butikkdrift inn med morsmelka, og innarbeidet en arbeidsmoral mange kan drømme om. Vår veslevoksne Lilja kommenterer ofte andre butikker dersom de ikke «gjør som oss», og har framtidsutsikten klar. Spør mann henne hva hun skal bli eller gjøre når hun blir stor, svarer hun nonsjalant «jobb på Rema 1000 Flatåsen, vell». Nestemann i rekka har nok ikke helt samme veivalg, og kunne for øyeblikket tenkt seg å bli supermann, eller kanskje sånn som Brannmann Sam. .

Det jeg savner mest nå som jeg er i permisjon, er kundene mine.

Noe av det beste med jobben min er å få ta del i kundens liv, og være en person som kan gjøre en forskjell.

Mange hadde nok blitt litt overrasket over å vite hvor mye vi egentlig vet om kundene og deres liv.  Ja, fordi vi «kjenner» faktisk mange av kundene våre. Vi vet at de har et fast “middagsmønster”, og hvilken dag som er fisk eller spagetti dag. Vi har det klart når de skal på hytta, hvilke dager de trener på og til hvilke tidspunkt de handler. Vi kjenner navnene på barna deres, hvilke idretter eller aktiviteter de går på, og hvilken klasse de går i. Ofte vet vi om barna skulker skolen, har arbeidsuke eller er syke. Vi vet hvor dere bor og hvilken bil dere kjører. Vi vet når noe er galt, eller når dere er ekstra glade. Vi får “ta del i” fødsler, bursdager, sykdom, giftemål, dåp, julefeiring og påsketurer. Vi vet hva yndlings maten deres er, og når dere har “frihelg”. Vi er kanskje den første som får vite at et barn er på vei, og andre personlige hendelser. Vi er ikke nødvendigvis den folk søker, men den som alltid er der.

Jeg synes det er fantastisk å få være en del av så mange menneskers liv, og det er nettopp disse tingene som får meg til å glede meg til å komme tilbake i jobb. Det er spennende å ikke vite hvem jeg skal møte, eller utfallet av dagen. Det er godt å ha en «friplass» der du er noe annet enn «mamma Rachel», og har tid til å gjøre andre ting enn å være husmor og kone. På jobb er jeg Rachel. Forhåpentligvis en versjon av meg selv som ikke er like distre og frustrert som jeg ofte er på hjemmebane i disse dager hvor det å kjøre med bagasjeluka åpen, glemme tiden og lukte gulp er blitt til hverdag.

Med det ønsker jeg dere alle en riktig fin uke 🙂

Klem Rachel