Hverdagen – ha tid til alt..

Det å få tid til alt man vil er i grunn lettere nå enn før. Som småbarnsforeldre blir man nødt til å prioritere og planlegge, og finne rom til det man har lyst til. Som regel blir prioriteringene annerledes som foreldre, enn det de var da man var bare to, eller alene. Som trebarnsmamma føler jeg at det er først nå at de riktige prioriteringene faller på plass, og at jeg har god samvittighet for de tingene jeg gjør. Jeg føler jeg “ofrer” de rette tingene, unner meg det som er riktig for meg, og gjør ting i en bedre rekkefølge nå enn før. Den konstante dårlige samvittigheten har så smått begynt å jevne seg ut og gli over til det normale.


Jeg har aldri levd “by the book”, og har den formening om at “alt med måte” er helt greit. Ting trenger ikke være perfekte, eller slik som alle andre gjør det. Det viktigste er at det er ok for oss, og at vi som familie har det bra og føler vi har tid til hverandre.

Det man så på som helt normale ting å gjøre for noen år siden, har nå blitt til luksus, og det man kanskje ikke tenkte over at man måtte ha tid til, blir sett på som nødvendig.

For min del har jeg måttet ta med bedre tid…jeg må ha tid til å skravle med alle tre, og ta meg tid til å faktisk si de samme tingene flere ganger. Jeg må ta meg tid til å se på at alle leker, og ikke bare gløtte over pc skjermen, eller fra sofakroken, noe jeg tror flere foreldre kanskje kjenner seg igjen i. Jeg må ha tid til å la dem tulle og tøyse med meg, og ha tid til å le sammen med dem.

…..det skal ikke så mye til, og jeg ofte holder det med at jeg bare “er der”. Alt de trenger er at jeg ser dem, og at jeg er i stand til å svare på så enkle spørsmål som “mamma ser du hva jeg gjør?” “mamma, så du hvor høyt jeg stablet tårnet?”. .


Strikketid, leketid og kosetid er en fin kombinasjon av aktiviteter etter middag, som så absolutt ikke står på gjørelista..!

…Det skal liksom være tid til alt, men det er det jo ikke. Det er ikke tid til å spise frokost hjemme med barna hver dag, eller ha de mest fancy matpakkene. Det er ikke tid til å trene akkurat når man vil, møte venninner like ofte som før, reise hvor man vil når man vil, bruke like mye penger på seg selv som før, eller spare like mye som før. Jeg kan ikke jobbe like mye og lenge som før, eller spise akkurat hva jeg vil til middag. MEN med noen endringer, får jeg nesten tid til alt jeg har lyst til, og ofte mer enn det jeg rakk før. Fordi det handler nettopp om prioriteringer og planlegging. . Okei, så har jeg ikke like god til meg slev, til  shoppe, til å trene, sitte hos frisøren, osv.. men so what? De er ikke mine behov i den forstand de var før, og livet mitt har forandret seg. Selvfølgelig trenger også jeg de tingene, men i riktig rekkefølge!



Denne uka består som vanlig av mange gjøremål, og de fleste er det plass til, mens noen må man bare gjøre plass til. Den
tiden som ikke er skrevet ned, er den viktigste tiden, nemlig den man har med barna. Det står jo ikke “kosetid” “leketid” eller “kvalitetstid” på gjørelista. . .  Det står “svømming”, “middag”, “foreldremøte”, “bake til dugnad”, osv. . Så for min del er det nettopp den tida som ikke står skrevet ned, som man også skal ha tid til, som vi har blitt flinkere til å sett av tid til også…

….kveldens mammatanker….

Klem Rachel

 

 

    1. Du er så flink til å sette ord på ting. Jeg har selv tre små mellom 5 og 1 år, og kjenner meg veldig igjen i mange ting du skriver om. Liker bloggen din veldig godt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg