Mammahjørnet: med beina plantet på jorden. . !

I noen sekunder kjenner jeg at panikken tar meg, og at all selvtillit jeg i grunn trodde jeg hadde, forsvinner rett ut døra. Det tok meg mindre enn et minutt til å tvile på meg selv,  tvile på mitt budskap, hvem jeg var, og ikke minst, tvile på hva som faktisk betydde noe. Jeg kjente allerede klumpen i halsen og tårene som trengte seg på. Tankene i topplokket måtte sorteres, og det i en rasende fart dersom jeg skulle komme meg “godt fattet” ut ifra denne sprekkferdige boblen.

For mange oppfattes bloggere som fasadebyggere. Det blir flere og flere bloggere som skriver om de samme kategoriene, merkene og tipsene, og  konkurransen for å være “mest interessant” er større enn aldri før. Både bloggere og lesere legger større og større press på hva som skal skrives, hva som bør skrives og hva som ønskes lest. Tekstene skal ofte være pedagogiske, informative eller belærende, samt at bildene blir i større grad tilgjorte.

Det har blitt vanskeligere å være mammablogger, og som småbarns mamma, føler jeg det er enda vanskeligere å være mamma, i den forstand det er mye mer man skal leve opp til nå enn før. Linjene mellom realitet og ønsket tilværelse blir mindre, og flere søker etter det som andre gjør og presterer.

I dag tok jeg meg i det. Jeg kjente panikken over å ikke være god nok. Det å ikke være interessant nok, og det å ikke komme med noe nytt.

– DEN følelsen, er av verste sort –

…men hvorfor følte jeg det slik? Hvorfor akkurat i dag? Hvorfor nå?

Følelsen bare kommer. Plutselig er den her, og det er ingen vei tilbake. Man må få hodet opp av vannet, og beina tilbake på jorden. ..  

Jeg hadde blitt med i dragsuget. Jeg følte jeg skrev for å være “noen”, ikke bare meg selv. Jeg følte jeg lette etter noe å skrive om, i stede for å bare skrive det som faktisk betydde noe for meg. Jeg ville være noe mer enn bare en hverdagslig mamma blogger, -som om det ikke holdt, – men som i grunn endte med å miste noe verdifullt på veien. Jeg glemte å være meg selv, skrive det som det var og hva hverdagen faktisk bød på. Jeg begynte å blogge for andres skyld, og ikke min egen. Jeg begynte å få dårlig samvittighet fordi jeg ikke skrev godt nok, ofte nok eller interessant nok, i stede for å skrive det jeg hadde lyst til. Jeg begynte å vanskeliggjøre alt jeg i grunn synes var morsomt, og bagatellisere det som jeg til vanlig bare fnyser av. Jeg følte jeg hadde mistet det av meg selv, som jeg håpte at andre kunne lære av og kjenne seg igjen i. Jeg ønsket å være et forbilde for andre mødre, men ikke fordi jeg hadde fine bilder eller aldri rotet på kjøkkenet, nei, fordi andre kunne føle at det å være mamma utad også var oppnåelig. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne fått flere mødre til å føle at det er helt greit. Jeg skulle så gjerne ønske at flere kunne få ta del i min rollercoaster , og se at man kanskje ikke er så ulik som man kanskje skulle tro, og at det er lov til å ikke gjøre alt etter boka. Jeg har en drøm om å inspirere andre, og til å få andre til å oppnå de mestringsfølelsene jeg til vanlig får bare ved det å være mamma. .

..og med det har jeg kavet meg ut av boblen, hevet hodet. Beina er plantet på jorda, og hverdagen fortsetter som aldri før.

Klem Rachel

  
5 kommentarer
    1. Du har en utrolig flott blogg, akkurat som den er!:) Elsker hverdagsinnlegg, rema1000 handling, strikking, smårot, antrekk og husbygging. Drit i å skriv slik som alle andre gjør, med tilgjorte bilder og nøye gjennomtenkte og planlagte temaer. Vær deg selv, det holder i massevis!:) Jeg ønsker meg kun at du fortsetter å blogge i fremtiden og at du ikke bukker under for presset om å være “perfekt” og dermed mister gleden oppi det hele. Rotete kommentar men den kommer fra et rotete mammahue som har 1 gutt på tilvenning i ny bhg, pusser opp et hus og venter baby nr 2 om tre uker!;) Ha en fabulous uke!;)

    2. Du inspirerer og motiverer, virkelig! Liker å lese om hverdagslige ting, barn, klær, hus osv 😊 for meg blir det uinteressant og uoppnåelig med alle de som skal være så perfekte hele tiden. Stå på videre!

    3. Jeg elsker å lese om deres helt vanlige hverdag! Fordi det er slik hverdagen er. Ingen har nystrøket sengetøy og nybaktbrød hver morgen! Fortsett å blogg om akkurat det som faller deg inn når du selv har tid til det. Jeg er hvertfall på den andre siden av skjermen å leser 😀

    4. Så flott skrevet 🙂 en stor klem til deg, gleder meg til å følge med på hverdagen deres! Er jo det som er gøy!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg