I det jeg våkner kan jeg kjenne at kroppen er lett som en fjær. Jeg kjenner frisk luft i ansiktet og gløtter gjennom persiennene. Det er sol i dag også, med et snev av vindpust. Jeg rører ikke en finger. Tørr ikke. Jeg snur hodet til siden , og får bekreftet at klokken er mange nok til å kunne stå opp. Robin hadde alt dratt på jobb, og jeg viste at klokken nærmet seg 07. Det var bare snakk om sekunder før bøtteballetten våknet, så jeg dro dyna tett opp til ansiktet og lukket øynene. I det øyelokkene lukkes og lungene fylles, snur jeg meg over på siden, og merker med et at min vektløse tilstand bare skulle vare i noen sekunder. Med noen stønn, en pute mellom beina og ilinger nedover underlivet, har jeg klart å rulle meg over på siden, med ansiktet vendt mot døra. Den lille i magen hadde våknet av alt styret med å komme seg rundt i riktig posisjon, og jeg kunne høre tuslende små barneføtter gå mot døra. Førstemann var oppe, og det nøyaktig 2 minutter etter jeg hadde kjent på dagsfølelsen. Lilja snek seg under dyna mi og gjemte ansiktet sitt inn i håret mitt. Hun krøllet seg sammen, og krøp så nære som hun overhode kunne. Den lille sparket, og hun strøk over den store magen, og spurte babyen om den hadde sovet godt. “Så bra”, svarte hun til seg selv, og spisset ørene. Lillebror var våken, og jeg ble med ett jaget opp av senga, og før jeg viste ordet av det, var vi alle tre godt plantet på madrassen på gulvet under den varme dobbeltdyna. Vi nøt noen idylliske minutter med stillhet, magekos og søskenkjærlighet, før hverdagen startet for fult.

Med bare dager unna svangerskapspermisjon og redebygging, prøver jeg å ta livet etter barnehagedrop-off med ro for å samle krefter til det som står igjen av svangerskapet. Kløen har vist seg å være svangerskapskløe i en mild utgave med noe forhøyede leververdier som blir fulgt opp av fastlegen, og alt det andre kureres med strikking, god mat og hvile i den grad det er mulig for min rastløse kropp.

Nå kjenner jeg at jeg har begynt å glede meg til de små tingene som det å ordne vognen og re sengen til babyen. Jeg synes det er litt stas at barna spørr om babyen, og til vår store overraskelse har Lilja begynt å si at det er LILLEBROR som ligger i magen. Helt siden hun forsto at det var en baby her inne, har hun sagt at det er lillesøster, og nektet på at hun skulle ha enda en lillebror, men nå ser det ut til at uansett utfall blir godtatt. Jeg gleder meg til at jeg og Lilja skal på butikken for å kjøpe gave til babyen, og at vi må pakke inn en jentepakke og en guttepakke som de skal ha med seg på sykehuset. Jeg grugleder meg til den dagen jeg skjønner at fødselen er i gang, noe jeg faktisk trodde her om dagen, men som kun beviste at dette er en luring og ingen tidligbaby! ! Jeg gleder meg til å gå inn i permisjonsmodus og alle de morsomme gjøremålene som følger med det å ha litt mer tid for seg selv, og ideer som endelig skal komme til live. 

Etter en spennende dag med bankmøte, personalmøte på jobb, og ikke minst mottagelse av vår nye trapp til villarachel, er det tid for serietitting og nye strikkeprosjekt. Kanskje får dere en liiiten smakebit av den nye trappa vår i løpet av morgendagen…..

Klem Rachel