Jeg kjenner stoltheten brer seg i kroppen i det jeg hører Lilja si til Filip “æ passe på dæ Filip”, samtidig som hun stryker han på kinnet og gir han en saftig nuss. Hun tusler videre med nattdrakten brettet opp som en shorts, og lue på hodet. Det er søndag. Det er “gjøre-som-man-vill-dag”. Hun er sitt ess i denne morgenen, og skravler i vei som aldi før. Synger om bæ bæ lille lam som har både kræsja og bæsja, og snurrer og ler på stuegulvet. Hun er i finform. . Hun passer godt på lillebror som lærer i turbofart. . “Vis dæ, Filip?”, sier hun, og prøver å forklare han at han må dra fingeren over ipaden. Hun blir fortvilet, og sukker når 1 åringen ikke klarer å lære seg å “pusle på brett”. . Hun konkluderer med at han bare er en baby. Lillebror. Ja, fordi det er faktisk ganske så stas å ha en lillebror for tiden. Hun lærer bort så godt hun kan, og nå som vokabularet begynner å bli ganske bredt, er det lange uforklarelige avhandlinger han skal følge med på, og ikke minst forstå. “E d greit, Filip”, avslutter hun ofte med, og ser spørrende på han. “æææh”, er det beste hun får tilbake, og nøyer seg som regel med det. Storesøster Lilja.

Lilja <3 Mamma