Det er snart 7 måneder siden jeg så slik ut.. Noen ganger føles det ut som i går, mens andre ganger som en evighet.

Noen ganger savner jeg magen, men igrunn må jeg si at det er deilig at den sakte men sikkert kommer tilbake til normalen.

27 mars blir Filip Valentin hele 7 måneder.

Babyen min er i ferd med å bli en gutt, og tiden går så alt for fort. Det er ikke lange stunden igjen av permisjonen, og jeg kjenner at jeg gruer meg litt til å se barna mindre. Det blir nok en tilvenningssak, og heldig for oss kan vi jo styre jobbtiden litt selv, men uansett hvordan jeg vrir og vender på det meste, så får ikke døgnet flere timer. . .

Det skjer nye ting for hver dag, og barna utvikler seg i en enorm fart. Filip har kommet til det stadiet at det er kjedelig å ligge på magen, men samtidig er han for svak til å bare ligge på magen. Det ender stort sett i en dam av sikkel på matta og en kliss våt Filip. Han blir selvfølgelig sterkere og sterkere for hver dag som går, og bare på noen dager har han begynt å åle seg rundt og bakover. Han løfter rumpa for å prøve å krype, og er nysgjerrig på det rundt seg. Spesielt nysgjerrig er han når Lilja leker sammen med han. Da er han veldig ivrig, og skal så gjerne bort til lekene hennes. Det er ikke like stas for storesøster bestandig, men stort sett lar hun ham holde i, for så å ta det tilbake. Lilja er flink til å dele. Vi får alltid smake om hun har fått noe, og deler gjerne både leker og annet snacks med andre. Litt småskummelt er det jo når hun så gjerne vil at Filip skal spise blåbær han også! “Lilla båbæ, Fia båbæ!”  Fia er Liljas tolkning av Filip…

Her om dagen var vi på forsinket 6 mnd kontroll, og sannelig er ikke denne krabaten en del kraftigere enn søstra si! !

Tiden flyr, og det er mer enn nok som skal planlegges. Lilja begynner å komme i en “vanskelig” alder, hvor det er umulig å finne en “oppdragelsesfasit”. .

2 år ikke bare bare!!

Det er mye som skjer i den lille kroppen, og ønsket om å uttrykke seg er stort. Det er ikke alltid like lett for en 2 åring å sette ord på ting, noe som ender i frustrasjon. Lilja utforsker og tester grenser for tiden. Foreløbig er det ting vi klarer å ta tak i, men noe har overrasket meg.

For eksempel det at min lille jente på snart to år putter fingrene i halsen for så å brekke seg for å få oppmerksomhet, eller at hun kan finne på å kakke hodet mange ganger hardt inn i trappa for å så gråte av at det er vondt og skal ha trøst, eller at hun har begynt å spytte når det er noe som ikke går hennes vei. Det at hun slår seg vrang bare hun ikke får den bestemte jakka, eller får ha på minni mus genseren dag&natt, eller når hun bare vil ha på mine joggesko til barnehagen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

De fleste faktene har ikke barnehagen sett noe til, så det er nok her hjemme hun tar ut frustrasjonen. I barnehagen er det lek og andre distraksjoner, mens hjemme er det noen å dele oppmerksomheten med. Selv om Lilja har godtatt at Filip “har kommet for å bli”, så merker vi at hun er sjalu. Spesielt når vi får besøk, men dette er noe vi har lært oss triksene på.

De små har ulike metoder å uttrykke seg på, og et fasitsvar er det umulig å komme med.

Men en ting er sikkert, at man må smøre seg med MASSE tålmodighet, og kunne telle til 10 opptil flere ganger…