Tidligere skrev jeg om hunden vår Lilo som hadde fått slag, og at fremtiden per da ikke så spesielt lys ut. Han fikk kortison i noen dager, for å se an formen, og ble den ikke ebdre, skulle vi komme tilbake med han, og vurdere alternativet. HELDIGVIS ble han bedre etter bare noen dager, og vi avventet å gjøre noe mer. I dag er det 2 uker siden han fikk slaget, og nå begynner han å komme til seg selv igjen. I går da vi var på tomta var han med, og plutselig begynte han å løpe i turbofart og leke med Lilja. Dere som har hunder vet jo at hundene “klikker” sånn innimellom og løper som en tulling over alt..

Så forhåpentligvis fortsetter han å bli bedre. Mennesker som har fått slag har jo gode og dårlige dager, så i går hadde nok Lilo en meget god dag. . .

For de som ikke har fått det med dere, fikk den eldste pomeranian hunden vår på 5 år slag/ eller drypp i hjernen. Vi merket det ved at han bare gikk rundt i ring. Han klarte ikke å gå rett frem selv, og blikekt var slørete. Han reagerte ikke på navn, lyder eller personer, og virket fjern. Dyrlegen skjønte med en gang hva dette var, og vi fikk en sterk dose kortison, etterfulgt av tabletter i noen dager, som skulle få eventuelle hevelser i hjernen til å roe seg ned. Heldigvis har han blitt bedre! 🙂

Slenger med et bilde av Casper (..vår andre hund) som ble tatt av Anders Aandal da han var hjemme hos oss på nyfødtfotografring.

Sniken Casper benyttet ammepausene til  hans “minute of fame… “

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå