Det er absurd å tenke på at det bare er 3 dager siden lillebror lå inne i magen, og jeg var en humørsvingende høygravid kvinne på stiletthæler.

I skrivende stund ligger en sovende lillebror bare millimeter ifra meg. Det er en ubeskrivelig følelse å bare sitte å se på hva man har skapt. At dette er resultatet av kjærligheten mellom meg og Robin er fantastisk, og vi er begge enige om at det å lage barn er noe vi virkelig kan.

Vi kom hjem fra sykehuset i går, og det er enda veldig “nytt” å være tobarnsmor. Som mange andre får også jeg mine “aha – opplevelser”, og jeg skal innrømme at det å komme hjem fra sykehuset etter 2 dager, mot 10 dager somd et var med Lilja, er totalt forskjellig! Med Lilja hadde jeg alle plagene etter svangerskapet på sykehuset, men hadde mer enn nok med å fokusere på Lilja, at jeg ikke hadde tid til meg selv om mine plager. Nå derimot, sitter jeg i sofaen og gidder knapt reise meg fordi jeg har vondt. Vondt både her og der, og er igrunn litt irritert på meg selv over at jeg ikke tenkte på dette. Forberedte meg selv på noe jeg var klar over. Det er ikke snakk om noen depresjon her altså, men melkespreng og etter rier er mer enn nok for øyeblikket…!!

Lillebror svømmer i stolen sin!!

Kosestund <3

Skriver på fødselshistorien, så den kommer i morgen 😀