Hipp Hipp Hurra for Solstråler om morningen!

“Det føltes ut som om noen prikket meg på øyelokkene. Helt forsiktig. Jeg vridde meg over på den andre siden, helt inntil den varme kroppen til Robin. Han sov tungt.  Prikkingen ga seg ikke. Jeg luktet. Det luktet kaldt, men friskt. Jeg spisset ørene. Helt stille. Ingen lyder. Ingen våkne naboer, avisbud, kranglende katter eller plagsomme måker. Desto mer jeg lå der å tenkte med prikkingen på øyelokkene, jo mer våken ble jeg. Jeg åpnet øynene. Det var rim på soveromsvinduet. Rim som rant nedover som små dråper, smeltet av sola. Sola hadde vekt meg – den hadde lov til det. Jeg lå der under dyna å så ut vinduet, gjennom rimet, og over tretoppen hvor sola såvidt nådde inn vinduet vårt. Tenkte. Smilte for meg selv. Jeg viste at klokka ikke var spesielt mange og at stillheten skyltes klokkeslettet og ikke noe annet. Det var jo 17 mai. En dag for å uttrykke glede gjennom støy. Ja, hvis man egentlig kan kalle det før støy? Det var en fin start på dagen. Norges Nasjonaldag. Jeg rullet meg noen ganger rundt i senga i håp om å få fart nok til å komme meg opp av senga uten så alt for mange stønne lyder. Robin skulle få sove en stund til. Stakkar Robin. Han måtte trøste meg til søvn i går kveld fordi jeg var så sliten – og så presterer jeg å stå opp omtrent før hanen galer. Søvn er tydeligvis ikke noe denne mamman trenger før livet setter igang. . . Jeg kom meg omsider opp av den varme trygge senga, og listet meg bort til småguttene og snek de med meg tilbake til senga. De hang også med hodet og mente tydeligvis at tidspunktet var alt for tidlig, til tross for at de har måttet være med på jobb fra tidlige morninger siden de kom til verden. Mor måtte ha kos, og med tre sovende gutter i senga, kunne jeg bare ligge å stryke på dem alle og beundre. Beundre familien min. Jeg elsket familien min. Livet. Sola. Tidlige morninger. Rim på ruta. Jeg kunne ikke tenkt meg å være noen andre plasser i hele verden, enn akkurat der jeg var. Jeg lukket øynene igjen. Kjente prikkingen komme tilbake på øyelokkene. Åpnet dem. Det var ingen drøm. Det var virkeligheten <3 “


Håper dere alle får en flott 17.mai feiring 🙂

 

HIPP HIPP HURRAAAAAAA!!!

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg