I går våknet jeg grytidlig, og som vanlig har jeg ikke ro nok i kroppen til å verken legge meg til å sove, slappe av på soafen eller slå meg til ro med tvtitting. Lys våken da robin dro på jobb kl 05, sto jeg opp, lagde meg frokost og surfet de vanlige sidene på nett før jeg bestemte meg for å gå meg en tur i skogen med guttene. Deilig. Det var godt og varmt i været, sola varmet såvidt og det var helt stille i marka.
Til tross for kynnere når jeg går har jeg jo fått beskjed om at så lenge de ikke er vonde, så er det bare å “kjøre på”. Så jeg senket tempo litt, og stønnet meg gjennom oppoverbakkene. Takk gud for at jeg gikk alene 😛 Jeg kjenner at kroppen er tyngre, kondisjonen dårligere og plassen i magen mindre. Jeg er ikke like lett på foten som jeg en gang var… akk!