Viste du hva du skulle ha da du fødte, eller ble det en overrasjelse??
Bildet er av meg, Lilja og herlige Karianne fra da vi var på barsellunsj hos Idunn og Hannah i forrige uke.
Med det samme jeg snakker om bryllup, kan jeg jo envne at hun er bryllupsplanlegger OG kokk. Driver sitt eget firma, med “all inclusive”. Hun har nettopp startet en ny blogg, som jeg anbefaler å følge med på. Her finner du alt av tips til barnebursdager, selskaper, bordekorasjoner, tips og triks til gjenbruk, oppskrifter, bryllupsrellaterte sanger, pynte tips, etikette osv…. Det er ikke rart denne dama og hennes mann (som hun driver sammen med) er booket langt langt frem i tid – de her helt råe! TA EN TITT HER 🙂
Kremfløte og vaniljekrem blandet er SUPERGODT!!!!!
Nam Nam Nam… vi kan å kose oss vi!!
Leketid mens mamma bretter klær…! (…buksen er fra Thailand)
Vi lagde fiskeboller til middag. . . . og det er UMULIG å spise eller drikke noe, uten at hun vil smake..
Sjokomelk falt i smak! 
I dag ble det kveldsmat i nattesen på kjøkkenbenken!
Det er både vanskelig og enkelt å svare på spørsmålene som kommer, men ikke minst krevende. Jeg må innrømme at jeg er litt redd for å ordlegge meg feil. Jeg liker best å snakke i virkeligheten jeg.
Jeg begynte å blogge i 2006 da jeg og Robin skulle flytte til Oslo for å gå skole. Jeg er ikke spesielt glad i å snakke i telefonenen, så for å slippe bekymringstelefonene fra mamma, begynte jeg å legge ut bilder fra hverdagen i Oslo. Etterhvert ble det flere som stakk innom bloggen, men mest venner og familie. Ettersom årene gikk, flyttet vi hjem, og fikk jobb i Rema 1000. Jeg ble kjøpmann, og en artikkel i Byavisa om Norges yngste kjøpkvinne ble publisert. Det førte nok til at noen ble nysgjerrige, og tok saken i egne hender, og søkte meg opp på nett. Etter denne artikkelen tilegnet jeg meg noen flere lesere, og disse tror jeg var mest interessert i å se hvordan jeg gjorde det som kjøpmann. Ja, for fra og med da var min hverdag på en remabutikk. Fra morgen til kveld. Jeg og Robin jobbet sammen, i samme butikk. De første årene som kjøpmann er tøffe, og det er MYE jobbing, og det ble fint lite tid til både venner og familie. Da ble bloggen flittig brukt til oppdateringer på de på hjemmefronten med oppussing av hus, hunder, utstillinger, butikk og diverse. Det var da som nå en slags dagbok. Etter hvert som tiden gikk fikk vi TO hunder, og flere hundeentusiaster tok turen innom bloggen. 13 november 2009 fridde Robin, og jeg blogget om planlegging av giftemål, noe som igjen førte til flere og andre lesere. Verken kommende bruder, hundeentusiaster, remakjøpmenn eller interessen for oppussing var spesielt store lesergrupper, men da jeg ble gravid, skjøt lesertallene fart. Vi hadde prøvd i over 1 år, og hadde ikke fortalt det til noen. Ingen viste om graviditeten, men da boblen først sprakk hos foreldrene våre, klarte vi ikke holde den herlige nyheten for oss selv. Det måtte deles. Nok en positiv hendelse i livet vårt som vi ønsket å dele med alle. Vi var så stolte over at vi skulle bli foreldre. ALLE fikk vite det. Jeg blogget om magen, frøet, jenta, babyen… Jeg blogget om de positive tingene, og det som hører graviditeten med. Lilja kom til verden uten liv, og jeg brukte bloggen som terapi. Dagene etter en fødsel er fylte med spørsmål fra familie og venner. Gikk det bra? Bilde? osv..Vår fødsel var ikke som alle andre, og det er nok mange lesere som ikke har lest fødselshistorien min, og som enda ikke skjøner min glede over at vi faktisk har en datter i dag. Istede for å svare på de utallige meldingene som tikket inn timene etter fødselen, valgte jeg å la alt ligge, og heller skrive et samlet innlegg på bloggen. For den som leser dette eller har lest, føler jeg det var fra hjertet, men ikke i rota. Vi fikk mange lesere etter fødselen, og disse tror jeg vi har beholdt frem til nå. Jeg tror at mine lesere er glade i lilja, og bryr seg. Jeg er så godtroende at jeg tror at de som er innom min blogg gjør det fordi de bryr seg og er interessert. ..fordi du MÅ jo ikke?
Det gikk bra med Lilja. Nesten 2 uker på sykehuset, og vi fikk reise hjem. Bloggingen fortsatte. Skrytebilder fra hu mor. Det var så fantastiskå kunen vise henne frem. Mirakelungen. Det å kunne dele solskinnhistorien. Deilig! Jeg fortsatte med bilder, utviklingen hennes, vekt og lengde. Det gikk fra mye skrift til flere bilder. Mindre skrift, flere bilder. Jeg ble en mamamblogger. Om det var frivillig eller en bås jeg ble satt i fordi jeg skrev om barnet mitt, det vet jeg ikke…Ofte sier bilder mer enn ord. Bildene jeg har lagt ut mener jeg av hele mitt mammahjerte er positive, og ihvertfall positivt ment. Jeg har ingen behov for å fremme meg selv gjennom barnet mitt. Det klarer jeg fint på egenhånd. Jeg blogger om meg selv, om familien min og ikke minst solstrålen min fordi jeg er stolt.STOLT!
Jeg ser ikke for meg at blogging blir min ting når jeg begynner å dra på årene, så det at ungene mine skal vokse opp med mamma som blogger, ser jeg ikke for meg. Men per nå så vil jeg fortsette å fortelle om gledene i hverdagen vår 🙂
(les pappabloggeren Steinars innlegg om artikkelen HER)
Jeg har valgt det selv, og Lilja kommer til å forbli ei “offentlig jente”. Hun har vært det siden hun lå i magen, siden hun kom livløs til verden og tilbringte flere dager på sykehuset, gjennom spedbarnstiden, og nå videre inn i “jente” livet. Ja, for hun begynner virkelig å bli ei skikkelig jente. …av den STA typen!
Hjelpes, hvordan skal dette gå!?
Lilja storfornøyd med klærne mamma har kjøpt på Pomp De Lux party. Sommerlige!
(….selv om her it rondheim øser det ned. MILDT SAGT!!!)
