hits

"men lille venn, hvorfor grter du?"

  • 13.02.2018
  • kl.23:00

"men lille venn, hvorfor grter du?"

Hverdagen byr p flere utfordringer, og med fire sm hender det at samvittigheten ikke er helt der den burde vre. Som en "workaholic-mom" hender det ofte at jeg fler at jeg ikke strekker til nr det kommer til gjre nok, gi nok og vre nok for barna mine. Ja, for ikke nevne vre det jeg burde vre for mine ansatte, venner, mann, foreldre, tantebarn, og resten av samfunnet. 

Barn er egentlig enkle, men de er ogs forskjellige, og har ulike behov. Vre barn er like, men forskjellige p hvordan de nsker at deres behov skal dekkes. Som mamma fler jeg at utfordringen ligger i det dekke det riktige behovet til riktig tid. Akkurat nr de trenger det, og ikke nr jeg har tid til det. Og selv om barn egentlig er enkle sm skapninger, er det ogs vanskelig skjnne seg p dem til tider. Hvilken trass har vi kommet til n liksom..? 

N har jeg og barna vrt hjemme alene i 11 dager, noe som har gtt overraskende bra. Barna har elsket det, nettopp fordi jeg har vrt pent ndt til begynne i normal til p jobb, og faktisk avslutte til vanlig tid for rekke hente fire smtroll fr drene lukkes.. Det har ikke vrt noen sure miner over ha blitt levert frst og hentet sist, men derimot hoppende glade barn som endelig blir kjrt og hentet av mammaen sin. Sm gleder... 

...og i lpet av de 11 dagene har jeg ogs lrt mye. Jeg har blitt minnet p at det er ikke s mye som skal til for at man klarer det man vill, eller tilfredsstiller de behovene disse sm dyrebare skattene trenger. Man m bare bestemme seg for det, planlegge, og bygg opp under det. Jeg hadde bestemt meg for at vi skulle gjennomfre mange av de tingene vi hele tiden snakker om gjre. Det er ikke ndvendigvis store ting, men gjreml som stadig blir utsatt p grunn av en hektisk hverdag. Om barna har elsket det. Bare ha tid til faktisk planlegge noe, og ha noe glede seg til, som for eksempel spise middag hos "Beste og Oldefar" rett etter barnehagen, var noe de satte stor pris p. 

S er det noen magiske yeblikk man husker resten av livet. 

Som jeg nevnte tidligere, er barna vre forskjellige, og uttrykker behov p ulik mte. Filip er ikke den som roper hyest nr det kommer til det ville ha nrhet og kos, men er den flinkeste jeg vet om til si fine ting om andre. Spesielt mammaen sin <3 Han er den jeg fr hre det frst av dersom jeg har pyntet meg, klippet hret, sminket meg, hatt p en annen parfyme, laget en god middag, har sunget en fin sang, eller gjort noe han liker.

"Mamma, du e den fineste veit om", "du e s fin at nesten smelte", "du e verdens flinkeste t kos du mamma!", " trudd du va ei prinsesse "

Her om dagen da jeg sto lagde mat, fikk Filip for en gangs skyld sitte p benken. Her er det som regel jentene som har inntatt plassen, men denne ene dagen var det hans tur. Vi snakket om alt og ingenting, og uten at jeg egentlig tenkte over det, hadde jeg gitt han en stor klem, holdt han inntil meg, og kysset han p hodet. En i grunn normal ting gjre for meg mot mine barn, men kanskje ikke til Filip i og med at han ikke er den som sker nrhet frst, og blir trumfet av smsskenene. Uten tenke mer over det jeg hadde gjort, fortsatte jeg lage mat, og hrer Lilja plutselig si "Filip, hvorfor grter du!?". Jeg snudde meg, og ser at han sitter trker trer under de tykke brilleglassene. Han ser opp p meg, og smiler i det jeg spr hva som er galt. "Mamma, det va bare s godt at du kosa med m. smelta nesten, s ble det godt inni hjertet mitt. Derfor bynt skrik". Jeg kjente trene presset seg p, og trakk p smilebndet. En ting var i hvert fall sikkert, og det var at mammahjertet smeltet. Mamma intuisjonen hadde stemt, og frt til en magisk flelse og hendelse som i hvert fall jeg kommer til huske i lang tid.

 

...og til alle dere mdre der ute; aksepter at det finnes gode, og mindre gode dager som mamma, og at det er helt greit. Magiske hendelser oppstr ikke nr det er planlagt, de bare skjer. Det er ikke meningen at vi skal vre perfekte, fikse alt, og huske alt. Den drlige samvittigheten vil alltid vre der, s lenge du ikke gjr noe med den. Jeg gjorde litt, og det frte til s mye godt, bde for meg og ungene. Jeg er n enda mer sikker p at barna formes av vre handlinger, ord, og lovnader. 

R. 





3 kommentarer

Skrevet av Sonja Meryem den 13.02.2018 kl.23:24

h, no fikk vondt av han😭 Filip da❤️

Skrevet av MM den 14.02.2018 kl.11:19

S utrolig fint skrevet! Trene mine trillet.. Du tar opp en s viktig ting, magien mellom foreldre og barn skjer i de sm uplanlagte yeblikkene ❤️ Takk for at du deler, Rachel!

Skrevet av Mary den 15.02.2018 kl.00:02

herre.. den traff rett i hjerterota ❤️❤️