Dagen virker så uendelig lang.
Noen ganger gjør de det. Dagene, altså. Andre ganger ikke. Men i dag, er den sykt lang. Jeg skal egentlig ikke noe, men dagen er likevell stappfull. Jeg står opp med det som til vanlig kalles maxpuls, og før jeg har rukket å få i meg dagens første banan, har både førstesiden på VG truffet meg i trynet flere ganger, jeg har rast sammen en hel vogn med plummer, glemt å bestille blomster, og trippelbooket et møte fordi jeg “egentlig ikke skulle noe spesielt”, og vurdert “rachels tilstand” flere ganger. . Skrittelleren min viser 7000 skritt før jeg har rukket å åpne butikken kl 07.
Hverdagen min er ofte slik. Og jeg liker den. Vi er som regel venner. Jeg og hverdagen. Vi har våre uenigheter, oppturer og neturer, men sammen er vi ofte dynamitt. Den gir meg tid til å ikke eksplodere, knekke sammen eller falle i grus. . ikke alle løfter deg opp, men min hverdag gjør det.
Den gir meg lov til å stoppe opp, å lene hodet inn mot veggen, og lar ørene mine fylles med musikk fra min nyeste spotify liste. Tankene har for lengst forlatt nåtiden, og jeg har beveget meg inn i dagens frisone. Der ingen dømmer, krever, maser, skuffer eller forventer. Jeg er ikke sjef, ikke mamma, kone, kjæreste, eldst, minst, venninne eller venn. Bare meg. Helt for meg selv. Noen ganger trenger man det. Å være helt alene. Jeg MÅ det. For å ikke eksplodere, knekke sammen eller falle i grus. Jeg kan liksom ikke bare gi opp!
I need me! ….egoistisk? – men helt sant…!
Jeg drømmer meg bort.
Har du noen ganger drømt deg bort, og latt deg selv glemme hverdagens virkelighet, plikter og roller? Ofte beveger jeg meg inn i “roller” eller “hendelser” som til vanlig ikke er lov, eller som kanksje ikke er helt “normalen, eller voksent” nok. En dagdrøm kan utgjøre stor forskjell. Ihvertfall for meg. Det å “oppnå” noe på bare noen sekunder er en magisk følelse. Barnslig eller voksen, who cares? Fra en pall bakerst på lageret, med en ørepropp i øret, skal det bare sekunder til før jeg har hentet litt energi, roet kroppen nok til å gjennomføre, prestere, og oppnå det som forventes, og puttet smilet tilbake på plass.
Kanskje har du noen favorittscener du trekker litt ektra på smilebåndet av, og tenker forsiktig *enn om jeg faktisk hadde turt å gjøre det der*. Noe er kanskje for “flaut” å si høyt, andre ting er nesten litt skummelt å tenke. Jeg har mange slike tanker. Både flaue, skumle, fine, glade, og gale.. .
Det er lov, og det beste, er at du ikke trenger å dele dem med noen. ..
Jeg og hverdagen trenger dagdrømmer for å fungere. For å kunne være meg.
R.
Kom helt tilfeldig over bloggen din, og jeg synes den er utrolig koselig og lite tilgjort. Slike blogger liker jeg. På den andre siden har jeg allerede sett veldig mye til barna dine. Hva er årsaken til at du velger å eksponere de såpass mye, når de ikke er gamle nok til å forstå hva de er med på selv?
kjenner meg så godt i det du skriver! Man må ha alene tid for seg selv det er så viktig spesielt når man gir mye av seg selv til alle rundt seg, det er fort gjort å glemme seg selv..da må man stoppe opp og uten å få skyldfølelse. DU fortjener å koble av fra alt og alle . Det beste er å drømme seg bort, det er en beste medisinen ! 🙂