Firebarnsmamma, og flere barn?

I løpet av et døgn snakker jeg med utrolig mange mennesker, og har mange spennende, interessante, overfladiske, morsomme, kjipe og triste samtaler. Jeg deler mye av meg selv på jobb, og de fleste av våre faste kunder vet også mye om meg, og oss som familie. Jeg prøver å ta meg tid til de som ønsker en prat i hverdagen, og har alltid et mål om å lokke frem noe i de som ser på handling som en tiltak og et ork. I løpet av en arbeidsdag er jeg mottaker for mange kritiske spørsmål, gode og positive kommentarer, gretne morratryner, smørblide A mennesker, gode og dårlige dager. Jeg sier “Hei” uendelig mange ganger iøpet av en dag, og snakker om alt mellom himmel og jord, alt ettersom hvem jeg snakker med, hvor god tid jeg har, og hva personen egentlig trenger. Noen trenger bare en prat, andre ønsker tips, men andre vil bare være i fred. Noe av det beste med jobben min, er at jeg får lov til akkurat dette. Snakke med mennesker, og gjøre en forskjell for noen. Ikke alle, men noen.

Det som er pussig, er at det sjeldent går en dag uten at noen stiller meg spørsmålet “når kommer nestemann da?”. Litt som om at det står “verpesjuk” i panna på meg, noe det ikke gjør. Eller, gjør det?


Svaret de får, er alt ettersom hvem som spør. De fleste konkluderer for meg før jeg rekker å si noe, og er bestemte i sin sak når de sier at nok er nok. Hos de eldre ender jeg ofte opp med en seksualundervisning, mens fra de litt yngre får jeg en pekefinger som sier at jeg også skal klare å oppdra flokken min. Alt er heldigvis opp til meg. Nei, la meg tenke. OSS. . .

På hjemmebane er det ofte barna som tar opp dette tema. De mener det er litt synd på Linus som ikke får bli storebror, og at når vi først har 7 seter i bilen, at vi like greit kunne vørt 7personer også. Sju er mye altså..! Men etter all undervisning om blomsten og bien i løpet av jobbhverdagen, må man være to om saken, og Robin føler nok at han har nok armer og bein i alle retninger for tiden, så de som har ofret oss en bekymring, kan ta det helt med ro..!

…SÅ tenker du kanskje nå; “er du seriøs? Hadde du vurdert flere unger?”. Og svaret er JA. Jeg kunne hatt mange.. What is there not to like? Alle har utfordringer, uansett antall. Jeg ser nesten bare fordeler med å ha mange barn ..

Men nei, det skjer ikke. Hvorfor? – noen ganger må fornuftigheten seire.


Foto: Natalie Sæther @husetmeddetrarei

….eller?

R.

4 kommentarer
    1. Skjønner deg godt… hadde vi hatt økonomi til at jeg kunne ha styrt hvor mye jeg vil jobbe selv, så kunne jeg tenkt med en flokk. Og jeg tror på at barn fører med seg mye mer postivt enn negativt. Man får til det man vil… men samtidig er jeg glad vi stoppa/pausa der vi gjorde, for det er nok enklere med flere barn, nå som de andre er ute av bleiedelen.

    2. Anonym: Ja, det er “vanskelig å vite” hva som kommer til å være rett. Men samtidig elsker jeg tiden vi er i nå, og ser på fremtiden som innholdsrik. Ja, utfordrende, men det tenker jeg vi må tåle for en periode.:D

    3. takk for et herlig innlegg 🙂 venter nå tredje, og har hatt noen tanker om at burde vi stoppet tidligere? Men barn gir så mye fint. Mange utfordringer ja, men flere gode minner og gleder <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg