..hverdagsforberedelser

  • 06.04.2017
  • kl.21:47

En av mange hverdagsforberedelser..

Klokken har akkurat rundet midnatt, i det jeg tar fatt på matpakkene til morgendagens tursekker. Tursekkene som egentlig burde vært vasket for mange turer siden, men som har blitt utsatt nok en gang. De skal inneholde en flaske med vann, termos med noe varmt å drikke, samt en stor og god matpakke som skal vare lenge. Dette er en matpakke de gleder seg litt ekstra til, og som ofte evalueres på vei hjem fra barnehagen samme dag. Her er det ikke så mye som skal til, men poenget er at det skal være noe annet enn det de får til vanlig. Dette kan for eksempel være en fiskekake fra gårsdagens middag, en kjeks, en ostebit, en boks med kesam eller yoghurt, mais i en boks, frokostblanding snacks, rosier, ol. Turdagene er spesielle. De skal være positivt ladet, og det å ha en overraskelse, en premie eller en form for «gulrot» gjør opplevelsen til det bedre.

I mens jeg smører brødskiver som tilsvarer over et halvt brød, angrer jeg bittert på at jeg ikke hadde gjort meg ferdig med planleggingen litt tidligere. Matpakkene, flaskene, termosene og den lille overraskelsen som denne gangen ble en foliepakket safarikjeks og noen jordbærbiter, sammen med en håndskrevet matpapirlapp merket «God Tur, hilsen mamma», ble ryddet unna i en fei, og neste gjøremål sto for tur.

De enorme barnehage sekkene, fylt av småskitne, og utslitte uteklær skulle gjøres i stand, og gjennomgås før en ny uke sto for tur. En ny uke blandet av varme vårdager, regnfylte høstdager og kalde vinterdager var i vente, og det gjaldt å holde tunga rett i munnen for å pakke riktig til alle fire. Fire barnehageposer, med fire sett av det meste. Ja faktisk opptil 12 sett av enkelte ting, som for eksempel votter og luer, og dobbelt opp med skotøy.

Jeg sorterer, legger sammen, og ordner.

Jeg har på følelsen av at Filip har tatt med seg en sandkasse hjem, og at antall «diamantsteiner» og «fine pinner» som kommer i hus er over gjennomsnittet. På utsiden av ytterdøren vår ligger det en haug av spikkede pinner vi ikke får røre, og i lommene har han gråstein som bare er «sååå fine».  Barnehageposene inneholder alltid en skatt eller ti, som vi blir pent nødt til å ta vare på, på ubestemt tid. . .

Posene settes foran døren klare til avgang. ? og neste gjøremål står for tur..!

KLÆR!

Morgendagen, som for øvrig starter om bare 5 timer, er en travel morgen, slik at klærne til barna bør være klare når vi står opp. Ull er gull, spesielt på slike dager, så her legger jeg frem fra innerst til ytterst på ulike «påkledningssteder». Tannbørstene, hårstrikk til jentene og briller til de to eldste legges klart, og tursekkene plasseres i gangen sammen med resten av pikkpakket.  Sko, lue, hals og jakke legges også klart, slik at prosessen går mest mulig rolig for seg, med minst mulig krangling og høye stemmer.

Når pliktene er gjort, rekker jeg en lyndusj før jeg tar nattarunden. En runde som denne gangen skulle ta litt lengre tid enn planlagt, fordi Fiola hadde tisset seg ut. Med en fortvilt, gråtende og trøtt Fiola, skifter jeg på sengen hennes, legger på et nytt tisselaken, nytt sengetrekk, vasker henne og skifter på henne. Hun sovner heldigvis raskt, men har klart å vekke Linus. Han vil ha kos og melk.

Melka var selvfølgelig tom, så mens han hopper og gråter i sengen sin, løper jeg opp for å lage mer melk. Det tar ikke lange stunden, men i mellomtiden har Lilja også våknet av alt styret, og mente det var umulig å sove uten å sove inne hos meg. Det får hun ikke, og må marsj tilbake i sengen sin. Jeg gir Linus melk, og nyter stunden med en døsig liten søting i armkroken. Han sovner til slutt, og jeg går mot siste stopp. Lilja ville ikke sove. Jeg var trøtt og lei. Jeg kunne bare krøpet til korset og sagt at hun kunne få overnatte, men jeg tok kampen. Hun gråt, diskuterte, kjeftet, hylte og brølte, uten å komme noen vei. Det ble ikke aktuelt, og etter hvert innså hun at slaget var tapt. Vi inngikk et kompromiss. Jeg skulle synge en sang, og stryke henne på ryggen . Thats it, og hun ble stille.

Det var nesten min tur. Etter Casper.

Jeg slapp han ut imens jeg pusset tennene, og krysset fingre og tær på at han ikke valgte å stikke av denne kvelden, - noe han ofte gjør. Han kom tilbake, med en DIGER BÆSJ I RUMPA! Klokka nærmet seg 02, og jeg sto på vaskerommet å vasket hunden vår. Det bare måtte skje denne kvelden. Denne første dagen av en hel uke som alenemor. Det bare måtte jo gå bedre?

Jeg stupte til sengs, og etter noen minutters update på sosiale medier (..ja fordi det må man jo selv om det er midt på natta og man egentlig burde sovet?!?) , hadde jeg satt på klokka på bare 4 timer senere, og var klar for skjønnhetssøvnen min..!

Vips så var morgenen der, og det er sannelig en helt annen historie.. !

Følg oss på snapchat og instagram for mer update @rachelhauan

Klem Rachel





5 kommentarer

Skrevet av Frida den 07.04.2017 kl.00:58

Du skriver så bra!! :D

Skrevet av Ida den 07.04.2017 kl.06:48

Du, ha ei god helg når den kommer :D

Skrevet av Henriette den 07.04.2017 kl.07:02

Utrolig bra skrevet:) typisk at alt skjer på samme gang.

Skrevet av Marte den 08.04.2017 kl.12:42

Tar av meg hatten for deg ass🙌🏻 Hvordan får du til alt? Og med så lite søvn. Jeg har selv tre små og vet hvor krevende både dag og natt er med mange små i hus, men du i tillegg driver en egen butikk og blogger.. igjen, jeg tar av meg hatten! Digger p følge deg, spes på snap:) spesielt de dagene du deler hele dagen. Stå på, du gjør en formidabel jobb🙌🏻👊🏻🙏🏻

Skrevet av Margrethe den 09.04.2017 kl.21:11

Superwomen er det du er :-) Er så gøy å følge den fine familien din :-) Hilsen en annen sliten 4 barnsmor :-)