…en ettermiddag

Noen ettermiddager er jeg ekstra sliten etter jobb, og det er som regel disse ettermiddagene alle trenger mammaen sin litt ekstra. Er ikke det typisk? De gangene du tenker “det hadde vært godt med en cowboystrekk på sofaen”, så er det så absolutt ikke mulig. Alle vil fortelle, vise frem, leke og kose. Alle skal gjøre det samtidig, helst oppå hverandre. .
Noen begynner selvfølgelig å skrike, og ikke nødvendigvis fordi de ikke fikk fortelle eller kose først, men fordi de egentlig hadde fått et sår på barnehagen som de tilfeldigvis kom på akkurat i det de ble lei seg for noe helt annet. Disse situasjonene og avsporingene har vi mange av, og det beste trikset er å svare med samme mynt. For å ta dem bort ifra den masete, klengete og sutrete situasjonen som ofte opsptår, begynner vi å tøyse, danse, snurre eller lage lyder. Ja, vi lager lyder.. ..du skulle bare vist hvor samstemt en gjeng med 6 menneskeapekatter kan høres ut.. 😛

…og omsider blir alle venner, har fått kos, plaster, oppmerksomhet og er mette i magen. De går tilbake til sitt, og så lenge jeg bare er der, får jeg nesten slappet av litt.. ihvertfall i noen sekunder, før en fot streifter ansiktet og en farskete unge har begynt å lage prompelyder på meg. .

My everyday <3


…og nei, her er det ikke ryddig til enhver tid,- det er preget av at det bor mange små barn her, og selv om alle er med på “ryddetid” når leken er over, står fortsatt lekene sånn halvveis i stua . .

 

Klem Rachel 🙂

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg