Byavisa: siste utgave!

  • 25.05.2016
  • kl.16:05

Det er med trist hjerte at ledelsen i Byavisa meddeler at gratisavisen legges ned, og det da blir slutt på mine faste innlegg. I dag er siste utgave av avisen ute, og du kan lese om det kommende bursdagsbarnet. Avisen finner du HER, og artikkelen finner du på en av de første sidene.

Tittel: Gratulerer med dagen, Lilja.

Hun sniker seg opp i fanget og borrer nesen inn i håret mitt. «Mamma» hvisker hun. «Ja?» svarer jeg. Jeg vet hva hun vil. Jeg vet hva stemmen betyr. Hun sier navnet mitt igjen. «Mamma..» . Jeg vet at hun ikke kommer til å si noe mer. Hun vil bare være der. Dypt inn armkroken med hodet gjemt i håret mitt. Klokken nærmer seg midnatt, og den lille kroppen hadde nesten over natten blitt så stor. Snart 5 år. Hun hadde blitt storjente allerede som 1 åring da Filip kom til verden. Storesøster. Det krevde en rolle å være storesøster så tidlig. Hun ble så fort stor og kunne ting så tidlig. Likevell måtte vi passe på at vi ikke glemte at hun også var liten. Hun trengte kos og nærhet. Hun trenger det fortsatt. Hun trenger å sitte i fanget nesten midt på natta uten å si så mye. Hun trenger mammaen sin litt alene.

Denne fantastiske energifylte glade jenta vår som straks blir 5 år har gjortlivene våre rikere. Tiden har flydd av gåre, og hvert år mimrer jeg tilbake på tiden da hun kom til verden, og klemmer henne litt hardere inntil meg samtidig som tårene presser seg på. Jeg er så takknemlig.

28 mai 2011 ble vårt første barn født. Lilja Ambrosia kom til verden med styrtfødsel, og det som skulle bli mitt møte med mammatilværelsen var ikke slik jeg hadde sett det for meg. For å gjøre en lang historie kort, ble fødselen en påkjenning for henne, og var livløs da hun ble født. Hun ble ført til nyfødt intensiv, lag i respirator og til nedkjøling for å hindre hjerneskader på grunn av dårlig oksygentilførsel siste del av fødselen. Først etter mange timer fikk jeg se mitt første barn, i kledd en hvit vest hvor det strømmet vann, og utallige slanger og ledninger koblet til hele kroppen. Spørsmålene var mange, men de kunne ikke gi oss svar. De viste ikke. De sa hun var en fighter, men at de ikke kunne gi oss noe svar på utfallet. Det handlet ikke lengre om det å få et friskt barn på brystet etter fødselen, men at hun skulle overleve. Vi skulle takle alt det andre. Jeg følte meg ikke som en mamma.

Etter flere dager i respirator, og utallige undersøkelser fikk vi endelig vite at hun kom til å overleve. En ekte fighter, og ei jente som skulle gjøre seg fortjent til navnet Ambrosia, som betyr «udødelig». Dagene gikk, og jeg fikk skifte bleie for første gang på min egen lille baby. Så liten, full i ledninger, og fantastisk nydelig. Livet hadde fått en annen betydning. Hun var frisk.

Jeg husker at jeg gråt meg til søvn hver kveld. Jeg var så ufattelig redd, men samtidig overlykkelig. Jeg hadde enda ikke holdt henne, og jobbet dag og natt med å holde melkeproduksjonen i gang, slik at hun skulle få servert ekte vare når tiden var inne. Dagen kom. Det føltes ut som om at jeg hadde ventet i evigheter. Den dagen som jeg i dag feller en tåre for, og som rangeres som en av mine aller beste minner.

Jeg fikk holde henne. Jeg hadde endelig blitt mamma.

Vi hadde blitt foreldre. Endelig. Vi kunne endelig starte tilværelsen som nybakte foreldre til ei frisk lita jente, og fikk etter hvert dra hjem. Tiden etter har vært uten komplikasjoner, og med god oppfølging av St.Olavs. Vi har alltid følt oss i trygge hender, og takker alle som har bidratt i prosessen. Hele fødselshistorien og innleggene fra tiden på sykehuset kan man lese på bloggen. Innlegg nr 1, 2, 3, 4 , 5, 6 og 7.

Nå er det bare noen få dager igjen til Lilja Ambrosia blir 5 år, og tiden har mildt sagt flydd av gåre siden dagene på sykehuset. Nå nærmer klokken seg midnatt, og etter mange timers bannskap og tålmodighet har fire av fire sovnet i sin egen seng, og jeg kan endelig avslutte skribleriene mine.

Klem Rachel





5 kommentarer

Skrevet av Sonja Meryem den 25.05.2016 kl.20:53

Tåre i øyekroken her å gitt <3 Fine Lilja, huske det der såå godt! OG DU E SÅ FLINK!!! Æ e så imponert over dæ <3

Skrevet av Elisabeth den 26.05.2016 kl.12:43

Sorry Mac- hadde aldri latt mannen dra ei uke til syden og latt meg være igjen alene med fire små barn. Det er ei tid for alt, og sånt får vente - mener jeg da :)

Sterkt å lese om fødselen til lilja. Jeg har også opplevd å nesten miste en av mine små, og det gjør virkelig noe med en å ha det med seg i bagasjen. Ellers har du en fin blogg,jeg har "bare" tre, men strever nok med dem syns jeg, og det er godt å lese om andres hverdags- opp og nedturer :)

Skrevet av Marit den 26.05.2016 kl.23:16

Tenk at det er gått fem år siden Lilja kom! <3 Du vet det ikke, men på grunn av felles venninner fra et annet forum fulgte jeg med bloggen din fra sent i mai, og satt der med min høygravide mage og termin en uke etterpå med min første og felte både skremte tårer og gledestårer over innleggene. Husker faktisk jeg så dere på sykehuset også, nå når jeg ser bildene igjen. Fantastisk godt at det gikk så bra, og en skjønn snart femåring er Lilja jammen blitt. <3 Har en tilsvarende snart femåring i hus jeg også, festlig alder! :) Ha en flott feiring!

Skrevet av Rachel den 26.05.2016 kl.23:29

Marit: Ja, det er godt å se tilbake, og virkelig kjenne på hvor heldig man faktisk er. Det er lett å glemme opp i hverdagsstyr og kaos! Gratulerer med snart 5 åring i hus! Tiden flyr!! :D:D

Skrevet av Ina den 27.05.2016 kl.10:17

Nå fikk jeg en tåre i øyekroken og en klump i magen. For en tøff start på livet <3 Skjønner godt at du må la tiden stoppe opp litt innimellom og klemme godt rundt veslejenta di <3 Har selv ei på 5 år, og det er skremmende hvor fort disse 5 årene har gått! Fra å være små nyfødte nurk til å bli veslevoksne hormonbomber;-) Lykke til med kommende bursdagsfeiring!