hits

Mamma for alltid..

  • 27.04.2016
  • kl.15:22

Mitt tiende innlegg for gratisavisen "Byavisa" her i Trondheim er ute, og denne gangen med mine tanker rundt det vre mamma. Innlegget kan leses i avisen HER (side 24 og 25), eller i "bloggutgaven" her p bloggen. Du kan ogs i store deler av trondheim f den hjem i postkassen gratis ved melde deg inn HER.

* * * * *

Det var en gang da jeg bare var Rachel. Jeg trodde jeg kunne det meste, hadde opplevd mye og vrt med p mine strste opp og nedturer. Jeg trodde de beste ferieturene var som ung og med venner, og at hardt arbeid og penger var veien til lykke. Jeg trodde jeg hadde vrt hodestups forelsket, og elsket noen ubetinget. Det var fr jeg ble mamma.

Jeg har etter hvert blitt mamma til fire smtroll som har gjort sekunder, timer, dager, uker og r til noe helt spesielt. Man fr erfare livet p godt og vondt p en helt annen mte enn tidligere, og fokuset er plutselig over p noen andre enn deg selv. Noen som er avhengig av deg, noen som er din, og som forventer at du er der. For alltid.

I lys av de siste dagers nyhetsoppslag har jeg virkelig flt p det vre mor. Det frer med seg en annen type bekymring, redsel, frustrasjon og sinne. Det er et stort nytt register av flelser opplevd p en annen mte. Sterke flelser. Til tider fler jeg at angsten tar meg, og at jeg er p kanten til bli paranoid. Heldigvis er det noen som fr beina mine ned p jorda igjen og drar meg tilbake til livet. Barna. Jeg m vre der for barna. Jeg vil vre der. Jeg vil vre en god mamma.

Men hva er det? Hva innebrer det vre en god mor? Er det tlmodighet? Medlidenhet? Evnen til passe et barn, lage mat eller strikke? Kanskje samtidig? Eller er det hjertet? Er det flelsen du fr nr barnet for frste gang sykler uten stttehjul helt selv, eller endelig klarer uttale bokstaven R riktig? Er det smerten du kjenner nr barnet ditt har det vondt?

Jeg vil vre den som lager en trygg plattform for dem, og som lrer dem hva som er rett og galt.  Jeg vil vre et forbilde. Jeg vil vre den som er med p skape tradisjoner, og riktige minner. Jeg vil vise dem verden, og la dem oppleve, men ikke minst vre den som viser dem kjrlighet.

Og selv om det vre mamma byr p utfordringer, frustrasjon og vken netter, er det mest av alt fantastisk. Det vre en s spesiell person i noens liv er i grunnen ganske fint tenke p. Og det vre den eneste personen i hele verden mine unger sker nr de roper p mamma, gjr meg unik. Jeg er noens alt, noe som gjr meg uendelig stolt. Like stolt som min mamma er av meg og mine ssken. Og som mine barn ser opp til meg som mamma, ser jeg opp til mammaen min.

Det er mye som kan sies om det vre mamma. Men hva er egentlig det beste med morsrollen? Forelpig har jeg kun flt p smbarns tilvrelsen, og jeg vil pst at det finnes en slags sjarm i snrrete neser, skitne hender og skrubbsr. Det er en stolthet som stadig vokser seg strre med personligheten deres, og det varmer i hjertet nr jeg ser de oppnr nye ting i livet. Det kan vre sm ting som skrive en ny bokstav, hoppe lengre enn i forrige uke eller spise flere gulrtter til middag. Det er stolthet. Det kan vre svmme under vann, motta en medalje, sykle uten stttehjul, eller kle p seg selv. Ofte er det de sm tingene som teller mest for meg som mamma. En smygende liten hnd inn i min, et bltt klissete kyss eller en ut av det bl latterkrampe, er sm hendelser i hverdagen som gjr livet s bra. Det er de bastante kommentarene, meningene og livsfilosofiske utsagnene som gang p gang fr meg til le s jeg griner, som minner meg p at det er lov vre barnslig. Barna holder meg ung, og lar meg f vre barnslig, tullete og morsom. Jeg fr vre meg selv som mamma. Jeg trenger ikke pynte meg, men de legger merke til nr jeg gjr det. Jeg trenger ikke lage noe ekstra til middag, men de ser nr jeg gjr det. Jeg trenger ikke leke ekstra mye for at de skal vre mer glad i meg, men de setter mer pris p nr jeg gjr det. For dem er det ogs de sm tingene som teller. De trenger nrhet, de trenger bli sett og hrt. De trenger noen som er der, som de kan stole p og som de sker trygghet hos. De trenger noen som er stolte av dem, og som viser dem det. De trenger skryt og veiledning.

Mine barn sker meg. Mammaen sin. Det gjr meg stolt. Uendelig stolt.

Det beste med vre mamma kan vre s mye, men frst og fremst den ubetingede kjrligheten mellom mor og barn som tler alt, og utholder alt

Klem mamma Rachel





2 kommentarer

Skrevet av Ronja<3 den 28.04.2016 kl.08:17

Naaaw<3 trene triller hos meg i allefall<33

Skrevet av Ina den 28.04.2016 kl.16:18

Dette var nydelig ord! Ingen barn krever ha en "supermamma", det vre mamma er nok i seg selv <3