Gravidpropell i hormonrus..

Det har vært stille fra denne kanten i noen dager, og det skyldes at lillebror E N D E L I G bestemte seg for å komme.

Samme kveld som jeg sendte mitt neste innlegg for Byavisa, ble vi firebarnsforeldre. Fødselshistorien er “in progress” så den kommer om litt. I mellomtiden kan dere lese mine siste tanker og følelser før fødselen i Byavisa, eller i teksten under.


Klikk på bildet så kommer du til E-avisen

Det er så vidt jeg ser veien gjennom det enorme regnværet og de dårlige vindusviskerne. Det at øynene mine er fylt med tårer hjelper absolutt ikke, noe som gjør meg enda mer frustrert og forbannet. Plutselig er bilen fylt med gloser jeg ikke en gang trodde jeg kunne, og rattet har fått seg en omgang eller to med knyttneven. Litt ut av det blå hadde hormonene tatt overhånd, og satt meg ut av spill. For slik kan det faktisk være når man er gravid.

Det å være gravid kan være fantastisk og slitsomt, ofte samtidig. Som fjerdegangsgravid er jeg et levende bevis på at «man glemmer fort», og at det er det positive som blir satt i fokus. I hvert fall etter hvert når man har fått svangerskapet og fødselen litt på avstand. Man vet liksom at magen vil vokse, men alt det andre er på en måte glemt på veien. Bekkenløsning, sure oppstøt, vann i kroppen, unormal sterk luktesans, kløe, kvalme, og humørsvingninger av en annen verden er bare for å nevne noe som etter hvert forsvinner inn i lykkerusen.

Nå som jeg er i absolutt siste innspurt av svangerskapet, er det på tide å sette gravidtankene og tilbakeblikkene på papiret, og forhåpentligvis le av dem en gang i fremtiden. Fokuset vil om litt gå fra meg og magen, til et nytt lite mirakel.

Alle svangerskap er forskjellige, og man har ulike plager. Noen gjennomgår de 9 rugende månedene uten en plage, mens andre blir sengeliggende før den positive testen lyser imot seg. For min del har jeg vært gjennom fire ulike svangerskap, med ulike opp og nedturer. Min siste har desidert vært den mest hormonelle, og også kanskje den tyngste. ? og det er kanskje ikke så rart når man presterer å lage 4 barn på 4,5 år, og i tillegg har ambisjoner om å være «verdensmester» i andre ting.

Det har vært noen tøffe uker den siste tiden etter jul, og siden forrige innlegg har jeg heldigvis kommet meg ut av både svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, og sitter igjen med et papirskjema som forteller meg at lillebror er stor, at magen er stor, og at jeg er stor. Hvor betryggende det er vet jeg ikke, men det jeg vet er at det går mot slutten, og at ethvert menneske jeg møter minner meg på akkurat dette. For all del, det er veldig koselig at folk kommenterer graviditeten, men når samtalen starter med «så stor du er blitt» eller «er det kanskje tvillinger du skal ha?», er det vanskelig å la alle gravidhormoner feies under teppet. For hva skal man si? Ehm, takk? Takk for at du påpeker at jeg faktisk har lagt på meg de 17 kiloene mannen min mener han «ikke legger merke til»?

..og det er lett å bli revet med når man først har havnet i hormonfella. Den ene lille kommentaren kan være nok til at tårekanalene åpnes på vidt gap i det man setter seg i bilen, og etter noen minutter ikke helt skjønner hvorfor man gråter. Det kan være nok til at alle de andre kommentarene og tankene man har feid under teppet i det siste blusser opp i forsterket tilstand, og at man for et øyeblikk føler at alt går i motgang. Filleting som det å streve med å få på seg sokker og sko blir plutselig et verdensproblem, og det at kroppen har sugd til seg så mye vann at man ikke klarer å pusse tennene til barna sine eller ikke klarer å bære dem alle tre samtidig eller rulle rundt på gulvet i lek, gjør meg plutselig til en dårlig mor. I hvert fall ifølge meg selv.

Jeg hadde kanskje ikke glemt at kroppen kom til å forandre seg, fordi det har den jo gjort tre ganger tidligere, men realiteten på at det faktisk skjer forstår jeg liksom ikke før det faktisk har skjedd. Når magen har blitt så stor at jeg må stå på tå for å komme langt nok inntil kjøkkenbenken for å lage matpakker til barna, eller at jeg må kjøre bil hvor jeg så vidt når bort i pedalene fordi magen kommer i veien, er påminnelser om at ikke kroppen er helt slik den pleier å være. Ofte glemmer jeg magen, men blir raskt påminnet den i det jeg prøver å smyge meg forbi noen ved å trekke den inn, uten at noe skjer, eller i det jeg går inn i prøverommet og ser at jeg kun har plukket med meg størrelse Small som for øyeblikket ikke kommer lengre enn til anklene eller over puppene. Det er heller ikke helt det samme å skulle ligge i skje med en diger ballong mellom seg, og det er kanskje ikke det mest flatterende å komme til sengs med en utvasket t-skjorte og tore truser, – bare fordi det er behagelig.

«Sexyness» er for 2 trimester der selvfølelsen er på topp og magen er på det fineste. Det er i hvert fall da jeg føler at den berømte gløden over å være gravid viser seg frem, og både hormoner og plager tar en pause.

I store deler av svangerskapet er det ikke selve magen som er «problemet», men «alt det andre». Alt det andre en kanskje ikke snakker så mye om, og som kun de på hjemmebane får et innblikk i. Et pent gravid ytre, trenger ikke være en dans på roser, og det at kroppen forandres i den grad den gjør, er for mange både fantastisk, skremmende, overraskende og tøft.

Det å bære frem et barn er magisk på mange måter. Jeg liker å holde fokuset på premien som venter, og er mest sannsynlig innen neste innlegg blitt mamma for fjerde gang. Jeg kan nesten ikke vente!


Klem fra Rachel, en gravidpropell på hormonrus.

….så lover jeg at fødselshistorien kommer om litt!!

 

3 kommentarer
    1. Gleder meg til å lese om din fødselshistorie:-) Gratulerer så mye med nåkk et vakkert mirakel:-) Nydelig gutt dere har fått:-)

    2. Hei Rachel! Gratulerer med den lille<3 Du, med tanke på at du har født før termin alle fire gangene - har du noen triks for å få igang fødselen som du vil dele med oss? Eller tror du det er tilfeldig at du har født tidlig hver gang?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg