Mitt tredje innlegg for byavisa er publisert, og denne gangen er det førjulstid i fokus…!

Jeg tviholder på den varme pizzaeska vi akkurat har hentet fra den lokale restauranten i det jeg stabber meg ned den bratte bakken ned til huset. Skrubbsulten. Heldigvis er det strødd, og isen som for noen dager siden var snø er i ferd med å forsvinne. Kveldens barnefrie utflukt gikk til fotografene på Titt Melhuus hvor vi foreviget det som med sikkerhet er siste kul på magen. Og takket være denne fantastiske gravidmagen som etter dagens kontroll på St Olavs, allerede koser seg med 11 % over snittet, fikk Robin innvilget pizza til kveldsmat.

Vel hjemme i sofaen hvor vi har avløst foreldrene mine som har lagt våre tre søte små, begynner morgendagens gjøremål å poppe opp på telefonen. Til tross for distre tendenser, klarer jeg som regel å registrere kommende gjøremål i kalenderen, men blir like overrasket når jeg blir påminnet dem. Det som i utgangspunktet skulle være en fridag fra jobb, ble plutselig langt ifra det ? og jeg blir på nytt minnet på de tingene jeg har utsatt, burde gjort eller må gjøre.

Bildet er tatt hos Titt Melhuus

I disse juletider er det mye koselig som står for tur, og som småbarnsforeldre er det med sikkerhet at vi får med oss det som er verdt å få med seg i førjulstiden. Barnehagen er flinke til å hjelpe til med julestemningen i en ellers så travel desember hverdag, og sørger for at barna nynner julesanger, dufter pepperkaker, snakker om adventstiden og lærer seg å lage julepynt. Vi som foreldre får en powerpust i bakken ved julegrantenning, julefrokost og luciafeiring, og tar stegene sakte men sikkert mot julestemning. Men hva er egentlig julestemning? Hvordan får man den? Hos noen kommer den ikke før maten står på bordet på julaften, mens andre har følt på den lenge. Vi har alle forskjellige «kriterier» som må oppfylles før julestemningen er på plass, inkludert meg.

Etter at jeg fikk barn, har julestemningen sneket seg på raskere enn tidligere. Kanskje ser jeg på de små julesyslene litt annerledes fordi jeg opplever de sammen med barna, eller fordi vi feirer i vårt eget hus, med vår egen lille store familie i vårt eget tempo. Det å henge opp adventsstjerna og sette frem de i grunn grufulle adventsstakene har blitt koselig, og til en velkomst av desember måned med et startskudd for julestemningen. Videre er det luker i adventskalenderen som bidrar til stemning for store og små, som for eksempel bak søndagens luke hvor den skjulte seg pepperkakeformer. Da hadde jeg samkjørt med flere venninner med barn, slik at huset fyltes med entusiastiske små pepperkakebakere kledd i julekjoler og nissedrakt. Samtidig som lukten av pepperkaker begynte å fylle huset og kakeboksene tok et skritt nærmere overfylte, hørte vi på tradisjonelle julesanger.

Bildet tatt hos Titt Melhuus

Sakte men sikkert kommer julestemningen i hus med tradisjoner fra oppveksten kombinert med mitt voksne liv. Jeg må fortsatt pakke inn julegaver helt alene med min favorittjulemusikk på høyt volum, og det hører med å være litt sent ute. Det er en tradisjon å bake litt for mye og for mange sorter, og det er en prestasjon i å prøve seg på noe nytt hvert år, i tillegg til de tradisjonelle godsakene som for eksempel risboller, havreflarn, pepperkaker og hvite kakemenn. Huset trenger ikke nødvendigvis å være rundvasket, men det bør ligge en applauderende innsats til grunn slik at grønnsåpelukta sniker seg på i det man åpner ytterdøra. Det hører med til helhetsbildet å se en julefilm jeg har sett x antall ganger tidligere, og kanskje til og med gå lei julegodteriet tidlig i desember. Vi må ha besøkt kirkegården, gitt noen kroner til frelsesarmeens gryte på torget, og gledet noen vi ikke kjenner. Jeg elsker å motta julekort fra venner og bekjente, og føler en lettelse når våre kort er sendt avgårde. Og mest av alt, så må jeg ha opplevd julekaos i butikken. Jeg må ha følt på stressnivået, sett varene fly ut av butikken, og kundene fylle vognene med julemat. Jeg må ha delt juleopplevelser, tradisjoner og bakeglede med kundene, og jeg må ha gode samtaler med juletremannen utenfor butikken. Det er kanskje rart for noen, men for oss blir det sannelig ingen julestemning før 23 desember er vel overstått.

Etter at vi fikk barn, har jeg begynt å glede meg mer og mer til jul. Det å se reaksjonen deres i det lysene på juletreet tennes er magisk, og kriblingen i de små kroppene når julepynten finnes frem er til å bli glad av. De små tingene betyr så mye mer. Treet skal pyntes sammen, og det er litt av sjarmen at alle de barnevennlige kulene henges i en klynge nederst på treet. På lille julaften er det grøt-tid, og da skal selvfølgelig også nissen ha grøt. Da er det også på sin plass at denne nissen fyller juletreet med gaver når han først er på tur, slik at alt er klart til den store dagen. Øyeblikket i det de kommer opp i stua på julaften, blide og fornøyde over at julesokken som har hengt på døra deres tom i flere dager, endelig er full, og ser alle gavene under treet, er uerstattelig. . og med regelen «ikke røre, bare se», ligger de på magen så tett opp i julegavene som de får til, og fniser seg imellom. De leter etter «bokstavene sine» og kan nesten ikke vente til juleselskapet er i gang, og startskuddet går. Min julestemningen er nesten komplett. I år som i fjor, er det først når stearinlysene tennes, ungene er ferdigpyntet, julemusikken er skrudd på, og jeg småstresser over julematen som skal stå klar og varm til gjestene kommer, at julestemningen er på plass.

Bildet tatt hos Titt Melhuus

Heldigvis er ikke juletida over enda, og vi kan kose oss i noen uker til før januar og et nytt år står for tur. Det er mye som skjer i desember, og jeg blir i grunn småsliten av tanken på alt som gjenstår, men er fult bestemt på at det sannelig skal bli jul i heimen i år også, – så tar vi det litt som det kommer med alle de gjøremålene man burde gjort eller har utsatt, og fokuserer først og fremst på de som må gjøres.. 

God førjulstid! Klem Rachel