Mitt andre innlegg for Byavisa er ute, og innlegget kan sees i papirutgaven eller på nett HER.
(..innlegget under er samme som står i avisen)
Med forrige helgs julebord vell overstått, er både remakjøpmenn, mine ansatte og jeg et skritt nærmere julestemning. Kula, altså gravid magen, speilet seg i glansen av en tettsittende paljettkjole, og fikk selvfølgelig all verdens av kommentarer, spesielt blant mine kjøpmennskollegaer som er sikre i sin sak på at jeg står for produksjonsrekord av nye ansatte.
Julebordssesongen er godt i gang, og det er nok flere både gravide og ikke-gravide som river seg i håret når antrekket skal plukkes ut. . . og utvelgelsen er nok ikke enklere for meg enn for andre, spesielt i den voksende perioden jeg er inn i. Et tips på veien er at jeg alltid har en wingman når det kommer til spesielle anledninger. Da mener jeg at jeg spør en person som jeg vet svarer ærlig, på om det er OK å gå slik. I mitt tilfelle er det søsteren min, som alltid kommer med konstruktiv tilbakemelding og en klar beskjed om at jeg “må kjøre på og representere det beste av meg selv“. – og det fungerer. Med lipgloss, tettsittende kjole og krøllete lokker, gikk jeg med hevet hode og følte meg som en flott gravid julekule.
Julestemningen sniker seg sakte men sikkert på. Selv om det er mange gjøremål både i butikk og på hjemmebane før skuldrene kan senkes helt, er vi i gang. Ja, nå slår det meg at skuldrene i grunn aldri senkes før etter julematen står på bordet, men at hvertfall de små tingene som står for tur før jul sakte men sikkert blir luket bort litt etter litt.
Med en høygravid kule på magen ringer vi julen inn i #villarachel med 20 mann til bords, og på menyen står det både kalkun og pinnekjøtt, med all verdens av tilbehør som hører med. Julaften er for meg en familiedag, og det skal være litt takhøyde når det kommer til volum. Men før den tid, er det mye som gjenstår. Advent sniker seg på, og den berømte adventskalenderen skal straks henge klar. Tradisjonen med pakkekalender føres videre fra min barndom, noe som selvfølgelig ble barnas høydepunkt på morgenen i fjor, og som for min del avverget flere sure miner og kranglefanter. Selv om det å lage en pakkekalender er noe mer arbeidsomt og kostbart enn å kjøpe en sjokoladekalender til 10kr, føler jeg at innholdet i gavene gir en større mening. Hos oss inneholder over 50 % av gavene en aktivitet som vi som familie skal gjøre sammen. Det kan feks være et bilde av trikken som indikerer at vi skal på trikketur til byen, eller barnas egne armringer som forteller dem at vi skal å bade. Dette er gaver som ikke koster noe i den forstand, og gjør at førjulstiden vår ikke forsvinner i stress, kaos og gjøremål. Førjulstiden er baketid, og med det har man plutselig flere luker i kalenderen med pepperkakeformer den ene dagen, og pynt den neste. Slik får man også barna til å forstå at en gave ikke nødvendigvis trenger å være nye ting, men også opplevelser. Tradisjonene og minnene skapes nå og i tiden fremover, og jeg gleder meg virkelig til førjulstida og det den fører med seg.
I skrivende stund har jeg tatt med meg Robin på tur til London, årets faste barnefrie utflukt før jula for alvor er i gang. Med avslapping, lading av batterier , god mat og pleie av kjærligheten som hovedagenda, skal jeg ikke nekte på at det også handles julegaver. Gjennom Londons julegater trasker vi hånd i hånd, og kysser som et nyforelsket kjærestepar. Det er vår tid. Vår tid til å være bare oss, og pleie det som gjør at vi klarer å være positive til firebarnstilværelsen som venter oss, og fortsatt etter 10 år sier vi er glade i hverandre før vi legger oss om kvelden. Det er ikke bare en baby jeg har i magen, men også sommerfugler.
Jeg er forelsket.
Etter tre dager i kaotiske London vender vi snuten hjemover med koffertene litt tyngre enn da vi dro, noen kroner mindre kontoen og fulle batterier. Vi er mer enn klare for førjulstid i butikk, og jeg kan nesten ikke vente med å se barnas første møte med pakkekalenderen. Det kribler allerede etter å sette i gang med julebaksten, og jeg deler selvfølgelig mine godsaker til julen med dere på bloggen etterhvert som kakeboksen fylles.
I mellomtiden ønsker jeg dere en riktig fin advent og førjulstid.
Klem Rachel
0 kommentarer
