Mammahjørnet: når barnet ditt trenger briller..

  • 06.12.2015
  • kl.20:05

Det er snart 8 måneder siden, og jeg hadde akkurat kommet tilbake for fult på jobb. Robin var klar for permisjonslivet med Fiola og deilige sommerdager, og selvfølgelig de andre vanlige tingene som dukker opp i permisjonstiden. Først på planen var 4 års kontroll med Lilja. Det ble hans første kontroll alene med henne, og alt så ut til å være helt tipp topp med den sprudlende 4 åringen vår, helt frem til det ble tatt en kontroll av synet. Med litt usikkerhet i stemmen gjenfortalte han at helsesøsteren hadde sagt at det ikke var helt som det skulle, og at Lilja hadde fått med seg dette og i ettertid lurt på om det var noe galt med henne. Han fortalte også at helsesøsteren skulle gi beskjed videre, og at vi skulle få innkallelse til synstest om litt. Som mamma reagerte jeg selvfølgelig med å si til Lilja at det ikke var noe galt med henne, at helsesøsteren spesielt sjekket øynene til alle 4 åringene, og at det var helt OK å ikke se alt som helsesøsteren pekte på. Jeg påpekte også at pappsen (altså Robin), heller ikke så alt damen pekte på hvis han tok av seg brillene eller linsene sine, og fikk med ett spørsmålet om "skal jeg ha briller da, eller?". Jeg kunne verken si ja eller nei, fordi jeg viste jo ikke, så jeg svarte med så si at OM hun skulle ha briller, så var jo det helt greit. Hun trakk på skuldrene, og det virket som om at hun hadde kommet seg over at "det var noe galt med henne".

Tiden gikk, sommerferien var plutselig over, og et nytt barnehageår sto for tur. Vi hadde enda ikke fått noen innkallelse.

Det gikk nesten 5 måneder før vi fikk innkallelse til øyelege.

Her ble Liljas syn undersøkt, for etter hvert å bli dryppet. Dette gjorde de for å få muskelen i øyet til å slappe av, og vi ble fortalt at hos barn er det vanskelig å få ut riktig syn fordi de er veldig flinke til å kompensere et dårlig syn selv, og ønsket at øyet skulle slappe helt av. Derfor var drypping nødvendig. Pupillen hennes ble svart, og jenta vår som normalt sett ikke hadde problemer med å se noe som helst, klarte knapt å kjenne igjen meg. Med dråper i øynene, klarte hun verken å se på telefonen, ut vinduet eller dersom jeg viste frem to eller tre fingre. Etter 20 min virkning ble vi på nytt kalt inn, og synet ble sjekket ved hjelp av en maskin, for så å dobbeltsjekkes av brilleglass, farger og figurer. Jeg begynte å ane at ikke alt var slik det skulle, og ut ifra øyelegens kroppsspråk, mente hun at vi skulle ta praten etterpå. Jeg ment ikke det samme, og spurte hvordan det lå an. "Tja", sa hun bare, før hun så på Lilja. Hun ville fortsatt ikke si noe, og jeg fikk følelsen av at hun ville "skåne" Lilja for nyheten vi snart skulle få. Etter min mening, var det ingenting å skåne en 4 år gammel oppegående jente for. Hun hadde da allerede skjønt at det var noe på ferde, og øyelegens oppførsel gjorde det ikke mindre forvirrende for henne, så jeg forklarte damen foran oss klart og tydelig at dette var ei jente som veldig gjerne kunne tenkt seg briller, og at vi hadde snakket mye om det å kanskje skulle gå med briller i tiden etter at vi hadde fått innkallelsen. Rosa briller vell og merke..!


Tante Ronja og Lilja ser på bilder på telefonen, bare noen dager etter brillene kom på... Lilja tester synet både med og uten brillene...
Øyelegen senket skuldrene, og la bort alle instrumentene hun hadde brukt. "Ja", sier hun. "Dere har ikke merket at hun ser dårlig ved at hun feks snubler eller er klumsete?". Jeg rakk bare å si nei, før hun fortsatte. Hun begynte å forklare om barns evne til å kompensere synet selv, til tross for at de kan ha et dårlig utgangspunkt, og at i dette tilfellet var det veldig bra at 4 års kontrollen fortsatt eksisterte. Vår lille store Lilja som elsker å fargelegge, perle, balansere og holde på med små ting, hadde plutselig et syn på +7 og +9, noe som i grunn tilsa at hun nesten var svaksynt. Som mamma skjønte jeg ikke hvordan det var mulig, og klarte ikke helt å ro meg ned på at det virkelig var SÅ ille. Hvordan kunne man ikke legge merke til det? Hvis hun nesten ikke kunne se? - og igjen forklarte øyelegen at hun mest sannsynlig hadde "ordnet synet selv" ved hjelp av muskeltrening, og at det derfor var en såpas stor forskjell på øynene hennes også.

Med Lilja på fanget, sa jeg med entusiasme i stemmen at NÅ ble det sannelig briller på henne, og at vi skulle gå å plukke ut akkurat de hun vill ha, med en gang.  Hun smilte stort, og fortalte at da kom det til å være tre jenter i barnehagen med briller, men at hun var den eneste på sin avdeling...! Hun var stolt. Veldig stolt.

Med litt for mange tanker i hodet, dro vi fra øyelegen med en henvisning videre til er ortoptist for en samtale om sjørøverlapp på øyet. Det ble sannelig mye informasjon på en og samme dag, men heldigvis skulle vi vente på innkallelse i posten her også, så vi tok turen videre til en brillebutikk. Her fikk Lilja velge og vrake i det hun måtte ønske, og endte opp med rosa Hello Kitty briller, som ikke kunne hentes før etter noen uker. UKER, tenkte jeg.. men ut ifra hva øyelegen sa, så ser hun jo nesten ikke..? Jeg tok meg selv i det, og konkluderte med at Lilja ikke viste hvordan det var å se på en annerledes måte, og at 2 uker ekstra ikke kom til å utgjøre noen forskjell for verken henne eller oss. Og det gjorde det heller ikke. Hverdagen gikk som før, vi merket fortsatt ikke noe, til tross for at vi faktisk viste det, og prøvde å følge med. Men nei, ingen tegn. Til og med barnehagepersonalet begynte å tvile på om det virkelig var sant, om øyelegen ikke hadde gjort en feil.. ? Kunne hun ha gjort det? Med så stor styrke, var det jo rart at vi aldri hadde sett tegn til det ?

- Jeg klarte ikke tro på det. Jeg hadde en rar følelse i kroppen.


Før brillene kom, snakket vi litt sammen om det å ha briller, og hvorfor man måtte ha det. Vi forklarte også viktigheten med å bruke dem, og at dette skulle være hennes. Ingen i barnehagen skulle låne dem, og at det kanskje ville ta litt tid før hun merket noen forskjell. Lilja så ut til å ta det hele med knusende ro, og samme dag som vi hentet brillene, var de på nesen som om det var noe hun alltid hadde gjort. Med kontrollspørsmål i ettertid, klarte jeg heller ikke å legge ifra meg bekymringen min om at de kanskje hadde målt litt vell mye styrke på henne, så jeg dro til en optiker for å få en "second opinion". De fleste optikere drypper ikke øynene til barn, så de kunne kun sjekke synet ut ifra hva Lilja klarte å se eller ikke, så de sjekket både med og uten briller, og skjønte min frustrasjon ut ifra situasjonen. De forklarte at de ikke kunne måle et bestemt syn på henne, men at det helt sikkert var over 5+ ut ifra det hun hadde svart. Jeg roet meg litt, og bestemte meg for å la tiden gå. Med jevne mellomrom spurte vi henne kontrollspørsmål, som hun måtte svare på både med og uten briller, og de to første ukene svarte hun at det var bedre med brillene av enn på. Likevel fortsatte hun med å ta dem på seg hver morgen, og gikk med dem helt til hun skulle legge seg. Sakte men sikkert erfarte vi at trenden snudde, og at hun så bedre med brillene.


Med tiden har øynene hennes begynt å slappe mer av, og lar brillene kompensere synet. Dette har ført til at det "virkelige" synet hennes eksisterer når hun tar av seg brillene, og ser derfor dårligere nå uten briller, enn hun gjorde for bare noen måneder siden. Hun bruker brillene hver dag, og ser ikke på dette som et problem. Fra dag en hos helsestasjonen har vi "hypet" det å ha briller som noe som er kult, og familie og venner har hjulpet oss når det kommer til å gi riktig type oppmerksomhet rundt brillene.

Selv om styrken er høy, og glassene litt tykkere, er det ingen tabu å gå med briller. Det virker i grunn som om at det faktisk er ganske kult blant barna å ha briller, - og slik håper jeg det fortsette å være i fremtiden. Lilja har i ettertid vært hos ortopist, og skal begynne med lapp over det ene øyet i noen timer hver dag, for å trene opp det som har dårligst syn. Hun mente selv at det var helt perfekt at hun skulle ha lapp på øyet siden at hun ble betegnet som "en pirat" på barnehagen, og at hun da ble den eneste ekte piraten...  (aldersklassifisering på avdelingene).

Så ut ifra våre erfaringer, er det veldig lurt å sjekke synet på barnet. Selv om man tror det kan være helt tipp topp, trenger det ikke å være det, og det beste for barnet er jo å oppdage det så tidlig som mulig. Nå snakkes det om å ta bort synstest fra 4 årskontrollene, noe jeg mener man absolutt ikke bør gjøre.. ! Vi kommer til å sjekke både Filip og Fiola tidligere enn 4 år, i og med at vi fikk en overraskelse ved Lilja, og kan berolige andre foreldre med at synet ikke blir tipp topp med brillene med en gang etter start, men at man må ha litt tålmodighet i sekken.  

Briller eller ikke briller, det er i hvert fall ingen hindring :)

Klem Rachel

 

 





12 kommentarer

Skrevet av Irene den 06.12.2015 kl.20:15

Akkurat d samme opplevde jg;( får brillene nå straks. Hun ble 4 1705-11

De får ikke sjekket syntet ordentlig før etter de er 4 for da var hjernen ferdig utviklet;( derfor blir alle innkalt sent. Og må gå m dårlig syn uten at vi oppdager d;(

Skrevet av Iselin den 06.12.2015 kl.20:22

Kjære Rachel!

Tusen takk for at du tar opp dette temaet, og alle følelsene som følger med. Hele historier er som tatt ut ifra vårt liv, alle følelsene, dobbelt sjekkingen og tvilen. Kjenner det så godt igjen! Fantastisk innlegg :)

Skrevet av Yvonne den 06.12.2015 kl.20:23

Hei. Flott at du deler denne erfaringen. Vi opplevde selv dette med datteren vår på 6 år i april. Hun klager så mye på vondt i hodet og jeg fikk helt bakoversveis da vi hørte hun hadde +5 og +6. Hun som elsket å pusle med små ting, vi hadde ingen anelse. Det blødde i mammahjertet av dårlig samvittighet for at vi ikke oppdaget det før. Hun har ikke tatt av brillene en eneste gang på dagtid etter at hun fikk de, så det har gått supert. Det er ikke sånn det var før å ha briller, i dag er det kult og masse å velge i😊

Skrevet av Bodil den 06.12.2015 kl.20:58

Jeg fikk (vistnok) samme beskjed på fireårskontrollen og begynte med briller da jeg var 4 år. Ingen hadde noen mistanke om at jeg nesten ikke så noe heller og jeg har alltid spilt håndball uten briller selv om jeg i teorien ikke skulle ha dybdesyn :) øynene mine har gått seg mer og mer til og har i dag hatt tilnermet normalt syn (om jeg ikke hadde fått blodpropp på øyet under graviditeten). frykter jeg får samme beskjed på fireårskontrollen neste år jeg også ettersom jeg hadde +6 og +4 på samme alder, men om det blir briller så blir det briller😉 Så lenge det er så enkelt å fikse som to glass som itilegg kan være ROSA, ja da er det helt greit :)

Skrevet av Ronja<3 den 06.12.2015 kl.21:00

Fine Lilja<33

Skrevet av Silje Helén den 06.12.2015 kl.21:00

Jeg tror det er mye lettere for barn nå til dags å ha briller enn det var før i tiden :) Kanskje fordi det har blitt mer vanlig, og ikke minst - man har så mange flere typer å velge mellom? :) De barna jeg kjenner som har fått briller er iallfall kjempestolte av de! Og mine egne jenter var begge sååå skuffa når de var på synskontroll og fikk vite at var som det skulle. Begge to hadde så veldig lyst på briller! :)

Lilja er kjempefin med briller! Tror faktisk det var akkurat disse brillene Lykke også ville ha! :)

Skrevet av Kamilla den 06.12.2015 kl.22:05

Nydelig hun er, både med og uten briller :-)

Skrevet av Celina Stamper den 07.12.2015 kl.13:25

Hun var jo NYDELIG både med og uten briller. Jeg syntes det er dødssøtt med briller! :-D

Skrevet av Stine den 09.12.2015 kl.02:10

Skjønner godt deg som mor og tvilen oppe i dette! Jeg har en sønn på 2 år som har vært fulgt opp av øyelege siden han bare var 5 måneder! Han hadde en del skjeling og når begge foreldrene var født langsynt og har hatt briller fra 2/3 års alderen var det visst greit med oppfølging. Er veldig spent på kontrollen nå i januar, da øyene skal drypper ut! Ser små tegn på at han ser dårlig, så er forberedt på en søt liten Harry potter😍 Lilja er jo bare helskjønn, og de er så heldige som har så mye å velge i i dag. Håper for Lilja sin del at synet stabiliserer seg og går mot 0! Jeg opererte selv synet på +7, selv om det ikke var blitt stabilt, da mitt bare ble verre og verre! Er tilbake med briller nå, men mye enklere å ha +1 enn å ha +7 briller, jeg har mulighet til å se!

Skrevet av Silje den 12.12.2015 kl.10:50

Vi fikk innkalling til 4 års kontroll, og i det sto at vi skulle høre med barnehagen om det var noe de mente skulle tas opp. Ped.leder nevnte da synet, fordi han snubler mye. Jeg husker jeg ble veldig overrasket, for jeg hadde ikke inntrykk av at han så dårlig, og jeg er kløna sjøl, så tenkte han slekta på meg. Samt at han er veldig lang for alderen. Vi var 3 ganger på helsestasjonen før vi ble henvist øyelege, fordi de va usikker på om det va manglende samarbeid eller om han faktisk så dårlig. Tok 4mnd før vi kom til, og det viste seg at han har 5 og 4,5, men at det var veldig skjeve hornhinner. Så nå har vi bestilt briller, og snakker det opp så storebroren blir nesten misunnelig.:) jeg har gått noen runder med meg selv-hvorfor oppdaget jeg det ikke? Men barn kompenserer veldig, og de vet jo ikke om noe annet. De vet ikke at de ser dårligere enn det som er normalt, og kan derfor ikke gi beskjed. Tror det lettere oppdages hos dem som er nærsynt, (minus), da de nesten ikke ser med samme verdier på minussiden. Flott at det finnes briller som er rettet mot barn(rosa, nå med biler på) og at det er hjelp iform av støtte. Vi måtte ut med 1350 ekstra for innfatningen vi valgte, for den passet vår sønn best. Men er veldig k stuss med hva vi skal gjøre til sommeren, i forhold til solbriller. Det dekkes ikke solbriller med styrke, som de anbefalte på optikeren. Hva tenker dere? Fine briller hun har fått seg da, og godt at hun ser bedre;)

Skrevet av Eva Mortensen den 16.12.2015 kl.15:08

Min sin minste våkna bare opp en morra og va plutselig veldig sjæløyd, det va fryktelig skremmende, men hvis nokk ikke helt uvanlig. Dagen etter va vi hos øyelege på sykehuset. Ei uka etter va brillan på plass å gutten har levd lykkelig med både lapp å briller siden den gang :)

eva fra prosjektavslappet.blogg.no

Skrevet av den 16.12.2015 kl.15:51

Dette kjente jeg meg veldig igjen i. Det er fælt å kjenne på den følelsen av at man burde ha oppdaget dette - hvilken mor merker ikke at sitt eget barn ser så dårlig (min sønn fikk påvist +5 på ene øyet og +7 på andre). Men som du sier, dette er veldig vanlig, og de korrigerer voldsomt for det selv. Heldigvis har man fått instrumenter som kan måle dette, og dermed kan hjelpe de fra de er mye yngre enn det man kunne tidligere. Og briller er jo kjempekult! :) Men jeg skulle ønske det var mer utvalg av briller med barnemotiv, spesielt for gutter. Utover Hello Kitty er det lite briller med figurer osv.