hits

Mammahjrne: Er du en trygg forelder?

  • 03.02.2015
  • kl.23:48

Visste du at barn allerede fra fdselen er sensitive for foreldrenes sinnstilstand og flelsesuttrykk? Tilknytningen mellom barn og voksne starter allerede ved fdselen, og er et fundamentalt, biologisk, medfdt behov hos barn. Tilknytning handler blant annet om hvordan barn opplever at foreldrene er psykologisk tilgjengelige nr de trenger sttte, oppmerksomhet, beskyttelse og trst. Selv om tilknytningen starter allerede ved fdselen, er det frst etter rundt seks mneder at barnet tydelig skiller mellom foreldrene og andre voksne.

30. januar ble Fiola Sofie 5 mneder. Jeg kan nesten ikke fatte og begripe at tiden har gtt s fort, og fler at jeg m tviholde p det som er igjen av permisjonstiden. Jeg som skulle f s god tid til bare kose meg med denne tulla, har nesten ikke tilbragt en dag innenfor disse nye "fire veggene" i #Villarachel. For mange er januar en rolig mned, men for min del har den i grunn vrt like hektisk som desember... og vips s har min lille baby blitt stor baby!

Vi merker godt at hun ikke er et sedbarn lengre, og at hun begynner skille mellom kjente og ukjente ansikter. Hun er mer krevende bde p natt og dag enn aldri fr, og tester sine egne og andres grenser for tiden. Alts med andre ord: NULL svn p mammsen!Storesskenene er ogs i en utfordrende alder, og vi har for tiden en stk Filip som tester det som testes kan, og veslevoksne Lilja som til tider tror hun er sjefen over alle sjefer.

Bildet er tatt hos Titt Melhuus Fotografene i Trondheim for 1,5 r siden

...og selv om man er klar over at barna fr med seg det meste, s er det ikke alltid like enkelt skulle vre s pedagogisk riktig hele tiden. Det bruke et millisekud p uffe seg over "alle disse barna" og kaoset som flger med, er et faktum, men overraskende nok klarer jeg stort sett ro meg inn igjen, puste med magen, og dempe frustrasjonen.. Ihvertfall s holder jeg roen for dem. Innvendig kan kroppen skrike om bde svn, ro, mat, egentid og egenpleie, men det er goder og nsker som kommer i andre rekke. Fordi, jeg har sagt til meg selv, at om jeg bare skal vre sint og sur hele tiden, s kunne jeg i grunn revurdert f barn. Noen dager og perioder are ER slik. Barna er i utvikling, mammsen har mye p tapeten og dagene gr rett og slett ikke opp, men man m uansett vre der for barna. De trenger oss, uansett hvilken type dag vi som foreldre har. For er det noe som er fantastisk med disse barna, denne alderen og dette kaoset, s er det faktisk det at det er JEG som er mamman. Det er vi som er foreldre. Det er jeg som skal ordne opp i kaoset, det er jeg som skal ta imot klemmene, trene og smilene. Det er jeg som kan berolige, trste, rose og beundre. Det er jeg som faktisk kan bestemme, veilede, irettesette og pvirke. Det er jeg som skal gjre dem klare for verden der ute. Det er jeg som kan pvirke dem i stor grad til bli trygg hjemme, og ikke minst trygge p seg selv. Det er vi som foreldre som skal lage plattformen og fundamentet for barna, kaostider eller ikke kaos.

(..her er "jeg" ikke bare meg, men Robin ogs, selvflgelig!)

Og noen ganger m vi bremse oss selv. Vi som foreldre. Vi m g noen skritt tilbake, for ikke behandle dem for likt. Fordi de er jo s forskjellige. De trenger oss p forskjellig mte. Vi m se dem p ulik mte i samme setting. Vi m sile ut hvem de er, og ikke hvor like de er hverandre.

Alle barn er ulike, og man m vre oppmerksom p barnets signaler, og la dem dele bde gleder, erfaringer og sorger med oss. Man m huske at de trygge barna er flinkere til bde samarbeide, tolerere stress og regulere flelsene sine enn barn som har en utrygg tilknytning. Man br tenke over at man gjennom trygge barn forebygger lrevansker og flelsesmessige problemer. Har du et barn som gjerne utforsker verden rundt seg, men som titt og ofte kommer tilbake til mor eller far som en trygg base, er dette bare positivt og et tegn p trygghet og god tilknytning. Trygge barn kan selvsagt protestere nr foreldrene blir borte, men viser ogs glede nr de er tilbake igjen. De kan la seg trste av fremmede, men foretrekker mor eller far om de fr velge.



Trygge barn skiller mellom foreldrene og andre.

Har barnet trygge omsorgspersoner rundt seg utover foreldrene, er det ikke noe problem overlate ettringen til for eksempel besteforeldrene eller andre tilknytningspersoner. Det skal mye mer til for at et trygt tilknyttet barn skal bli utrygt.

Det antas at 60?70 prosent av alle barn har en trygg tilknytning, men husk at vi gjr alle feil. Selv de mest velfungerende foreldre kan gjre feil i samspillet med barnet sitt. Blant de vanligste feilene er at mange foreldre signaliserer n ting med ansiktsuttrykket og en annen ting med stemmen, noe sm barn gjennomskuer lett. Foreldre gjr ogs feil om de bagatelliserer eller latterliggjr barnets reaksjoner, for eksempel nr barnet sker trst etter ha sltt seg. En annen vanlig situasjon er at barnet kommer til foreldrene og holder fram en leke. Foreldrene blir opptatt av gjenstanden, men forstr ikke at barnet egentlig ville invitere foreldrene til nrhet.

...og jeg kan skrive under p at alle gjr feil. Vi ogs. Fordi det er sannelig ikke enkelt at stemmen skal vre beroligende, koselig eller spesielt vennlig etter en runde med tre skirikerunger samtidig som du allerede har drlig tid og finner ut p vei ut dra at du har glemt lage matpakker til turdagen, som du i utgangsuktet stresset for rekke. Og at ansiktsuttrykket som viser mammsen som biter tennene sammen og smiler, og brer to av tre under armen og ut i bilen, for s sprre pent om de ikke "vr s snill" kan vre stille, ofte ikke samsvarer med den halvsinte og opgitte stemmen. Det er ikke superenkelt forklare p en rolig mte nr Filip som akkurat har sluttet med bleie presterer tisse i den helt nye sofaen, eller nr han prver s godt han kan trke seg etter ha vrt p potta selv, og presterer bomme med innholdet, og selv prver trke opp - for s fylle toalettet med dopapir. Nei da er jeg nok ingen prakteksemplar p "stay calm".



Og med dette s kan jeg konkludere med meg selv, at jeg, vi, fler oss som trygge foreldre. Vi fler at vi ser dem, til tross for kaos og vkenetter. Vi fler at de har en plattform, en armkrok og mennesker rundt dem som gjr dem trygge. Vi har ftt bevist at samme situasjon kan ha tre utfall, og tre ulike mter reagere p. Vi vet at de er forskjellige, og at vi ikke bare kan vre en type mamma eller pappa, men at vi m tilpasse omsorg, trst, entusiasme, glede, toneleie, ansiktsuttrykk ut ifra den aktuelle situasjon og person.

Klide: klikk.no, plusstid.no (artiklene jeg har skrevet ut ifra hos klikk.no har ikke hatt spesifikke navn refere til, men brukt "helsesster")

Bildene i innlegget er tatt av Titt Melhuus Fotografer her i Trondheim for 1,5 r siden. P tide med noen nye med hele hurven! !






3 kommentarer

Skrevet av Frida den 07.02.2015 kl.00:23

Du skriver s bra! :) Flott innlegg!!

Skrevet av Elin den 09.02.2015 kl.00:28

Hei, Rachel!

Fint at du skriver om emnet tilknytning. Men her er det viktig ha fakta og teori p plass, og ikke vre s bastant! Nr du skriver slike innlegg, er det fint om du referer til teoretikere og forskning - hvis ikke virker det hele litt userist for min del. Jeg reagerer i hovedsak p innlegget som pedagog med fordypning/videreutdanning i smbarnspedagogikk og utdypende fag om tilknytningsteori.

Skrevet av Rachel den 09.02.2015 kl.08:05

Elin: jeg kan godt legge ved teoretikere her:) null problem! Men at det blir userist fordi jeg har skrevet hva jeg synes og mener, er jeg uenig i :)