hits

Blikket mot verden

  • 17.01.2015
  • kl.22:17

Her om dagen s jeg igjennom albumet til Lilja, og mtte felle en liten mammatre over de herlige bildene. Ved siden av meg satt 3,5 r gamle Lilja, frisk og rask, med Fiola i fanget. P 2,5 r hadde hun blitt storesster til 2, og over natten gtt fra vre mammas eneste lille jente, til vre storpie og strst. Hun har fylt rollen serdeles godt, og vi som foreldre m ofte bremse forventningene, fordi vi stiller krav som er langt over hennes alder.

Her om dagen var vi p kontroll p St.olavs som var en del av oppflgingen etter Liljas fdsel. Vi var inne hos bde, fysioterapaut, lege og sprkpedagog,og her var alt tipp topp. Bde bevegelse, kropp, sprk og forstelse var p linje med en seksring, s storjenta vr var s absolutt ikke preget av sine frste dgn p noen som helst mte. Det hadde vi ikke trodd heller, men det er en befrielse nr fagfolk forteller deg at barnet ditt er helt frisk og at vi ikke har noe vre bekymret over. Det gledet mammahjertet.

Nr det kommer til lillesster Fiola, fler jeg at tiden gr enda raskere, enn med de to frste. Permisjonen sier bare "swoop", s er den straks over! Hun har alt blitt 4,5 mnd, og jeg lurer p hvor tiden egentlig ble av. Selv om flytting, nytt hus, jul og den slags har kommet midt i disse mnedene, kan jeg ikke fatte og begripe at hun snart er 5 mneder. Mange som ikke kjenner hennes alder, tror hun er rundt et halvt r, s det ha storessken har s absolutt hjulpet p tilstedevrelsen hennes.


Hun er veldig opptatt av alt rundt seg, og ansiktene vre blir mer og mer spennende. Hun er nysgjerrig nr vi er rundt henne, og det virker som om at hun ogs vil vre med p det vi gjr. Hun vil s absolutt ikke ligge, og skal helst opp hele tiden. Hun reagerer god p kommunikasjonen vr, og gir ofte tilbake smil eller babling. Hun har funnet stemmen for fult, og bruker den for det den er verdt! Hun smiler, ler og babbler, og sker kontakt med de rundt seg. Hun kjenner igjen ansikter, og strler nr hun ser pappsen og barna.

Jeg fler at vi alltid venter p neste steg, men for vre rlig s synes jeg livet er helt topp slik det er akkurat n. Jeg gr ikke venter p at Fiola skal rulle eller le seg fremmover. Jeg venter ikke p at tennene skal komme eller p at hun skal kunne spise vanlig mat. Jeg er ikke utlmodig for at hun skal sitte eller klare holde lekene sine selv. Jeg liker det slik det er akkurat n. Hun gjr akkurat det hun skal gjre p sin alder, og jeg "venter" veldig lite denne gangen. Kanskje er det fordi jeg tviholder p babyen min, som jeg per n er ganske sikker p blir den siste. .



For det vre trebarnsmamma med et intervall p tre r, er hektisk. Veldig flott, men ogs veldig kaotisk til tider. De er sm alle tre, og trenger voksenhjelp til mye enda. Mange sprr om jeg ikke kan skrive litt rundt det vre trebarnsmamma, og det kan jeg.

Det f barn har vrt det beste som har skjedd meg, og jeg kunne aldri tenkt tanken om vre foruten dem. Ja, dagene har blitt enda mer hektisk, jeg har enda drligere tid, og jeg er enda mer bundet av mennesker som trenger meg. Noen har blitt avhengig av meg, og i grunn er den flelsen ganske fin. Bde jeg og Robin har vokst opp i store familier, og har vrt enig i at vi ogs ville ha en stor familie. Tallet har aldri vrt satt, men vi fler oss komplett p fem.


Overgangen fra null til et barn var definitivt stort, men i grunn helt normalt. Fra ett til to barn var overgangen strre. Det ble mindre tid til hver barn, og for meg som mamma, hadde jeg mye mer drlig samvittighet og flte at jeg ikke strakk like godt til. Det skal sies at jeg fikk barna veldig tett, slik at jeg hadde en ett ring + et spedbarn, som var helt avhengig av meg begge to, men etter litt innkjring, grensesetting, regler og tilvenning fra alle parter, fltes det veldig bra med to. Vi flte at vi "fikset" det, og at vi var en familie. En jente og en gutt.

S ble jeg "plutselig" gravid med Fiola. Verden ble snudd opp ned i noen sekunder, fr jeg hentet meg inn, og konkluderte med "its ment to be". For oss som nygifte, kjrester, mann og kone, ble dette det riktige for oss. Etter en turbulent hst, var vrt videre tegn at vi skulle bli foreldre p nytt til ei nydelig lita jente. En "hemmeligbaby", som vi kalte henne fr hun ble fdt. Og p nytt mtte vi venne oss til den nye tilvrelsen. Trebarnstilvrelsen meldte seg ikke med et brak, men i det sm fikk jeg oppleve ha bde tre og fire armer for lite, og ikke minst ble bredden p fanget ikke stor nok til tre. Det er selvflgelig tre som trenger oppmerksomhet akkurat samtidig, spesielt nr man str i dusjen, lager mat eller kjrer bil. Det er typisk at det er tre som m p do samtidig, og tre som er syke samtidig.

Overgangen fra en til to var tffere enn fra to til tre. Jeg hadde lrt etter "forrige runde" at jeg har kjrlighet og oppmerksomhet nok til alle, og at prioriteringer, tlmodighet og planlegging er nkkelen til suksess. Jeg viste at dette var noe jeg kom til klare, og innstilte meg p at en ekstra ikke utgjorde noen forskjell. For selv om de er sm alle sammen, s har Lilja og Filip en forstelse for det som sies. De klarer ta imot beksjeder, og skjnner hva som blir sagt. Det forstr hva som menes med konsekvenser, og de skjnner hva som er lov og ikke lov. Selvflgelig i den forstand vi har lrt dem, men det at de faktisk kan snakkes til, er et pluss. Vi har lrt oss at forklaring, tempo og tlmodighet hindrer krangler, skrikende unger lende p gulvet og drlig stemning.Vi har lrt oss at det meste gr an. Det er fult mulig dra p bytur alene med tre unger, og det er absolutt gjennomfrbart dratil lekeland alene p en lrdag. Det er helt topp f nattakos av tre ste smtroll, og det er enda bedre fle at det er tre som vil vre med mamman sin. Det er ekstra deilig nr alle tre fr plass i kroken i sofaen, og det er koselig fylle fem stoler rundt middagsbordet. Det er en unnskyldning til kanskje kjpe en ny bil, og det er lov til kjpe tre av noe.

Jeg fler at vi har det veldig godt n, og jeg takker for at jeg har ftt tre nydelige og friske barn. Jeg fler jeg har nok gi dem, og at jeg klarer flge dem opp alle sammen. Jeg fler jeg har energi og vilje til engasjere meg med dem hver for seg og sammen, og jeg synes at vi som foreldre har det enda bedre med tre. Jeg fler at vi har konomi til stille sterkt for alle barna, og jeg fler at vi klarer gi dem en s god oppvekst som mulig. Jeg fler at tre er riktig:)

- og for de som lurer p det rundt ha tre barn, s er det i grunn bare dere som kan avgjre det. . .








8 kommentarer

Skrevet av Ronja den 17.01.2015 kl.22:47

<3

Skrevet av Vigdis den 19.01.2015 kl.11:57

S flott skrevet! S fint fle seg komplett p fem, og at tre er riktig.

Fiola ser ut som en fin blanding av de to storesskene sine, veldig st :)

Skrevet av Guttemammaen den 20.01.2015 kl.11:54

Ser slitsom, men givende ut, med tre tette! Har selv to gutter, fdt 2013 og 2014. Og kjenner jeg vil ha enda en til, forhpentligvis en jente neste gang :))

Perfekt kosekrok for familien i den sofaen :) Kan jeg sprre hvor den er kjpt?

Skrevet av Rachel den 21.01.2015 kl.17:43

Guttemammaen: den er fra skeidar ??modern living ??

Skrevet av Rachel den 21.01.2015 kl.17:43

Rachel: sprsmlstegn var egentlig smily !!

Skrevet av Maria den 22.01.2015 kl.20:13

Veldig fin farge p veggen her, hva heter den?

Skrevet av Tona den 22.01.2015 kl.20:18

For et utrolig velskrevet og fint innlegg! Jeg ble helt varm om hjertet! En nydelig fin familie - akkurat passe stor :)

Skrevet av E den 20.02.2016 kl.23:13

Fantastisk innlegg! Selv om familien ikke var komplett med 3 barn da ;) Vi leserne har vel gjennom rene lrt at "aldri" ikke kan leses som "aldri" her :) Hehe! Det var en kommentar som var ment utelukkende humoristisk! Du er helt r, Rachel. Bildet av deg og de fire NYDELIGE barna dine i dagens blogginnlegg beskriver egentlig alt :) Jeg heier p dere!