hits

Mammahjrnet: beymringer

  • 24.10.2014
  • kl.19:26

Til vanlig er jeg en ganske s avslappet person, og har sjeldent store bekymringer. Jeg lever lever livet med en positiv innstilling til det meste, og har tro p karma, og "what goes around, comes around".. . Det hres kanskje klisjeaktig ut, men jeg har aldri vrt en spesielt bekymret person.. .Jeg har aldri sett pmeg selv som en overbeskyttende mamma, eller en god gammeldags hnemor. Jeg har blitt lrt at mennesker er gode, men at det er sunt ha en liten dose skeptikk og vurdere situasjonene jeg er i. Vi har oppdratt barna slik vi mener er det beste, og prvd lage en trygg og solid plattform for barna vre. Plutselig har jeg begynt tenke at verden i grunn er "for farlig" for barna vre, og situasjoner som jeg tidligere ikke tenkte over to ganger, blir nye tenkt igjennom.

I tiden etter Fiola har det skjedd mye p alle kanter, og hodet er ikke alltid p riktig plass. Selv om den strste overgangen var fra null til ett barn, har jeg i den siste tiden kjent p flelsen av angst rettet mot barna. Det er selvflgelig normalt vre bekymret for barna sine, men i de siste ukene har tankene overgtt mitt normale niv. Alle mulige tanker har sltt meg, og jeg har mttet jobbe hardt for f tankene ut av hodet. For noen er det nok normale bekymringstanker, men for meg s er jeg ikke vant til bli satt ut, redd eller bekymret over "ting som kan skje", og fler at tankene ofte er p "villspor". Jeg har blitt ufrivillig skeptisk!

Jeg leste noe slikt p facebook her om dagen, og det er litt slik jeg ogs mener det: " jeg har blitt ufrivillig skeptisk til alle nye mennesker, ikke veldig, men spass at jeg tenker at "oi, kanskje jeg br vre litt forsiktig her..." Tro om han "Securitas" mannen som kom p dra tidligere i kveld, virkelig kom fra Securitas, eller om det var noen som snoket rundt i nabolaget bare for finne ut om vi har alarm p huset eller ei??"

Det er normalt vre bekymret om ikke barna spiser nok mat i lpet av dagen, at de m vre forsiktige nr de lper ut av barnehagen og til bilen, nr de er syke eller grter, eller nr de slr seg. Det er sunt vre litt skeptisk til nye mennesker, men i mitt tilfelle n om dagen har jeg tydeligvis tatt bekymringene til et hyere niv, og begynt bekymre meg over det som kan skje, og hva jeg skal gjre om det skjer.

Fordi, det er jo mye som kan skje. I disse sosiale media tider, hrer man om og ser det meste, og for min del har det blitt litt for mye. Da jeg var yngre hadde jeg en form for tvangstanker, men klarte heldigvis legge av meg disse. N som barneflokken har kt, er det flere vre glad i og selvflgelig flere bekymringer, og noen av disse bekymringene har blitt til sm tvangstanker. (..det kan vre at jeg har sett noe p tv, som jeg ikke har bekymret meg over tidligere, som jeg begynner drmme om, f mareritt om, tenke p p dagtid, og ikke klarer kvitte meg med. ) Jeg er fortsatt ingen hnemor, men en smule mer bekymret har jeg nok blitt. Media har nok MYE av skylden, og jeg hper f tanker i sjakk etterhvert. (..man kan jo ikke drive banke seg i foten hver gang man tenker p ting som kan skje, eller mumle strofer som "liksom" skal reversere tankene man akkurat har tenkt p..) En smule galskap og crazyness er det jo i denne familien, og ikke minst n som ammetka svever over meg og innflytting str for tur. Forhpentligvis bare en svevende kaotisk fase av denne smbarnstiden...!



..dagens lufting fra denne kanten.. Blir jo smspr av seg selv til tider! :O





6 kommentarer

Skrevet av Helga den 24.10.2014 kl.19:45

Hvor er den fine jakka di fra? Veldig fin farge!!

Skrevet av Maria den 24.10.2014 kl.20:02

Sjnne akkurat kossen du har det! Har en liten gutt p 1r, og hver gang tenke p at n flt kan skje s m bank tre gang i bordet, bilrattet, stolen etc for da tru liksom at beskytte han fra d ;-D tvangstanke! Har blitt my mer redd snne unormale ting eks: enn om ho vikaren i barnehagen ikke veit at han m ligg me sle i vogna. Eller glemme at har sakt det .. Osv :-p

Skrevet av Marianne den 24.10.2014 kl.20:10

Det vill g over :) Det kan ta tid, vrt der sjl, mn det gr over :)

Skrevet av T den 25.10.2014 kl.07:47

Skjnner veldig godt hvordan du har det. Sliter selv med det samme, blitt vrre etter nr 2. Bekymrer meg for fremtiden...hva om de dr fr meg...,hva om noe annet grusomt skjer med de etc etc. Tankene kan g i spinn om man ikke stopper de. Man er jo generelt mer utsatt for angst, tvangstanker osv om man allerede har/har hatt en snev av det fr.

Og ja, enig i at media er en stor skyld i tankene. P det vrste sluttet jeg helt lese aviser og hre p nyheter, det hjalp faktisk...fltes faktisk litt lettere til sinns:p

Takk for at du er s rlig:)

Skrevet av Maria den 25.10.2014 kl.19:54

Hei :-)

Det er som lese om meg selv og tankekaoset mitt for tiden! Har en liten gutt under ret, og har aldri vrt en person som har vrt preget av en "hva-hvis"-mentalitet. Men den siste tiden har det tatt helt av, og jeg kan ta meg selv i bekymre meg helt smgal til tider. Enig i at media har mye av skylden, og da spesielt diverse babyforum- og sider som jeg har likt p Facebook, og som til stadighet kommer med ulike sprsml til leserne av en mer alvorlig karakter. Og under her kommer jo alle mulige slags skremmehistorier, som i ettertid setter tankemaskineriet i arbeid. Tror det er greit bare holde seg unna! Det er selvflgelig bra og ikke vre fullstendig blyd og naiv, men likevel bedre enn vre full av bekymringer, spr du meg :-)

Skrevet av Karoline den 25.10.2014 kl.19:55

Tusen, tusen takk! Utrolig godt lese at man ikke er alene om ha det slik. Takk for rligheten din! <3