Det er ca ett år siden Lilja sluttet med smukk, og nå var det Filips tur til å besøke det berømte smukketrollet. Han ble 2 år 27 august, og har delvis sluttet med smukk siden tidlig i sommer. Han har kun fått bruke den når han skal sove eller er lei seg,men i den siste tiden har vi sett at smukkebruken har formet tannstillingen hans. Lilja sluttet da hun var på samme alder, og hennes tenner begynner først å gå seg til nå.Nå er ikke tannstillingen eneste årsak til at vi valgte å prøve å få han til å slutte, men det virket som at han var klar for å bli skikkelig storgutt nå som han hadde blitt storebror.

Vi samlet alle smukkene vi fant, og knøt dem med hyssing og lagde en stor “klase” med smukker. Denne har hengt i gangen i noen uker, og først i helgen ble det tur til Trondheims berømte tusseløype, der flere barn har gitt bort smukkene sine til trollene. Tusseløypa er en liten avstikekrsti som har blitt lagt opp for barna. Her er trærne dekorert med trollansikt, og ved løypas ende er det en koselig rasteplass hvor man kan tenne bål og leke seg. Smukketrollet har også fått sitt eget hus hvor barna kan legge ifra seg smukkene, selv om noen også velger å henge dem rundt i trærne.

Fremgangsmåten på Filips smukkeslutt var i grunn smertefri. Vi spurte om han ville slutte emd smukken, og han svarte JA. Da kvelden kom, spurte han om smukken, og vi spurte på nytt om han ikke ville slutte. Da var selvfølgelig svaret nei, og han fikk ha smukken. I de neste dagene begynte vi å forberede han på at vi skulle besøke smukektrollet, og at han kanskje ville bli med og gi ifra seg sine smukker. Etter noen dager spurte vi på nytt, og svaret var ja. Da benyttet vi sjansen til å gjøre noe mer ut av det, så vi fikk barna til ås amle sammen alle smukkene, slika t vi kunne feste tråd på dem. Før vi skulle til tusseløypa hengte vi smukkene slik at han kunne se dem da han la seg. Da kvelden kom, og han spurte om smukkene sine, pekte vi bare på klasen med smukker, og forklarte at de skulle vi gi til trollet. Han sutret i noen minutter, før smukken var glemt og han sovnet. Slik gjorde vi i tre kvelder, før smukken ikke var et tema før soving, og han var klar for å gi dem helt ifra seg.

Storgutten vår! ! Klar til å gi ifra seg smukkene sine!!

Lilja gledet seg også til å besøke smukkene sine, og forklarte stolt til lillebror at hun også hadde gitt ifra seg smukkene sine da hun var liten.

//begge buksene til barna og jakken til Lilja er fra Phister og Philina, Filips jakke er fra Racoon Outdoor//

En superkonsentrert Filip putter smukkene sine inn i smukketrollet….

Litt lek hører med på en så fin høstdag! !

Det var vår første skogsutflukt som en storfamilie på 5 + hunden vår Casper, og turen gikk bedre en forventet. Ungene gikk selv hele turen, og vi hadde en trivelig tone hele dagen. Det ble null krangling og heller det motsatte. Det varmer å se de største kidsa holde hender og hjelpe hverandre oppover bakkene. Jeg blir enda mer forelsket av kjekkasen i midten når han går å koser på Fiola som sitter så trygt og godt i bæresela, og det gjør godt for kropp å sjel å gjøre noe annet enn bare å skru flatpakker og tenke husbygging!

Seigmannstopp!

En trestokk kan brukes til så mangt, og Lilja kommanderte at vi skulle synge hjulene på bussen UTEN stemme 😛

Vi hadde en super familietur i skogen med deilig vær, seigmenn og glade barn. HER kan du lese innlegget jeg skrev da Lilja sluttet med smukk.