Mammahjørnet: Tiden etter fødselen

  • 14.09.2014
  • kl.22:12

//Lesing for gravide, de med småbarn eller spesielt interesserte//

Er det noe det snakkes lite om i svangerskapet og blandt de gravide, så er det tiden ETTER fødselen. Man leser støtt og stadig om de plagene man har som gravid, og hvordan fødselen var, og vips så er man over i en lykkerus som nybakte foreldre. Joda, det er da nesten slik. Den første tiden er fantastisk, og det er vitkig å holde på denne følelsen. men man vil oppleve tiden etter fødselen forskjellig, og for å sette mine "to uker etter" på spissen, så har jeg enkelte dager ønsket at fødselen skulle vare i noen timer ekstra, om jeg hadde sluppet unna alt det som følger med etterpå. .

Det å få barnet på brystet etter fødselen er en ubeskrivelig herlig følelse, og er man så heldig å slippe nål og tråd, kan man nøye seg med etter-rier og sutting på tomme melkejur. Ammingen må jo settes i gang med en gang, og for at melkeproduksjonen skal komme i gang for fult, må man la barnet suge, noe som lett kan føre til såre pupper og vannblemmer. Selvfølgelig varer ikke dette evig, men inntil melken kommer for fult rundt det tredje døgnet, og man over natten får pupper som Pamela, kan jeg skrive under på at man ønsker å slutte ammingen der og da. Men med gråten i halsen og tårer i øynene, gjør man det som kreves av deg som mor, og lar det få sutte, og vips så kunne man mettet hele St.Olavs med fløtemelk. Og kommer man inn på tanken om å faktisk pumpe ut all denne melken for å få puppene ned i normal størrelse eller lette på følelsen av å være sprekkferdig, kan jeg berolige deg med at det ikke er til spesielt stor nytte, da melken kommer tilbake igjen etter bare noen timer, og at pumping fører til økt produksjon.

Bildet fra en artikkel om "babyshower" som var på adressa.no for noen dager siden. NY genser fra IiS Woodling <3

E
tter å ha tatt heis, bodd på hotell med fancy hotellmat, dormet i sengen med en nyklekket sovende baby, og blitt vartet opp av barnefaren, var ihvertfall min formfølelse helt på topp da jeg dro hjem fra sykehuset, og troppet opp i barnehagen for å hente de to andre barna. Formen virket fin fordi jeg ville den skulle være det, og fordi jeg savnet å være i form. Jeg savnet å gå tur, leke med de største barna,og være meg selv. Jeg savnet å jobbe i huset og være fysisk aktiv, og etter bare noen dager, begynte kroppen å si stopp. Jeg hadde  begynt for hardt, og for fort. Jeg var på gråten hver gang lillesøster skulle ha mat om natten, fordi jeg hadde vondt i hvert et bein i hele underlivet. Jeg klarte ikke sitte fordi jeg hadde pådratt meg de berømte fødselshermoridene, og jeg klarte nesten ikke å gå uten å ha følelsen av å tisse på seg. Jeg hadde plutselig fått en kul under armen på en størrelse med en valnøtt, og frykten for noe annet enn hovne lymfekjertler slo meg. I tillegg til mine egne plager, ble jeg møtt av en helsesøster som mente lillemor hadde lagt på seg for lite, til tross for mine enorme pamelabryster med overflod av melk, og ba meg gi ungen tillegg. Nederlaget var stort. Jeg trodde jeg var i toppform, og følte meg mørbanket bare få dager etter. Selv om jeg viste at jeg burde ta det litt rolig, så hadde jeg ikke hørt på verken leger eller de rundt meg, men kjørt mitt eget løp. Jeg klagde, gråt,unnskyldte meg og angret. Det meste til ingen nytte. Kun erfaringer rikere.

"What doesn`t kill you, makes yous tronger"..

På bildet bruker jeg bæreselen til ERGO baby 360 med nyfødtinnlegg. Den eneste måten jeg får med meg lillemor rundt uten å bære henne i bilstolen. Bekkenet liker ikke at jeg går med vogn enda..! Bæreselen har reddet meg i flere situasjoner, og absolutt en god investering :)

To uker etter fødselen har jeg mer vodnt i bekkenet etter en gåtur enn det jeg hadde som høygravid. Jeg har hatt flere migreneanfall enn jeg har hatt det siste året, og jeg har aldri følt meg så til liten nytte som det jeg har gjort i disse ukene. . Jeg er en matstasjon,en til og fra barnehagen mamma, en av og til middagslager og innimellom en lekemamma. Til tross for knallvær i bartebyen, har jeg vært på en trilletur, og ikke besøkt en sjel. Selv om lillesøster er ei rolig jente, har hun veldig god tid til å spise, noe som gjør en rellativt hektisk mamma frustrert, og kanskje litt ekstra trøtt..  Og etter helsesøsters påpekning om for lite mat, har jeg også måttet pumpe for å få frem "go`mjølka", for at hun skal legge på seg tilstrekkelig, og "by the book!". . . (det er i slike situasjoner man er takknemlig for å ha en brystpumpe tilfeldigvis i skapet!!"). Og jeg er jo en mamma som ikke gir seg så lett, så sannelig var det tommler opp på vektkontroll bare noen dager senere. Ja, og denne søvna, den er jo oppskrytt? Hvem trenger vell søvn? To uker ut i tilværelsen som zombie, og jeg tror sannelig jeg skal kapitulere når Lilja og Filip våkner 05.30, kvarteret etter at lillesøster har hatt sitt iste "nattemåltid", og sover søtt!!

Makan!

..og med dette innlegget håper jeg at flere av dere turbomammaer der ute, som er kjent for å ha energi til topps, aldri være slitne eller gi opp, tenker litt på dere selv i lykkerusen. Selv om ikke jeg var flink nok til det, så kan noen lære av mine feil. Heldigvis har jeg en fantastisk mann som hjelper til med alt, og uten han hadde jeg nok møtt kjelleren for lenge siden. Nå er formen på vei opp, og det skal sies at i dag har vi malt hus og fått hjelp til barnepass av tante Ronja og onkel Adi. Man kommer seg fort med gode folk rundt seg, og nå er planen å komme seg tilbake der man skal være, nemlig i toppform med fulle energilagre!








10 kommentarer

Skrevet av mammantiljessica den 14.09.2014 kl.22:17

Så flott innlegg!!

Syns det er fint du er ærlig,veldig stort press på nybakte mødre syns jeg.

Håper dere koser dere alle sammen:)

Skrevet av Stine m den 14.09.2014 kl.22:32

Takk, kjære deg for ærlig innlegg <3 :')

Lykke til fremover !

Skrevet av Ragne Annie den 14.09.2014 kl.22:54

Og sannelig møtte du opp på turn med Lilja 5 dager etter fødselen, og ikke minst super sprek og fresh!

Ta vare på deg selv og nyt permisjonen med lillemor <3

Hverdagen med jobb og barnehage kommer før man aaaner det, men det vet du jo alt om fra før:)

Klem til deg

Skrevet av Navn den 14.09.2014 kl.23:31

Helt enig! Barseltid er beintøft! Takk for at du deler. Klem fra mor til tre tette:-)

Skrevet av Cassandra den 15.09.2014 kl.17:46

Fint innlegg. Synes det er forferedlig kjedelig at du har hatt en vanskelig start, men bra du skriver om slik det faktisk kan være. Tror nok det er mange som er i samme båt.

Lykke til videre, nyt permisjonstiden:)

Skrevet av Åse Marie den 15.09.2014 kl.20:22

Utrolig tøft av deg å være ærlig og åpen om dette :-) Barseltiden er veldig koselig, men samtidig kan den være veldig tøff også. Og ja, enig med deg... ammingen har man veldig lyst å gi opp i starten, men det blir jo heldigvis bedre. Og det vet du vel fra før :-) Uansett, kos deg mye fremover i tiden som følger.

Klem fra mamma til en på 4mnd nå.

Skrevet av Marte Andrea den 15.09.2014 kl.23:26

Tommel opp for ærligheten:) stå på Rachel, du inspirerer meg og mange andre!!

Skrevet av Ingvild den 16.09.2014 kl.11:54

Så fin blogg du har Rachel, og så godt og ærlig innlegg om barseltiden! Husk å ta vare på deg selv og stol på dine instinkter i forhold til babyen din :) Helsesøster følger "boken", men du må følge magen:)

klemmer fra mamma med 2 tøffe tette :)

Skrevet av Lille my den 16.09.2014 kl.20:52

Synes det er så gøy å lese innleggene dine :-)

Skrevet av Anne den 18.09.2014 kl.22:43

Flott at noen setter ord på hvordan det er i det virklige liv. Morsomt å lese, samme beskrivelse som jeg skulle skrevet det! Gratulerer med den lille og håper formen din kommer seg straks. Den gjør nok det. Jeg tenkte at jeg alltid kom til å ha vondt når jeg skulle snu meg i senga, men det gikk over. Lykke til :)