Mammahjørnet: oss

  • 04.10.2014
  • kl.21:09

Det er fem uker siden vi ble en familie på fem, og skulle venne oss til tilværelsen som trebarnsforeldre. Spørsmålene var mange, og vi var spente på hvordan hverdagen kom til å bli. Hvordan ville denne lille jenta prege livene våre, og hvilke endringer måtte gjøres? Hvordan ville storesøskenene reagere på lillesøster, og hvordan ville de fylle rollene de hadde fått? Hva var riktig måte å gå frem på når man skulle sette grenser som omhandlet babyen, og hvordan skulle vi få disse nye handlingene til å bli positive. Jeg som mamma bekymret meg over det å skulle porsjonere meg ut på tre barn som alle trengte mammakos og oppmerksomhet, spesielt i tiden rett etter fødselen. Vi tenkte på hvordan vi ikke skulle gjøre forskjell, og hvordan hverdagen til Lilja og Filip kunne fortsette på best mulig måte som før, selv om vi hadde økt i antall. Hvordan kom de til å reagere på at lillesøster ikke skulle i barnehagen, og hva kom de til å si når hun krevde mat akkurat når man kanskje holdt på med noe annet. Hvordan ville de oppleve at lillesøster fikk mye oppmerksomhet, og at det hele tiden ble snakket om henne? - Spørsmålene var mange!

Etter som ukene har gått, og vi har etablert rutiner og lært oss å kjenne den lille jenta vår, er det en ting som er helt sikkert, og det er at vi er heldige som har tre herlige sunne og friske unger. Vi har erfart at man som foreldre egentlig burde hatt innebygde blekksprutarmer og null behov for søvn, og at tid (...som allerede var en mangelvare),, fortsatt ikke vokser på trær. .

...men selv om vi har økt i antall, og hverdagen har blitt en smule annerledes, så føler vi at vi har klart denne overgangen greit. Barna ser på Fiola som lillesøster, og som "noe" som ikke skal "leveres tilbake". De har skjønt at hun er en del av familien, og at magen er borte (..og nå lurer de på hvem som skal bo i magen neste gang..?!?!ehhm!). Jeg blir rørt bare jeg tenker på hvor flinke og gode de har vært med henne helt siden første dagen de møtte henne. De ble plutselig veldig store begge to, og rollen som storesøster og storebror fylles godt. Filip, som er tøfferen enn toget for tiden, lærer sakte men sikkert hva det vil si å være forsiktig, og at babyer ikke har legoklosser i munnen, mens Lilja tar dobbelstoresøster rollen svært alvorlig. Hun er til tider værre enn besteforeldre generelt som har en tendens til å mene at babyer er sultne bare de gråter en skvett.. Selv om hun har lagt seg, og Fiola gråter litt før jeg rekker å gi henne mat, roper hun fra rommet sitt "Mammaaaaaa Fiola e sulten!!!" ..og om jeg fortsatt ikke rekker å ta henne innen de første 5 sekundene og gråtingen fortsetter, roper hun på nytt "MAMMA, no e hu sulten. Du må gi hu mat no!!"... Så jada, jeg har da folk rundt meg som passer på at jeg rekker å gi ungen mat i en hektisk hverdag..!

...og for å si litt om vår nye skatt, Fiola Sofie, så har vi vært veldig heldige. Hun er som babyer flest, og har foreløbig en rutine som innebærer kosing, soving, mat og bleieskifting. Hun spiser fr 1 -3 ganger om natta, og jeg er som regel akkurat ferdig med siste "nattemåltid" i det Lilja våkner, og vi starter dagen. Vi har sånn ca klart å lage oss rutiner på morgenen, men fortsatt tar ting tid. Jeg prøver å ikke stresse så mye før dagen setter i gang for godt, og synes det er litt koselig å sitte i nattisen i sofaen og se barnetv med kidsa de dagene vi ikke MÅ være noen plass til et gitt tidspunkt. Utfordringen jeg kjenner mest på foreløbig er at jeg ikke klarer å forutse humør, dagsform og tidsforbruk. Selv om planen går etter planen, er det uforutsigbare ting som oppstår, som feks at to av to bleiebarn må skiftes på i det vi er klare for å gå ut døra, noe som fører til at de lekene vi ryddet bare sekunder siden, blir rotet utover mens jeg skifter på bleiebarn nr 1. . så bruker jeg tid og energi på å få dem til å rydde opp igjen, og lose dem ut døra en gang til. . og på veien til bilen kan dagsformen som i grunn var på topp, ha forandret seg til det motsatte pga en skorpe på brødskiva uten pålegg eller feil farge på matboksen, noe som fører til en skrikekor som vekker lillesøster i bilstolen, som akkurat har sovnet. Og når vi ført har kommet frem til bilen, så er de faste plassene ikke faste lengre, og den ene vil ikke sitte der den alltid sitter, og mammsen settes på en tålmodighetsprøve. , Heldigvis så er ikke alle morgener av denne typen, og det går veldig greit! !

Med bygging av hus samtidig som man har tre små barn og skal holde kustus på de på jobb, har jeg mer enn nok å fylle permisjonstiden med. Med amming på dørstokken, og x antall ganger på ikea i uken, blir det nok en "oppvekst på farten" på denne lille frøkna også. Selv om barna er vant til et høyt tempo fra de var små, er det inn i mellom tøft å være bare 3 år, og det å sovne mens man har på skoene er ingen uvanlighet.. <3 i tillegg til det andre vi sysler med i døgnet, har Lilja begynt på turn..

Selv om spørsmålene var mange da vi plutselig hadde tre barn, har overgangen vært naturlig og fin. Jeg føler at morgenen er litt mer hektisk, dagtid er hva jeg gjør det til, ettermiddagene er som før med en smule mer action, barnas leggetid er som før, kveldene er som før - bare med en søt liten baby i armkroken eller på brystet, og nettene er litt kortere og mer oppstykket enn tidligere. . . alt i alt er det ikke så store forskjeller fra før, ENDA!

...det var en liten oppdatering fra oss! ..og jeg beklager at det har blitt mye "info innlegg" i det siste..!




 





6 kommentarer

Skrevet av AK den 04.10.2014 kl.22:48

Så koselig innlegg! Kjenner jeg savner at lillegull ligger på brystet og sover <3 han er 4 mnd og har ikke mye tålmod til det lenger ;-)

Skrevet av Marita den 05.10.2014 kl.10:37

Så koselig innlegg. Det er vel akkurat sånn det er å ha fleire barn :) Mykje glede, ønske om blekksprutarmar og ein dose dårlig samvittighet. Som då eldstejenta i familien vår plutselig hadde lært seg å sykle på to hjul i bhg. Heime har vi hatt hendene full med lillesøstrene og ikkje tatt av støttehjula ein gong... Men det blir vel folk av dei uansett. Vi pøser på med kos og har rolige stunder med dei en og en kvar gong sjansen byr seg.

Lykke til videre!

Skrevet av ingrid den 05.10.2014 kl.12:22

elsker å lese slike innlegg :) du skriver så bra :) Når barna vokser opp og drar ute å leke med venner, er alt det slitsomme glemt :)

Skrevet av Jorunn den 05.10.2014 kl.20:13

Så koselig innlegg, flere slike 👍☺️

Skrevet av Ronja den 05.10.2014 kl.21:04

<3333

Skrevet av Maya den 06.10.2014 kl.09:39

Så fint ærlig innlegg! Jeg har to barn med to år imellom, og vet AKKURAT hva du snakker om med bleiskift idet man skal ut døren, krangel om plass i bilen osv. Og gud så slitsomt det er! Og søskenkrangling, de tingene er det som trykker mest på mine irritasjonsknapper, og da kan jeg bare tenke meg hvordan det er med 3! Du er flink. Det er ekstremt slitsomt med små barn, men såklart veldig mye glede også! En dag blir det større, og man tenker tilbake og kommer ikke til å forstå hvordan man virkelig klarte å komme seg igjennom denne tiden uten søvn, uten tid til seg selv og å hele tiden gjøre alt for at ungene skal ha det best mulig! Det kommer en tid hvor man kan fokusere på seg selv igjen, selv om det kan virke milevis unna nå. Stå på :)