hits

Mammahjrnet: oss

  • 04.10.2014
  • kl.21:09

Det er fem uker siden vi ble en familie p fem, og skulle venne oss til tilvrelsen som trebarnsforeldre. Sprsmlene var mange, og vi var spente p hvordan hverdagen kom til bli. Hvordan ville denne lille jenta prege livene vre, og hvilke endringer mtte gjres? Hvordan ville storesskenene reagere p lillesster, og hvordan ville de fylle rollene de hadde ftt? Hva var riktig mte g frem p nr man skulle sette grenser som omhandlet babyen, og hvordan skulle vi f disse nye handlingene til bli positive. Jeg som mamma bekymret meg over det skulle porsjonere meg ut p tre barn som alle trengte mammakos og oppmerksomhet, spesielt i tiden rett etter fdselen. Vi tenkte p hvordan vi ikke skulle gjre forskjell, og hvordan hverdagen til Lilja og Filip kunne fortsette p best mulig mte som fr, selv om vi hadde kt i antall. Hvordan kom de til reagere p at lillesster ikke skulle i barnehagen, og hva kom de til si nr hun krevde mat akkurat nr man kanskje holdt p med noe annet. Hvordan ville de oppleve at lillesster fikk mye oppmerksomhet, og at det hele tiden ble snakket om henne? - Sprsmlene var mange!

Etter som ukene har gtt, og vi har etablert rutiner og lrt oss kjenne den lille jenta vr, er det en ting som er helt sikkert, og det er at vi er heldige som har tre herlige sunne og friske unger. Vi har erfart at man som foreldre egentlig burde hatt innebygde blekksprutarmer og null behov for svn, og at tid (...som allerede var en mangelvare),, fortsatt ikke vokser p trr. .

...men selv om vi har kt i antall, og hverdagen har blitt en smule annerledes, s fler vi at vi har klart denne overgangen greit. Barna ser p Fiola som lillesster, og som "noe" som ikke skal "leveres tilbake". De har skjnt at hun er en del av familien, og at magen er borte (..og n lurer de p hvem som skal bo i magen neste gang..?!?!ehhm!). Jeg blir rrt bare jeg tenker p hvor flinke og gode de har vrt med henne helt siden frste dagen de mtte henne. De ble plutselig veldig store begge to, og rollen som storesster og storebror fylles godt. Filip, som er tfferen enn toget for tiden, lrer sakte men sikkert hva det vil si vre forsiktig, og at babyer ikke har legoklosser i munnen, mens Lilja tar dobbelstoresster rollen svrt alvorlig. Hun er til tider vrre enn besteforeldre generelt som har en tendens til mene at babyer er sultne bare de grter en skvett.. Selv om hun har lagt seg, og Fiola grter litt fr jeg rekker gi henne mat, roper hun fra rommet sitt "Mammaaaaaa Fiola e sulten!!!" ..og om jeg fortsatt ikke rekker ta henne innen de frste 5 sekundene og grtingen fortsetter, roper hun p nytt "MAMMA, no e hu sulten. Du m gi hu mat no!!"... S jada, jeg har da folk rundt meg som passer p at jeg rekker gi ungen mat i en hektisk hverdag..!

...og for si litt om vr nye skatt, Fiola Sofie, s har vi vrt veldig heldige. Hun er som babyer flest, og har forelbig en rutine som innebrer kosing, soving, mat og bleieskifting. Hun spiser fr 1 -3 ganger om natta, og jeg er som regel akkurat ferdig med siste "nattemltid" i det Lilja vkner, og vi starter dagen. Vi har snn ca klart lage oss rutiner p morgenen, men fortsatt tar ting tid. Jeg prver ikke stresse s mye fr dagen setter i gang for godt, og synes det er litt koselig sitte i nattisen i sofaen og se barnetv med kidsa de dagene vi ikke M vre noen plass til et gitt tidspunkt. Utfordringen jeg kjenner mest p forelbig er at jeg ikke klarer forutse humr, dagsform og tidsforbruk. Selv om planen gr etter planen, er det uforutsigbare ting som oppstr, som feks at to av to bleiebarn m skiftes p i det vi er klare for g ut dra, noe som frer til at de lekene vi ryddet bare sekunder siden, blir rotet utover mens jeg skifter p bleiebarn nr 1. . s bruker jeg tid og energi p f dem til rydde opp igjen, og lose dem ut dra en gang til. . og p veien til bilen kan dagsformen som i grunn var p topp, ha forandret seg til det motsatte pga en skorpe p brdskiva uten plegg eller feil farge p matboksen, noe som frer til en skrikekor som vekker lillesster i bilstolen, som akkurat har sovnet. Og nr vi frt har kommet frem til bilen, s er de faste plassene ikke faste lengre, og den ene vil ikke sitte der den alltid sitter, og mammsen settes p en tlmodighetsprve. , Heldigvis s er ikke alle morgener av denne typen, og det gr veldig greit! !

Med bygging av hus samtidig som man har tre sm barn og skal holde kustus p de p jobb, har jeg mer enn nok fylle permisjonstiden med. Med amming p drstokken, og x antall ganger p ikea i uken, blir det nok en "oppvekst p farten" p denne lille frkna ogs. Selv om barna er vant til et hyt tempo fra de var sm, er det inn i mellom tft vre bare 3 r, og det sovne mens man har p skoene er ingen uvanlighet.. <3 i tillegg til det andre vi sysler med i dgnet, har Lilja begynt p turn..

Selv om sprsmlene var mange da vi plutselig hadde tre barn, har overgangen vrt naturlig og fin. Jeg fler at morgenen er litt mer hektisk, dagtid er hva jeg gjr det til, ettermiddagene er som fr med en smule mer action, barnas leggetid er som fr, kveldene er som fr - bare med en st liten baby i armkroken eller p brystet, og nettene er litt kortere og mer oppstykket enn tidligere. . . alt i alt er det ikke s store forskjeller fra fr, ENDA!

...det var en liten oppdatering fra oss! ..og jeg beklager at det har blitt mye "info innlegg" i det siste..!








6 kommentarer

Skrevet av AK den 04.10.2014 kl.22:48

S koselig innlegg! Kjenner jeg savner at lillegull ligger p brystet og sover <3 han er 4 mnd og har ikke mye tlmod til det lenger ;-)

Skrevet av Marita den 05.10.2014 kl.10:37

S koselig innlegg. Det er vel akkurat snn det er ha fleire barn :) Mykje glede, nske om blekksprutarmar og ein dose drlig samvittighet. Som d eldstejenta i familien vr plutselig hadde lrt seg sykle p to hjul i bhg. Heime har vi hatt hendene full med lillesstrene og ikkje tatt av stttehjula ein gong... Men det blir vel folk av dei uansett. Vi pser p med kos og har rolige stunder med dei en og en kvar gong sjansen byr seg.

Lykke til videre!

Skrevet av ingrid den 05.10.2014 kl.12:22

elsker lese slike innlegg :) du skriver s bra :) Nr barna vokser opp og drar ute leke med venner, er alt det slitsomme glemt :)

Skrevet av Jorunn den 05.10.2014 kl.20:13

S koselig innlegg, flere slike 👍☺️

Skrevet av Ronja den 05.10.2014 kl.21:04

<3333

Skrevet av Maya den 06.10.2014 kl.09:39

S fint rlig innlegg! Jeg har to barn med to r imellom, og vet AKKURAT hva du snakker om med bleiskift idet man skal ut dren, krangel om plass i bilen osv. Og gud s slitsomt det er! Og sskenkrangling, de tingene er det som trykker mest p mine irritasjonsknapper, og da kan jeg bare tenke meg hvordan det er med 3! Du er flink. Det er ekstremt slitsomt med sm barn, men sklart veldig mye glede ogs! En dag blir det strre, og man tenker tilbake og kommer ikke til forst hvordan man virkelig klarte komme seg igjennom denne tiden uten svn, uten tid til seg selv og hele tiden gjre alt for at ungene skal ha det best mulig! Det kommer en tid hvor man kan fokusere p seg selv igjen, selv om det kan virke milevis unna n. St p :)