Her om dagen var det en av dere lesere som spurte meg om jeg kunne skrive litt om det å bli trebarnsmamma, og hvilke tanker jeg hadde da jeg fant ut at vi skulle bli foreldre igjen. Var gleden den samme, og hvordan var følelsene rundt det å være gravid igjen så kort tid etter de to første.

Nå er jeg 30 uker ut i svangerskapet, og vi gleder oss veldig til Lykkeliten skal komme. Jeg skal ærlig innrømme at det har vært mange tanker fra dagen vi fant ut av vi skulle bli foreldre, og at det tok lengre tid før vi vente oss til tanken på tre barn, enn det gjorde med de to første. Det vil ikke si at dette barnet er mindre ønsket enn de to forrige, men det kom kanskje som en større overraskelse denne gangen.. og kanskje en smule tidligere enn det vi hadde tenkt og trodd. Fordi, vi har alltid hatt lyst på tre barn, så det har jo ligget i planen, men det at dette var en luring som kom raskere enn forventet er det ikke å legge skjul på.

Det å gå gravid for tredje gang har vært lettere enn det det var med Filip som var nr to. Da hadde jeg Lilja på knappe 6 måneder, og begynte i full jobb etter første permisjon, 4 måneder på vei med Filip. Hodet var forberedt på å komme ut i jobb og starte på hverdagen slik den hadde vært før permisjonen, før neste permisjon, men kroppen hang ikke med. Og for de som kjenner meg, så er jeg ikke den som gir meg med det første, og skal ihvertfall prøve så godt jeg kan, og helst levere 100 % og mer til før jeg gir meg.. noe som ikke ble realiteten den gangen. Legen min som har skjønt hvordan persontype jeg er var redd for at jeg skulle gå på en skikkelig smell, og så at kroppen ikke hang med, og befalte meg ut i sykemelding. Jeg var nedbrutt og ikke helt meg selv. Jeg forventet for mye av meg selv.

Dette svangerskapet har vært ganske likt de to forrige med tanke på formen, men desto en større utfordring på hjemmebane med to små som krever sitt av aktivisering, underholdning og oppmerksomhet. Etter mine erfaringer er det å gå gravid med nr 1 lettere enn det er med de som følger på. Når man bærer på sitt første barn har man ikke unger å underholde når arbeidsdagen er over, og man har mer tid til å tenke på seg selv. Man har bedre tid til å planlegge og kanskje gjøre litt mer som man vill, enn når man har noen på hjemmebane som forventer ting av deg. Nå som jeg er gravid for tredje gang og har to småtroll hjemme, er tiden knapp til å slapp av, og det er kun etter deres leggetid at det er tid til meg og oss. Oss i den form av meg og Robin, – fordi vi må jo ta vare på hverandre vi også. I en hektisk hverdag med en krvende jobb, mange gjøremål og baller i luften, to små som krever mye og husbygging sier det seg selv at tiden til egentid og pleie av kjærligheten har mindre rom. Det jeg kan si om graviditet nummer 3 er at det går utrolig fort, og at for min del har formen vært fin. Til tross for et ganske så nedbrutt immunforsvar, så har jeg ikke vært i værre form enn de to andre. Jeg har lært hva kroppen tåler og ikke, og vet når nok er nok. Jeg er flinkere til å lytte til kroppen, og tenker nok mer fornuftig når det kommer til hva man skal bruke energi på. Jeg ønskerå ha energi til Lilja og Filip, og at de skal få ha mamman sin “alene” frem til fødselen.

Det å forberede seg på å ha tre små barn har gått veldig greit. Jeg er av den oppfatning av at overgangen fra en til to er større enn fra to til tre, og har i grunn psyket meg opp til å tro at dette kommer til å gå kjempebra. Jeg har to unger fra før som leker godt sammen, og som begynner å forstå at det skal komme flere inn i flokken. Lilja tar dette med å bli storesøster en gang til veldig bra, og selv om hun er veldig sikker på at det er en lillesøster som kommer, så tror jeg at uanseett utfall så vil dette gå bra. Vi har prøvd å forberede dem på best mulig måte, og er enige oss foreldre mellom at deres hverdag skal fortsette som før på best mulig måte. Vi kommer til å legge inn litt mer egentid med dem for å få dem til å føle at de blir sett, selv om babyen kommer til å få mye oppmerksomhet, og må lage oss rutiner som også de kan være med på. Lilja gleder seg veldig til å gi babyen gaven sin, fordi hun har nemlig tenkt å gi babyen sin første smukke. Hun har det helt klart at smukkene henger over smoothien i Rema 1000 butikken til mamma og pappa, og at vi må huske å pakke dem inn før babyen kommer..! Vi føler også vi er flinke til å inkludere barna i det som skal skje, og lar dem delta om det er noe som har med babyen å gjøre. Vi spørr dem ofte hva babyen skal hete, og får som regel til svar at det er “baby lilja eller baby filip” som ligger i magen… så vi får se..! Navnevalget er et heeeelt annet kapittel denne gangen! ! ! Jeg tror at uansett antall barn så er inkludering og oppmerksomhet viktige nøkkelfaktorer for at barna skal få en positiv opplevelse rundt det hele.

Jeg har samlet noen lenker som kan være av interesse for dere som har barn som skal bli søsken 🙂

* Når barnet skal få søsken ‘  *Forbered barnet på søsken* *Slik forbereder du barnet på søsken*

 

Vi gleder oss veldig til babyen kommer og har først nå begynt å kjenne på ventetiden <3