Når barna har fylt to år er det lengre mellom helsekontrollene, og det er sannelig ikke enkelt å vite hva man skal være obs på med disse småbarna. Hva er det som “hører med til alderen?” og hva er det man må følge ekstra med på?

Når barna blir født tar alle en hørselstest – screening. Deretter blir man spurt på de rutinemessige kontrollene på helsestasjonen om det er noe man er bekymret over. I de fleste tilfeller er svaret “nei, alt virker normalt”. ved toårskontrollen er det to år til neste kontroll, og her er det mange som synes at det virer som lang tid. Foreldre som føler seg usikker på sitt barns utvikling tar selvfølgelig kontakt tidligere, og da er det spesielt språket foreldre og barnehage er bekymret for.

Det at språket tar lengre tid hos noen enn andre er helt normalt, men det man da kan være obs på er å sjekke barnets hørsel. I mange sammenhenger ser man at nedsatt hørsel er årsaken til å senere språkutvikling hos barnet. Det er derfor viktig at om man har et snev av bekymring, så sjekk om eventuell langvarig ørebetennelse, eller om noe annet kan hindre barnets hørsel.

Mulige tegn på nedsatt hørsel kan være feks; manglende interesse for og reaksjon på lyder og stemmer (gjelder fra 6 mnd  alder), gjentatte ørebetennelser, barn som er grovmotorisk forsinket, følg med på om barnet har talespråket i orden. Er det artikulasjonsproblemer?Hvordan er språkforståelsen?, følg med etter alvorlig infeksjon som hjernehinnebetennelse, dersom barnet viser økt visuell oppmerksomhet, dersom barnet har påfallende god utviklet kommunikasjon med kroppsspråk og gester. Ved kraftig nedsatt hørsel, kan det være sterke følelsesmessige reaksjoner i  form av sinne og/eller sterk egenvilje.

Årsaken til at jeg skriver dette innlegget er fordi vi har siden Lilja var rundt 1,5 år lurt på om hun har hørt litt dårlig. For ett år siden var vi hos legen og fikk beskjed om at det ikke var noe galt med henne, og at vi kunne prøve å dryppe ørene og se om det var noe som kom ut som lå får. Vi prøvde, og ble igrunn ikke noe klokere av dette, så vi slo oss til ro med at det i grunn bare var alderen som gjorde at hun gjentatte ganger sa “hæ”.. Etterhver som hun ble større, så begynte hun også å si “ka si du?”, ” du må snakk høyer”, “høyer musikk, det e ikke nå lyd”, osv, så tanken slo oss på nytt at vi måtte sjekke ørene. Så på torsdag var jeg og Lilja hos legen.

Der fikk vi beskjed om at det ikke var rart at hun ikke hørte spesielt godt, da det var helt tett inn til trommhinnen. Noe så delikat som ørevoks hadde gjort at hun hadde hørt dårlig over lengre tid. Vi fikk beskjed om at ørene måtte skylles i et apparat de hadde hos legen, og at noen barn hadde større produksjon enn andre, og ikke klarte å “kvitte seg med alt”. Så Lilja, som var superflink på kontrollen, måtte sitte på fanget mitt mens de skyllet ørene. Dette måtte de gjøre mange ganger, og prøve flere metoder før de fikk bort det som lå forran tromhinnen. Men da begge ørene var i orden, mente de at det vi kom til å merke forskjell på henne med en gang. Og det gjorde vi.

Det ble matpakkelaging på parkeringsplassen til Rema 1000, og en smørblid og superstolt Lilja var i strålende form og gledet seg til å dra i barnehagen medsuermatpakke, “nye ører”, og premie. Ja, hun fikk jo nemlig en “snurreting” til legen, som var veeeeldig stas.

Først ble det premiering og ekstra god matpakke i barnehagen. men det beste av alt var a hun var superstolt over det hun nettop hadde gjort, OG at hun hørte bedre. Dette fikk vi bekreftet da vi kom hjem på ettermiddagen, og lillebror Filip gråt en skvett. “Mamma, det e så høyt, han må slutt!!” “Filip, du må ikke skrik så høyt, æ får vondt i øran mine”..!Så bevisene på at det kun var en “bagatell” som hadde hindret henne i å høre godt. Heldigvis for henne har det ikke hindret henne i noen form for språkutvikling, men om vi ikke hadde sjekket det før den obligatoriske helsekontrollen, så hadde det kanksje kunne gjort det? Altså, at hun kanskje ikke hadde fått med seg så mye av det andre sier, som det hun vil gjøre nå.

..Så min oppfordring etter dette innlegget, er rett og slett å ikke tro at alt er på grunn av alderen. NOE er selvfølgelig det, men bare et tips til dere som kanskje har tenkt tanken..PS: det å sjekke ørene slik vi gjorde err ingen stor sak, og er over å 10-15 minutter og er ikke ubehagelig/vondt for barnet 🙂

Kontroller for små barn:

To år: Språkkartlegging. Hos en toåring forventer vi et ordforråd på cirka 50 ord, og små setninger på to-tre ord. Dersom språket er forsinket, snakker helsesøster med foreldrene og av og til barnehagen, og følger opp dette. Helsesøster kan henvise til PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), og tar ansvar for kartlegging av hørsel dersom det er behov for å sjekke dette.

Fire år: Synskontroll og språkkartlegging. Dersom språket er forsinket, snakker helsesøster med foreldrene og gjerne barnehagen. Dersom foreldre er bekymret, blir det tatt en hørselskontroll, og det henvises eventuelt til PPT i samråd med barnehage og foreldre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Fem år: Obligatorisk hørselskontroll. Dersom det har vært tvil om resultatet av synstesten fra fireårskontrollen, tas det ny synstest.

#ørebetennelse #lege #helsekontroll #hørsel #småbarn