barna begynner å få med seg det meste, spesielt Lilja. Hun skjønner når hun har gjort noe som ikke er lov, og skjønner når noe ikke er helt som det skal, som feks denne uken. Selv om det bare er onsdag kveld, føles det ut som en evighet. Siden mandag ettermiddag har jeg ligget på soverommet så og si døgnet rundt. Sovet. Ikke vært i stand til å gjøre noe som helst. Jeg har sagt hei og hade til barna , og kjenner gråten presse seg på når de kommer hjem fra barnehagen og spørr om mamma fortsatt har vondt i kroppen sin. Ja, fordi her i huset så sier vi at når man er syk, så har man vondt i kroppen sin. Inn i mellom så er jo Lilja veeeeldig syk fordi hun har et sår på fingeren, og dermed er syk “på kroppen”, men sånn totalt sett så har hun en god oppfatning av hva det å være syk vil si. Så da hun fikk beksjed om at pappa måtte synge nattasang fordi mamma var syk, så sa hun pent ifra om at hun ikke trengte nattasang og kunne vente til mamma var frisk. Skjønne ungen.

 
Litt syting må til, men ikke så mye. Jeg er jo ikke så syk. Bare uhyre lei av å være i dårlig form og ikke slik jeg pleier å være. Tappet for energi/tømte lagre eller hva man nås kal kalle det. Jeg skylder på to barn i barnehage. Og om det gjør meg noe friskere det vet jeg ikke, men sånn er det bare. Snart tre dager i liggende tilstad, og 2,5 dag sammenhengene borte fra jobb er rekord.. Jeg har aldri i min Rema1000 karriere vært borte pga egen sykdom mer enn i en dag. . så personlig rekord er nådd. Ikke av den gode. Mektig lei, og frustrert til toppen. Hvor ble det en immunforsvaret liksom?

Fra nå av skal jeg være flink pike og knaske cvitaminer, spise MASSE frukt, og ikke misnt presse inn en transkje eller to.. !

SÅ – derfor lite blogging for tiden. Beklager. Ill be back..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame