Det er snart 3 uker siden bryllupsdagen vår, og det er enda så mye å dele med dere.

I dag ønsker jeg å vise dere noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre.

Som dere vet, så er taler et omtalt tema i et bryllup, og mange gruer seg til dette. Første tale ut er Brudens far, deretter brudgom, etteruflgt av brudens forlover, brudgommens forlover og etter det, bruden selv.

Til vanlig er jeg en pratsom jente, og har igrunn ingen vanskeligheter med å snakke for meg, men når det kommer til store forsamlinger, så kvier jeg meg alltid. Jeg liker ikke å få oppmerksomhet for noe jeg sal gjøre, men for noe som er gjort. Jeg synes ikke noe om at folk skal ha “all eyes on me”, og virkelig fokusere på det jeg har å si. Derfor hadde jeg sagt til Robin at jeg ikke ønsket å holde noen tale for han. Selvfølgelig var det et lite sukk fra hans side, men som en kjernekar som han er, så kjenner han meg såppas godt til at han vet hvor mye jeg hadde kommet til å grudd meg hvis jeg skulle holdt noen tale.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

MEN….

…jeg følte likevell jeg måtte fortelle Robin hvor mye han betyr for meg, og hvor glad jeg er i han, så da var det igrunn bare en måte å gjøre det på..

Alle bildene er tatt av fotografene Hanne & Torgrim fra Titt Melhuus som fulgte oss fra mrogen til kveld. . . Herlig å fange slike øyeblikk!

For mange år siden, da vi ble sammen, sang jeg en sang til Robin. Vell og merke en sang om kjærlighetssorg, men etter denne episoden, har Robin alltid sagt at han vil høre meg synge mer. Når jeg har sunget for barna, er det ikke barna barna som vil høre mer, men Robin vil også høre mer. Han har stadig spurt hvorfor jeg ikke synger mer, og svaret er alltid det samme; hvorfor skal jeg synge?? Jeg har aldri synes at jeg har vært spesielt flink. Jeg har alltid likt det, ja, men ikke følt at det var noe å satse på. Så igrunn er jeg ei helt vanlig jente som liker å synge i dusjen, og er en reser på barnesanger. 

For noen måneder tilbake, en en av våre fine stunder, sa Robin at det fineste jeg noen gang kunn gjort for han, var å synge for han. Bare for han. han mente at om det var noe jeg kunne gjøre for å vise hvor glad jeg var i han, så var det å synge. Dette gikk i glemmeboka, og da jeg satt hos frisøren noen uker før bryllupet, begynt jeg å gruble på denne talen. Det var jo liksom for ille at jeg ikke skulle fortelle han at jeg følte jeg hadde funnet den rette, og at han var verdens mest fantastiske person som jeg ikke kunne levd foruten. . så jeg bestemte meg for å synge.

Da jeg var på besøk hos Ronja i oslo, begynte vi å øve på piano. Planen var at Ronja skulle lære seg en sang på piano, så skulle jeg synge. Den planen gikk i vasken, da den ble for vanskelig å lære seg på bare noen få dager. . . melodien var en ting, men teksten var en annen. Sangen ejg hadde valgt, var så aldeles ingen kjærlighetssang, så jeg måtte legge hodet i bløtt. Skulel ejg velge en sang som opprinnelig var en sang man kunne synge i et bryllup, eller skulle jeg skrive om en sang jeg likte? Det ble sistnevnte alternativ, og jeg fikk hjelp av en supertivelig jente ved navnet Mira Mireya Norbye. 

Ingen, bortsett fra Ronja, viste at jeg skulle synge. Jeg hadde øvd og øvd i skjul, noe som var en utfordring da det konstant var folk rundt meg, jeg var på jobb, var med ungene eller med Robin. Heldigvis er jeg ei jente som MÅ gjennomføre. Har jeg først bestemt meg, så bare må jeg. No matter what..!

Etter at talen til brudgommens mor var ferdig, sa jeg ifra til Robin at jeg skulle på toalettet, så da ble Ronja med meg ut. I mellomtiden strømmet det på med jenter for å kysse Robin. Ja, for det er jo en uskreven regel, at i det bruden forlater sin mann, skal jentene opp å kysse brudgommen. Sannelig litt stas det der… spesielt siden jeg ikke viste noe før jeg så bildene to uker etter bryllupet…

I mellomtiden ble jeg utstyrt med mikrofon, og toastmasteren ga beskjed om at han skulle si noe først, så skulle jeg komme inn. Ingen viste fortsatt at jeg skulle noe annet enn på toalettet, så i det toastmasteren begynner å prate, hører vi mumling blant gjestene. “bruden mangler”, “han kan ikke begynne før bruden kommer”.. men så begynner musikken, og da blir det helt stille..

Så til tross for ingen pianospilling, nyskrevet sang og for å ikke nevne debutering med sang offentlig, ble det en minnerik seanse, og reaksjonen til Robin ble akkurat slik jeg forventet og håpte. Han ble rørende glad, og hørte med en gang at sangen var skrevet om.

Og for at ingen skal tro at dette er noen stor sak, så er det kun jeg som synger en sang til min kjære mann av ren kærlighet. Thats it, and its enough.

Bruno Mars – When I was Your Man, ble skrevet om, og fikk ny tittel:

Bruno Mars – Cause you Are My Man

Takket være søsteren min, så klarte jeg å gjennomføre. Hun hadde gitt meg veiledning fra dagen jeg begynte å øve, og sagt kart ifra på hva som ikke var bra og hva som var bra. Hadde det ikke vært for henne, så hadde jeg aldri følt meg så trygg på scenen som jeg gjorde. Hun sto å fulgte med meg under hele sangen, i tilfelle jeg skulle glemme teksten. Hun var jo den eneste som faktisk kunne den nye teksten…!

. . . og siden dette opptaket, så vil Lilja høre på mamman sin synge før hun skal sove på kveldene.. og det er jo koselig, spesielt når hun også vil gaule med på de lyseste tonene..

Første og mest sannsynlig siste sangprestasjon på film for min del!

Flere innlegg om bryllupet finner du i bryllupskategorien min på bloggen HER.

Skal/ Holdt du tale i deres bryllup?