“Det er nesten så jeg kjører av veien i det jeg skal prøve å holde henne våken. Jeg har tatt ibruk så og si alle midler, men veien hjem fra barnehagen blir for lang. For lang, varm, humpete og døsig. Hun har evnen til å få den harde og rette barnestolen til å virke svevende god å sove i. Det tar bare 5 minutter. Det er 5 minutter for mye. Uansett hvor mye jeg synger, gjør ablegøyer eller setter på favorittsangen, så er øyelokkene for tunge.”
Ja, fordi det er jo ikke så lett å være ei så lita og søt jente som så gjerne vil være oppe lenge lenge på kveldene, for så å stå opp tidlig tidlig og ikke få noen dupp på kveldsid. Duppen er på vei ut, og et nytt regime innføres. Vi har blitt frarøvet voksentiden i den siste tiden, nettopp på grunn av ei alt for våken og sta snuppe som overhode ikke skal sove. En dupp på 5 minutter i bilen er er enn nok til at hun ikke er trøtt når barnekvelden kommer, og rabalderet er i gang. Sovetid FØR 12, er det nye vi har begynt med. Ja, igrunn inst mulig soving.. noe vi som foreldre selvfølgelig merker når det nærmer seg middagstid..!
Nøkkelen for vår del er å være aktive og stille spørsmål. Det trenger ikke være avansert, men noe så man holder praten i gang. Hos oss er valg av middag en slager på vei hjem fra barnehagen, eller det å ha med en ekstra boks druer eller blåbær som hun kan spise på vei hjem.
I DAG, onsdag, begynte FILIP i barnehagen. Et eget innlegg om denne guttebassen kommer 😉
Så vakker lita jenta da 🙂