Det er over en uke siden vi ga hverandre vårt JA i Havstein Kirke i Trondheim, og ble Herr & Fru. Pulsen stiger med en gang ejg begynner ås e på bildene fra bryllupsdagen, og gråten sitter langt opp i halsen i skrivende stund. Jeg følte meg som en prinsesse, og verdens heldigste jente!

Det har lat vente på seg med bilder, og årsaken er at jeg rett og slett ikke har hatt noen! Fotografbildene kommer i løpet av neste uke, og de to fotografene, Hanne & Torgrim, fra Titt Melhuus har tatt utrolig MANGE og FANTASTISKE bryllupsbilder for oss. . .  men i mellomtiden kan dere ihvertfall få se hvordan vår perfekte dag utløpte seg gjennom gjestenes bilder. 

Det vil komme flere innlegg om tiden før kirken, festen, pynten osv, men la oss begynne med en total oppsummering av hele dagen!

Pappa fulgte meg ned kirkegulvet til en litt annerledes innmarsj, og det var en stolt Robin som sto ved løperens ende. .

Bryan Adams – Everything I do, i do it for you (instrumental piano cover), prydet høytalerene når jeg og pappa gikk ned krikegulvet..

Det var et sterkt øyeblikk da jeg ble tatt imot av Robin. Han var synlig preget av situasjonen, og en følsom mann som han er, var det ikke vanskelig å se at han synes at jeg var helt fantastisk nydelig. Det skal sies at jeg aldri før har følt meg så flott, og at prinsessefølelsen hadde inntatt sin plass.. Etter en salme, skriftslesning fra presten, og ekteskapsinngåelsen, ble det nydelig sang fra Cecilie Sørmeland og hennes gitarist Jørgen Sørmeland, som sang vårt ønske: Feels Like Home av Chantal kreviazuk. Det ble felt noen tårer, smilt mange kjærlige smil, og satt mange spor i humkommelsen de 40 minuttene vi tilbragte i kirken, og toppet det hele med Elton John – Can you feel the love tonight på gitar og solosang på vei ut av kirken. Helt PERFEKT!

Etter kirken ble det gråting, klemming og kyssing. Det var så utrolig mange herlige mennesker som hadde møtt opp i kriken, og det var sannelig vanskelig å holde sminken på plass. Heldigvis hadde jeg med meg min “personlige sminkør” (forloveren min), som passet på så det ikke ble for mye kyss klapp og klem.

Vårt herlige brudefølge besto av fire nydelig jenter og lille Filip. Alle jentene hadde lik rosa kjole, mens Filip hadde fått på smoking. Så nydelige alle sammen! (bilder kommer..! ) Lilja trillet Filip inn i en Rema 1000 vogn som jeg hadde pyntet, Julie som er niesen vår var blomsterpike, mens Anna & Jenny (søskenbarna mine) var brudepiker. Alle jentene hadde fått hver sin miniutgave av min brudebukett, samt at Ronja, forloveren min, hadde fått en litt større i lik utgave. Filip hadde fått lik blomst som Robin, og dere skulle hørt da vi åpnet dørene, og barna gikk inn. Gjestene i kirken ga ifra seg et gledelig sukk da de kom trillende å småtrippende inn. Utrolig flinke alle samme, og ikke minst helt fantastisk nydelige! 

De største jentene fikk bli med videre til middag og kakespising, mens Lilja og Filip ble kjørt hjem til foreldrene mine, hvor en fra barnehagen til Lilja hadde sagt seg villig til å passe på småtrollene våre. Etter kirken gikk turen for vår del videre til fotografering. En lang reise rundt i trondheim, med fantastiske fotografer fra Titt Melhuus. De fulgte oss fra morgen til kveld, og stilte med to fotografer til disposisjon for å dokumentere hele dagen vår.

Brudebilen var et av Robins oppdrag, og han gjennomførte oppgaven med glans. I en nypolert Rolls Royce cruiset vi gjennom trondheims gater, og følte oss virkelig som nygifte. En bil som fikk enhver til å snu seg, og ikke minst skjønne at det var bryllup på ferde. Mens vi kjørte fra plass til plass var det så mange mennesker som smilte og vinket til oss. Utrolig koselig at folk er så glade på brudeparets vegne. 

Etter i overkant av to timer med bilder, gikk turen til lokalet, hvor familie og venner jublet oss velkommen.

Vi ble møtt med champagne og rød løper, og selvfølgelig mange mange gratulasjoner.

Det skulle ihvertfall ikke stå på komplimenter, så det var lett å føle seg som en prinsesse og verdens vakreste.

Lokalet var ferdig pyntet kvelden før bryllupet, så det som gjensto var å tenne lys, skjenke i glass og sette ut blomster. Mine herlige venner i barselgruppen til Filip hadde tatt på seg ansvaret for å være servitører, og ha ansvar for at ting var i orden når gjesene kom. Min gode venninne Karianne Almås hadde vært en engel å laget alle blosmterdekorasjonene våre, inkludert alle bukettene og brystblosmtene til guttaboys.

Gjestene fikk musserende/mozell og frukt da de ankom lokalet, og ble oppfordret til å skrive i gjesteboken. Her hadde jeg ordnet istand med polaroidkamera, slik at alle gjestene kunent a bilde av seg selv og sitt følge, eller vennene rundt, for så å skrive en hilsen til oss. Det ble utrolig mange flotte bilder, og ikke minst morsomme utover kvelden..Vi hadde også laget en stor bildevegg med bilder av oss to i de sju årene vi har vært sammen, og forskjellige ting vi har opplevd. 

I et bryllup er det igrunn en selvfølge med taler, og de “obligatoriske” talene av brudens far, brudgom, brudens forlover, brudgommens forlover og brudgommens mor, ble holdt, og det med glans. Alle var utrolig flinke, og rørte oss alle. Robin er en mann med mye kjærlighet, og jeg er så utrolig stolt over at han var så flink under talen sin. Og den var helt nydelig..

Når det kommer til brudens tale, så er ikke dette en selvfølge i et bryllup, men selvfølgelig er det mange som også ønsker å gi uttrykk for sin kjærlighet. Jeg er ei jente som til vanlig er flink til å prate for meg, og har igrunn ingen problemer med store forsamlinger, men når det kommer til å fortelle noen hva jeg føler, spesielt når det er så sterkt som det er med Robin, er det sannelig ingen enkel sak. Jeg hadde grublet lenge, og kom etterhvert frem til en litt annerledes tale. 

Da vi ble sammen, og det hadde gått en tid, hadde Robin en oppfatning av at jeg var flink til å synge. Altså, jeg synger i dusjen slik som de fleste andre, og nynner når det er sanger jeg liker, men utover det er jeg ingen sangfugl. Under en av våre dype samtaler en sen lørdagskveld, og forsåvidt i flere sammenhenger etter det, har han nevnt at det fineste jeg noen gang kunne gjøre for han, var å synge for han..

..and the case is clear.. jeg bestemte meg for å synge. Men hva jeg skulle synge ble en stor utfordring, da alle “våre” sanger, var sanger om kjærlighetssorg. .

Heldigvis finnes det folk her i verden som liker å hjelpe andre, og er gode på ting man selv ikke er så fryktelig flink til, så jeg fikk god hjelp av en dame ved navnet Mira Mireya Nordbye. Både Robin og jeg synes Bruno Mars er en flott artist, og har mange gode sanger, så jeg bestemte meg for å synge en av hans låter: “When I was your man”. Båte tittel og tekst som ikek helt egner seg i et bryllup, så den hjelpen ejg trengte var til å skrive om sangen til en kjærlighetssang. Den nye tittelen ble “Cause You Are My Man”. . . 

Det kom som et sjokk på de fleste at jeg skulle synge, siden jeg ikke informerte noen om dette, og plutselig bare begynte..It was a Hit.. 😉

 Dette bildet ble tatt dagen før bryllupet, da jeg skulle teste om jeg skulle ha en eller to lysestaker på bordene. . Derfor er ikke alle lysene tent.. og vi gikk for to.. !

Posing with my girls! – og selvfølgelig synes jo jentene at brudeskoene var heeelt rå!

Noen av gjestene våre. Festkledde og nydelige folk. Rett og slett et herlig selskap ! Øverst til venstre finner du Tone som er sammen emd onkelen min carsten, og mormor&morfar. Til høyre er turtelduene Sandra & Håkon (broren min), og under til venstre har vi Anne Lise & Thomas som hadde med seg lille Mille på 1,5 uke! Nesten så det begynte å krible litt i kroppen da jeg så den lille herlige jenta dems..! I midten er forloveren til Robin, Stephan, og nydelige Sonja, og helt til sist er Emil og Tine som også er fadderene til Lilja. Herlige folk! . . and more pictures to come!!

…og min fantastiske Pappa!

Etter disse bildene var kvelden enda ung, og kaffegjestene hadde akkurat begynt å innta plassene. Det skal ikke stå på bilder, men jeg tror vi tar det i flere omganger!

 

Som dere ser så hadde vi en helt fantastisk dag, og som jeg rett og slett må kalle perfekt.

Det er to ting jeg kan sette fingeren på, men det er ikke nødvendig at andre enn meg vet 😉