Barneoppdragelse i alderen 2-3 år..

  • 03.08.2013
  • kl.10:40

Det er mye som er i forandring, og da spesielt med tanke på barna. De utvikler seg i en reserfart, og jeg kan nesten ikke tro at lille Filip snart er ett år. I slutten av august, nærmere sagt 27 august, blir han 1 år, og har da begynt i barnehagen. Lilja blir mer og mer storesøster for hver dag som går, og tar rollen alvorlig. Hun passer godt på Filip. . Er det feks noe vi har sagt han ikke får lov til, så går hun rundt å sier " ikke loooov, ikke loooov". Eller, så sier hun "siktig Fia, siktig, ikke looov". Så med andre ord sier vi tydeligvis mye "forsiktig" og "ikke lov" ...! Begge to er i utforskende faser av livet.. (en fase man kanskje alltid er i?!?), og utfordringene er mange. Vi har bestemt oss for at vi skal prøve å ikke si så mye NEI, men det er sannelig ikke så enkelt. Frustrasjonen tar meg titt og ofte om dagen, og det skal sies at vi har TO bestemte små i hus.


Liljas Antrekk for dagen er fra Kappahl. Bukse kr 50 på salg, og Tskjorte kr 25 kr på salg! KUPP!

Lilja er i en fase hvor hun blir mer selvstendig, og egenviljen blir sterkere. "Hukommelsen har utviklet seg slik at barnet har en klarere oppfatning av hva det går glipp av hvis det ikke får viljen sin, noe som øker motivasjonen for å kjempe for å få gjennomslag. Mange omtaler trassalderen som en negativ fase, ihvertfall for foreldrene, men det er viktig å huske på at dette er en svært viktig fase i barnets liv. Barnet må teste grenser for å finne sin plass i familien og for å utvikle sin indre stemme, den som skal fortelle barnet hva som er riktig og galt i samværet med andre mennesker. Stahet er en god egenskap for den som skal greie å hevde sine egne interesser her i verden."

Lilja skal bestemme, og er ganske så sta når det er noe hun vil. "Den voldsomme selvstendighetstrangen kan være frustrerende for mange foreldre, men man må ikke glemme at valgsituasjoner og forhandlinger kan gi mulighet for viktige opplevelser og god trening for barnet. Det er positivt for språkutviklingen, og barnet får bekreftet at det kan påvirke omgivelsene sine." Vi har begynt å velge kampene med omhu, og har merket at kampene som virkelig taes blir færre. Det er igrunn helt greit at hun får velge hvilken lue hun skal ha på, eller hva hun skal ha på brødskiva. Det er helt ok at hun ikke vil ha noe i håret, og heller se ut som et bustetroll, og det er helt greit at hun får pusse tennene selv enten morgen eller kveld.

Det kan likevel være lurt å begrense valgsituasjonene slik at barnet ikke blir overveldet. La barnet velge i situasjoner hvor det har forutsetninger for det. Altfor mange forhandlingssituasjoner i løpet av dagen blir slitsomt både for barnet og deg. Generelt fungerer kommandoer dårlig. Dette gjelder også i det voksnere liv. Men om man formulerer ønsket som e t spørsmål, som feks "hvor ligger lua di?","greier du å ta den på deg selv?", får man barnet til å delta og ting glir litt lettere. Lilja er en "gjøre det selv" jente, og vi bruker ofte trikset med å spørre henne spørsmål, som fører til handlinger vi ønsker. 

Selv om barna er små, har de evner til å utvikle empati. Snakk gjerne om følelser når man feks har slått seg eller er lei seg. her ser man at barna raskt lærer se å trøste om noen er lei seg, eller noen har det vondt. Lilja har god lærdom i Filip. "Filip leisæ mamma", sier hun når han gråter. Og om jeg ikke ikke går til Filip med en gang, sier hun det litt strengere, og sier at jeg må gå..



I 2-3 års alderen er de fleste klare for små oppgaver i hjemmet, og det kan være nyttig å bli lært fra tidlig at man må hjelpe til hjemme. Det er også tid for at barnet lærer å ordne opp is må uhells elv. Om barnet søler, kan man vise hvordan man tørker opp, og hvor man finner utstyr for å gjøre det. Her i huset har Lilja alltid vært en vasker. Hun liker å hjelpe til, og er ikke vond å be når vi trenger hjelp til feks å dekke på bordet. Jeg har igrunn alltid vært imponert over hvor mye de små skjønner, vill og kan.

Vi som har ei som har gått fra å elske mat, til å nesten ikke vil ha noe, står over utfordringen om å få henne til å smake på mer. Sakte men sikkert har vi lært oss noen triks, og mange er grunn veldig enkle. Det er kanskje aktuelt med et innlegg om mattrassige småttiser?

Med to som krever mye, er det bare å tilpasse seg som foreldre. Jeg føler at vi tilpasser oss når det kommer til barna. Ikke i den forstand at det er de som styrer oss, men at det skal bli best for alle parter. Barna krever sitt, og vi krever vårt. Vi har satt klare grenser, og har "Nei faktorer" som vi står for. Vi velger kampene med omhu, og har et ønske om å klare å oppdra barna på en forklarende måte, og ikke bruke for mye nei. Jeg er så absolutt FOR ros og begeistring, og tilbake på det forklarende om man kanskje burde gjort det annerledes. Vi er heldige som har blide og fornøyde barn, med en god desj av alderens utviklignspreg ..


 





2 kommentarer

Skrevet av Amanda den 03.08.2013 kl.11:00

Har selv ei jente som nettopp har fylt 2 år, og kjenner meg såå igjen!! Du må veldig gjerne lage et innlegg om hvordan dere gjør det med maten. Her har jenta nesten ikke spist noe som helst (type e halv brødskive tilsammen for dagen) i 2 mnd! Vi er rådvill! :)

Skrevet av malene den 03.08.2013 kl.20:48

Godt å høre det er flere som har sta'e /bestemte småttiser. Syns ikke alt er like lett for tiden ja, det er det å klare å huske på alt/hvordan man børr gå frem.som er spess. vansklig når man f.eks er litt ekstra sliten. Her prøver vi også å roe ned på NEI og IKKE, og velge kamper ja..så får man håpe det blir bra tilslutt. Flott innlegg!!