The Inside Story - too much!

  • 21.11.2012
  • kl.18:08

Etter en laaaang natt, og en enda lengre dag, sitter jeg som gèle i sofaen, med en blandet følelse av dagen. I dag har vært en "sånn" dag. En slik som man helst bare vil pakke bort og sende ned elva!

Dagen min strekker ikke til, og til min store forundring så gjør ikke jeg det heller...! HVA SKJER?

Dagene flyr avgårde litt raskere enn jeg kunne tenkt meg, og sannelig så blir begge barna mer og mer krevende for hver dag som går.. Altså, jeg klager ikke på det, men jeg henger litt etter på det å innstille meg på at nå er det faktisk ikke "bare meg". Det å klare å holde på positiviteten etter  våkenetter, tomme pupper og alt for mange ventende gjøremål, er ikke like lett hver dag! Som dere vet, så er jeg veldig glad i kveldene mine, der jeg kan sitte å pusle med "mitt" til langt på kveld, uten forstyrrelser fra verken mann eller barn. De siste dagene har det vært dårlig med rom "for a mor", og jobbrelaterte ting har tatt min tid. Ja, for ikke å snakke om lille godgutten Filip som plutselig har bestemt seg for at det beste er å sovne mellom puppene på mora si, og nekter å sove uten en ekstra "dæsj" kos! Balansegangen mellom å legge barna og forlate rommet, og det å ligge der til de har sovnt, eksisterer til vanlig ikke i min verden. Her i huset legges barna mellom 19-1930, og da sovner de som regel innen 10 minutter, om de ikke ligger å gurgler litt for seg selv. Men unntak forekommer, slik som nå for tiden...  ikke hver dag blir som man forvener. Ikke med disse små !

Når man i tillegg til to natteranglere har morgenfugler, for mye på  dagsplanen og humørsvigninger, og får uforberedte beskjeder og gjøremål, er det ikke rart at min verden nesten faller i grus. Jeg liker å ha ting planlagt og kontrollert til en viss grad, men er så absolutt spontan, - så lenge jeg har TID! 

I dag blir en av de dagene jeg husker fordi den ikke ble som den skulle.


Etter en natt med en krakilsk liten gutt, våken storesøster, og frustrert mamms, ble dagen også deretter. Robin hadde allerede dratt på jobb da klokka slo 05.30, og begge barna hylte i kor. Akk.. med blå ringer under øynene, som så pent blir tildekket av foundation, ble jeg nesten god som ny. Likevell verket kroppen innvendig etter SAMMENHENGENDE søvn.
Vell hjemme igjen fra barnehagen, hadde jeg i tankene å ta igjen den "tapte" alenetiden, men i det jeg hadde satt rundstykkene i ovnen, tulla meg inn i teppet, med Filip i den ene kroken og pcn på fanget, ringte telefonen.
"Du må i et møte om 5 min!!". 

Det gikk en FAEN i meg, det skal jeg love deg!

Pliktoppfyllende som jeg er, dro jeg i møte, men glemte selvfølgelig alt av stelleveske og penger her hjemme, så da jeg og Filip hadde sprunget i 10 min fra parkeringsplassen, og entret døren, klarte han å drite ut over hele seg. Redde det som reddes kan, så gutten ble kledd av før jeg hastet avgårde til nærmeste rema butikk... jeg hadde jo ikke penger, så jeg måtte få låne meg bleier hos en kollega! Hastet tilbake igjen, og fortsatte møtet med en krakilsk sutregutt. Etter 2,5 time var vi ferdig, og jeg løp tilbake til bilen med bilstolen på slep, satte kursen hjem for å hente stelleveske, kle på Filip, og få med meg penger! Vell hjemme har hundene tisset OG spydd på teppet fordi jeg har glemt å lukke døra til stua, og jeg oppdager i min frustrsjon og fortvilelse at både stelleveske og penger ligger i vognen som er i bilen. Ja, så satte jeg kursen mot byen IGJEN, og var klar for babykino. Her trodde jo jeg at etter natten som var og dagen hittil, så skulle Filip etter min beregning være trøtt som en dupp, men neida! Han skulle selvfølgelig ikke hvile! Filmen gikk, Lilja ble hentet i bhg. Jeg hadde flerstemt kor i baksetet, og null energi til overs. Jeg hadde glemt å spise, fordi rundstykkene lå jo i ovnen (som jeg faktisk hadde husket å skru av), og resten av dagens timer hadde gått så alt for fort at det hadde blitt nedprioritert. Middag neste. Neeei.. jeg hadde glemt å handle! ! Tomatsuppe ble kastet sammen med Filip på hofta og Lilja på benken. Sånn ble det bare.


Av og til, som i dag, er det nesten så det renner over. Det behøver ikke være noe spesielt, men bare det å være sliten kan være nok. Bare det å ikke ha igjen melk, ikke finne par i sokkene eller ikke bli kysset, kan være mer enn nok til at det blir for mye. Jeg velger jo hva jeg skal gjøre selv, men noen ganger hoper det seg litt opp, og det som egentlig er morsomt, blir til noe jeg bare MÅ gjøre for å bli ferdig med det. Nå er det mye som ligger for tur, som feks dåp, julekort, takkekort, julegaver, adventskalender, planlegging av bryllup, planlegging og tegning av rommene i huset vi skal bygge, julevask, blogging, nyansettelser på jobb, julerush i butikken, møter om ombygging,osv,  og i tillegg klare å være mamma til Filip & Lilja, og ikke minst kjæresten til Robin. Stakkar, det er jo ikke mye oppmerksomhet denne herlige mannen får for tiden! <3

 

Jeg krysser på sovende barn i natt, og en bedre dag i morgen!

 

 

 





15 kommentarer

Skrevet av Supermuminheels: LINDA H JOHNSEN den 21.11.2012 kl.18:17

er helt enig med deg, det er ikke alltid tiden strekker til og dagene er lang nok! Ikke rart man ikke er i seng før 3-4 tiden på natta :P heligvis sover luaks fra 20.00-09.00ish og slik har det vært hver eneste kveld. det er godt det!

Du er utrolig flink som har så mange jern i ilden!

Skrevet av sonjameryemnielsen den 21.11.2012 kl.18:25

omg!!!!!!!! stakkars, klikka for lengs..... klem <3

Skrevet av gurowiik den 21.11.2012 kl.18:26

du har en kjempefin blogg

legg gjerne igjen en kommentar på bloggen min! :)

Skrevet av Hilde den 21.11.2012 kl.18:33

Ta godt vare på dæ sjøl, Rachel <3

Skrevet av Navn den 21.11.2012 kl.19:26

Vet AKKURAT hvordan du har det! Lite søvn forrige natta da minsten på 5 mnd var alt for våken... Stod opp 04.15, og hadde ikke mulighet for å sove på dagen.

I natt hadde JEG uro i kroppen (stress?), og så våknet toåringen da han spydde senga full. Far tok nattskiftet, men klokka 05 var det ny runde med spying. Opp med mor, dusjing, starte den første av 6 vaskemaskiner, spying hele dagen!

Dagens værste scenario: junior kommer løpende, prøver å gripe etter posen. Spyr på gulvet, det spruter opp på vegger og peisen, Brio togbane og tog drukner i spy, det spruter på lillebror som ligger på gulvet. Jeg kler av junior, bærer han opp i dusjen i andre etasje, gir streng beskjed om at han må dusje til jeg kommer tilbake.

Løper ned, vasker gulv/vegger/peis i en fei, redder lillebror ut av spydammen og hører en merkelig lyd fra badet, etterfulgt av "Leon vasker"....

Neeeeeeeeeeeei!!!!!!

Der har junior spyla ned HELE badet med vann!

Takk skal du f... Meg ha;)

Just one of those days

Skrevet av Nina den 21.11.2012 kl.21:10

Godt det er flere som har sånne dager.Syns det er så fint at det går an å dele sånne dager med oss lesere,ikke bare de fine dagene der alt går på skinner:)

Håper dere får en god natt:)!

Skrevet av Rachel den 21.11.2012 kl.21:11

Navn: godt å høre at det er flere som har slike "shity days!!"... det gjør ihvertfall andre dager mye bedre :P

Skrevet av Rachel den 21.11.2012 kl.21:11

Hilde: <3

Skrevet av Rachel den 21.11.2012 kl.21:11

sonjameryemnielsen: <3 klikkeeeeeee!

Skrevet av Maren den 21.11.2012 kl.21:41

Kjenner meg SÅ igjen, og det er så deilig å lese at man ikke er alene om å ha disse -dritt dagene- OG nettene! Vesla mi sov godt hele natten frem til hun var 4,5 mndr. Etter dette syns hun det er passende å våkne mellom 02:45 og 04:00. Nå er hun 8 mndr, og jeg har ikke hatt en eneste natt med sammenhengende søvn siden da! Jeg er alenemamma, så kan ikke få en pause heller. Har vært netter jeg rett og slett har begynt å gråte av frustrasjon fordi man er så sinnsykt sliten. Heldigvis er hun stort sett blid som en sol om dagen!

Men somehow, uansett hvor sliten man er så kan et smil, en latter, ett nytt steg i utviklingen være alt som skal til. Hjertet bare smelter.

Skrevet av Vibece den 21.11.2012 kl.22:00

Ok, du vinner :p Syns jeg hadde en slitsom dag jeg, da snuppa så absolutt ikke ville at mamman skulle få se ferdig twilight på kino. Så hun slo seg totalt vrang da den mest spennende scenen begynte slik at vi bare måtte gå ut en tur. Ingenting hjalp. Verken mat, smokk, leke, sitte, ligge, stå, kos, sove, massere magen og gommene (hun har begynt å få noen tenner som irriterer)......trodde jeg skulle koke over av frustrasjon til slutt, og ikke minst begynne å grine i kor med henne :p

Men, dagen din hørtes definitivt verre ut...

Skrevet av Linn-Therese den 21.11.2012 kl.23:34

Huff da! Får håp dagen i morra bli bedre! Husk å få i dæ mat og drikke på stressende daga da:))) viktig for både dæ og lillegutt:)) syns du e flink æ!!!!!

Skrevet av Karianne den 22.11.2012 kl.18:48

Sender deg en god varm klem og noen dype pust. Det er så mange slike dager, og det er ingenting å gjøre med de, håper at det blir leeeeenge til neste gang. For det er utrolig slitsomt!!

<3

Skrevet av Rachel den 22.11.2012 kl.20:02

Karianne: akk ja! Jeg tror du kunne trengt en stor god klem selv jeg, karianne. Det har blitt alt for lite i det siste! Savner deg! :) Tenker på dere alle sammen og den kommende stjernen deres <3

Skrevet av Edel den 22.11.2012 kl.23:52

Godt å lese at man ikke er alene om sånne dager, har ei jente 2,5 år og ei på 3 mnd:) Ikke hver dag/natt er like enkel og ikke alltid like lett for samboer å forstå at begeret renner over av en filleting, fikk han til å lese innlegget ditt og tror det fikk han til å forstå litt mer og fått masse kyss etter det;)