Fra Mammahjertet

  • 05.11.2012
  • kl.00:05

Det er så lett å ta det for gitt at man er heldig. Det å ha friske og sunne barn er ingen selvfølge, og det å sitte i sofaen med to sovende engler, er for mange helt uvirkelig. Noen kvelder, etter at barna og Robin har lagt seg, slik som i dag, liker jeg å sitte oppe. Stua er full i stearinlys, og jeg har kokkelert hjemmelaget kakao, og selvfølgelig toppet med krem og kanel. En skikkelig "gruble mamma kveld"! Det er nemlig disse kveldene takknemligheten kommer frem. Tankene som til vanlig blir overstyrt av alt man skal og ikke skal, sniker seg frem og danner små krokodilletårer i øyekroken.



Jeg tenker så alt for sjeldent på de små tingene. Altså, jeg tenker på dem, er klar over dem, men de blir så lett med i mengden av inntrykk. Det er så lett å glemme. Jeg skulle ønske at det gikk an å få hvert sekund av barna på film. Slik at jeg kunne sett tilbake, og ikke minst delt følelser og opplevelser med dere. Det er ikke alltid like lett å skulle sette alt på papiret, og ofte sitter jeg lenge for å klare å formulere meg slik at dere kjenner følelsen jeg har, dere også. Fordi, den følelsen når Lilja kommer halvveis hoppende opp i sofaen, legger det febervarme hodet sitt på brystkassa mi i et halvt sekund, bare slik at jeg skal rekke å stryke henne over håret, for så å skli tilbake og ned på gulvet for å leke, er ubeskrivelig. Det blikket hun gir meg når jeg gjør noe hun ikke helt skjønner noe av, eller når hun så intenst prøver å forme munnen for å si det jeg har sagt, er fantastisk. . . Og ikke minst de gangene hun kommer springene mot meg og roper mamma med et jumbosmil rundt munnen, og slenger seg rundt halsen min, de er herlige! 



Så er det vår kjære nydelige Filip. Det er så lett å ta det for gitt at "han er jo bare en baby", og at da går alt sin gang. Men for mange så er det faktisk ikke SÅ lett. Vi er heldige. Vi har en sønn som beveger både fingre og tær. Een som smiler, sover, spiser og gråter. Vi har en gutt som hører og ser, og som er tilstede. Vi har en herlig lillebror som allerede i en alder av 9 uker skjønner a han har verden herligste storesøster, og som reagerer på kjente og ukjente. Ikke alle er like heldige som oss.


I kveld har noen av de hverdagslige, små tingene, blitt plassert under "takknemlighet" oppe i harddisken min.

 

God Natt fra meg <3

 





7 kommentarer

Skrevet av Hiba den 05.11.2012 kl.00:38

Såå vakkert<3 nydelige unger som har en nydelig mamma

Skrevet av Hilde Kristin den 05.11.2012 kl.00:43

åå, så fint skrevvi! Du har snille og herlige unga, og det virke som dem har ei mor som e likens! Kos dæ! <3

Skrevet av mammantiljessica den 05.11.2012 kl.08:28

Så flott skrevet!

Har mange tanker og bekymringer jeg også,men ikke alt jeg skriver ned.Skulle gjort det...

Jeg er så innmari mimrete jeg...

Skrevet av Victoria den 05.11.2012 kl.11:05

Utrolig bra skrevet Rachel, det er så sant det du sier <3 Vi er heldige!

Skrevet av Tanita den 05.11.2012 kl.13:00

Så vakkert skrevet! Fikk en tåre i øyekroken jeg, og kjenner at jeg også er heldig, som har to friske fine prinsesser ! Det er så lett å ta ting forgitt!

Skrevet av Rachel den 05.11.2012 kl.16:22

Tanita: takk <3 ja, man trenger å reflektere i blandt!

Skrevet av Barbro den 05.11.2012 kl.21:39

Måtte snufse litt av det innlegget her.Og jeg forstår inderlig godt hva du snakker om.Når man går inn før man legger seg og kysser 2 varme barnekinn godnatt og mammahjertet bobler av lykke og takknemlighet over de vakre hjerteskattene.Den kan bare ikke beskrives.