Denne ammetåken sniker seg sakte men sikkert på. -jeg føler vell egentlig at den ikke har sluppet taket siden ejg ammet Lilja!! Det å vite hvilken dag det er til enhver tid er sannelig ikke lett. Det går faktisk så i surr at jeg blir litt skremt iblandt. “Heldigvis” har jeg jo vært gravid i så og si 2 år på rad nå, så de jeg pleier å vanke sammen med har det klart at jeg er litt vimsete under slike omstendigheter, og har lært seg at jeg må minnes på både det ene og det andre. Så for å ha det klart, så er det onsdag i dag, og jeg får besøk av noen venninner som er spente på å se både Lilja & Filip.

Dagen i går hadde blandede følelser. Den startet med de vanlige rutinene som å få kledd to gullunger, og send Lilja i barnehagen. Det er ikke lengre slik at hun gråter når jeg drar. Nå blir jeg mer eller mindre dyttet ut døra, fordi hun har det så travelt med å komme i lek. Etter barnehage”dropoff” gikk turen videre til heimdal dyreklinikk.

Lilo hadde i løpet av mandag begynt å oppføre seg veldig rart. Først trodde vi at han bare søkte etter mat som Lilja kastet ned fra middagsbordet, men utover kvelden ble han mer og mer merkelig. Han begynte å gå i ring rundt seg selv, og klarte ikke stoppe. Han lystret ikke navnet sitt, og virket veldig “bortreist”. Vi ringte dyrlegen, og fikk beskjed om at dette kunne være drypp eller slag, og at vi måtte legge han i bur og komme nedover til dyreklinikken morgenen etter, altså tirsdag. da vi kom til dyrlegen forklarte jeg hva som hadde skjedd kvelden før, og slapp han ut på gulvet så de fikk se på han. Han gikk fortsatt bare rundt og rundt, og det ble konstantert at han hadde fått drypp i hjernen eller slag, og at alternativene var få. De mente at det var rart han hadde fått det i så ung alder, men at det eneste å gjøre var å prøve å se om han ble bedre ved hjelp av en større dose kortison som skulle få eventuelle hevelser i hjernen til å minke. Vi fikk tabletter frem til fredag for å se om han blir bedre, men blir han ikke det, er det kun et alternativ som gjenstår.

Lilo er min “førstefødte”, og i skrivende stund kjenner jeg at tårene presser på når jeg tenker på hva som har skjedd, og hva som kan skje. Jeg krysser alt jeg har på at han blir bedre, men er forberedt på å la han gå om ikke tilstanden forbedres. Jeg skal ikke være egoistisk å la han bli værende hos oss om han ikke har det godt. Men tiden vil vise. Hittil har han bedret seg fra i går, og jeg krysser fingrene på at alt går riktig vei.

Vell hjemme etter turen til dyrlegen, ble Lilo lagt i buret, og jeg tok med meg Filip en tur til byen. Jeg måtte lufte tankene, og få noe annet å tenke på.

Planen hadde vært å dra på storshopping til meg selv, men pga en laber sinnsstemning, ble det ingen hurrafest å shoppe. Det ble likevell NOE!

To bukser + strikkegenser fra Zara, t skjorte fra GinaT, hvit skjorte + strikkegenser + singlet fra HM og genser fra BikBok…

Da jeg hadde hentet Lilja i barnehagen, dro vi hjem for å lage kanelsnurrer til foreldremøte. Vårt første foreldremøte!

Jeg vikk selvfølgelig GOD hjelp med baksten!

Kvelden kom, og Lilo hadde ikke blitt spesielt mye bedre. Han gikk på do, spiste og drakk, men var fortsatt fjern i blikket og tumlet mye. Vi krysser fingrene for dagen i dag!