Fredag etter undersøkelsen, litt kos og en høneblund, kom fysioterapauten for å sjekke Liljas reflekser og tilstedeværelse. Hun bøyde og tøyde på henne i alle retninger, og stakkar lilja som i utgangspunktet var blid og sulten (..og jeg gledet meg til å prøve å amme igjen) ble utslitt av prosessen, og sovnet som en stein rett etter treningstimen – og atter en ny forbanna sprøyte med melk ble gitt. Når skulle det bli min tur?? Lyspunktet her var vell at Robin fikk lov til å være “melkesjef” for en gangs skyld, og fikk ansvaret for å presse inn melken. ” En i minuttet” – fikk han beskjed om. Så der satt han med stopperklokka og morsmelka.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne dagen gikk også med til å slappe av med Lilja på fanget. Omsider fikk jeg prøvd meg på amming, og hun klarte to hele måltider – UTEN SPRØYTEMELK! jippii… så stolt, både jeg og Lilja!

Mamma stakk innom en tur med proviant og nødvendigheter. Jeg merker at selvpleien blir satt i et annet fokus i slike situasjoner, og det at så mange sier at kiloene forsvinner den første tiden, er faktisk sant. Selvfølgelig så får man ikke fix ferdig beach kropp med innebygd sixpack 1 uke etter fødselen, men bikini skal jeg nok klare å gå i !
(..og for de som måtte lure på hvordan magen min ser ut nå…så må dere faktisk bare lure!!)

…..så lenge ikke mamma fortsetter å komme med store skolebrød, så skal dette gå bra !!!

KVELDEN KOM, og legen på vakt ville snakke med oss.
“Vi tar et møte angående MR undersøkelsen om en times tid”, sa hun.

Hjertet mitt har aldri pumpet så mye som da vi gikk de ti skrittene fra Brumlemann og inn på et kontor. Alle verdens tanker og følelser suste gjennom meg, og jeg rakk egentlig ikke registrere at vi hadde kommet oss inn på rommet og satt oss ned.

Det å gå fra å ønske seg et friskt barn mest i hele verden, til å godta alt, for prisen av livet til barnet ditt, er kort. Vi hadde forberedt oss på det meste, og ble overrasket over oss selv hvor fort vi aksepterte. Hvor lett det var å skifte fokus og hvor lett det var å innstille seg på et annet utfall. Vi var glade i henne uansett hva beskjeden var. Hun var datteren vår for enhver pris. En premie i seg selv. Ingen vedsidenav. Hun var alt for oss.  

“Jeg er så heldig å få være på vakt i dag, og overrekke dere nyheten om at Lilja Ambrosia er så frisk som hun kan være”

Du kan kanskje skjønne at jeg gråter når jeg skriver dette. Og at det nå bare er gledestårer…!

JENTA VÅR ER FRISK!!!

MR undersøkelsen var så fin som den kunne være. De kunne ikke se noe, men kunne selvfølgelig ikke utelukke at det skjenne noe senere. Uansett var dette det beste resultatet de kunne håpet på, og at vi burde nå fokusere på det som kom, og la spekulasjoner hvile.

Selvfølgelig, sa jeg. Jeg gråt og gråt og gråt..for en lettelse. Flere gravidkilo raste av i en fei, og skuldrene lette som fjær. Jeg kysset verdens beste kjæreste midt på truten, og gråt litt mer.

Elsker dere, familien min <3