Fødselsforløpet og tiden etter (på intensiv)

Lilja Ambrosia Skrødal Aunaas ble født kl 04.29 lørdag 28.mai 2011.

Fredag startet som vanlig med en tidlig morgen. Tur med hundene og planlegging av dagens gjøremål. Natten hadde vært like søvnløs som tidligere, og jeg hadde planlagt en aldri så liten shoppingtur med Eirin før jeg skulle på jentemiddag til Ingvild på kvelden. Magen var med på slep, og det at kynnerne hadde tatt seg opp i løpet av kvelden, var ikke noe jeg tenkte spesielt mye over.

Da klokken nærmet seg 00.00 fant jeg en riekalkulator på nett, og begynte å telle. Jeg hadde jo fortalt jeg bare hadde sterke kynnere, og fortsatt måtte vente en god stund til, så ville bare prøve for moro. Jeg telte 3-4 min mellom hver kynner, og lengde på mellom 1-2 min. Jeg erindret at dette var tall jordmor hadde snakket om, og i og med at slimproppen allerede hadde gått, bestemte jeg meg for å ringe føden. Der fikk jeg høre det at så lenge jeg klarte å snakke i telefonen samtidig som jeg hadde kynnerene så var de ikke sterke nok, og jeg måtte avvente, og ringe tilbake om det skjedde noen forandring.

Jeg la meg på gulvet, koste litt med hundene, dusjet og koste meg på badet. Litt smårykninger og ekstra pusting var det, men når jeg får beskjed om å vente, så er jeg såpas pliktoppfyllende og redd for å sutre at da holder jeg kjeft, og venter. Klokken ble 01, og vi begynte å gjøre oss klar for natta. Jeg sa til Robin at jeg ville pakke ferdig sykehusbaggen fordi jeg ikke var overbevist om at jeg måtte vente helt til termin, og fikk uansett ikke sove. Jeg pustet mer intenst, og Robin tok tiden. Denne gangen klarte jeg ikke å snakke meg gjennom pustene, så jeg ringte føden igjen. ?det kan være en begynnelse?, sa de, og mente jeg skulle ta meg en tur siden jeg likevel bodde så nære.

02.05 var vi på fødestua, klare til å bli målt og sjekket.

Jordmoren trakk på seg hansker, og ba meg kle av meg nedentil. Hjelpes, tenkte jeg.  Allerede? Jeg hadde hørt at det kunne være vondt idet de sjekket åpningen, så jeg spurte pent om hun kunne være forsiktig.. Jeg merket ikke en finger, og til vår store forbauselse var det ikke mindre enn SEKS CM ÅPNING! Uerfaren som jeg er, spurte jeg forsiktig om jeg måtte dra hjem, eller om jeg fikk bli på sykehuset. Jordmoren lo litt, og sa at selvfølgelig skulle jeg bli der. 6 cm liksom..!

Som mange andre har jeg lest mye på nett, og snappet opp at om man skulle bruke de forskjellige smertestillende var det innenfor en bestemt ramme for at smertelindringen skulle ha noen som helst effekt. Jordmoren forklarte hva de hadde, og jeg sa klart ifra at jeg ville prøve den naturlige metoden først, altså uten epidural og lystgass.. Pure nature!  . . . men at et bad hørtes godt ut siden hele kroppen ristet av nervøsitet. Jordmor sa at om jeg begynte å kjenne press bak, så måtte jeg si ifra, men at jeg bare måtte ?kose? meg så mye jeg klarte i badekaret. Jeg plasket i vell 30 ? 40 min før følelsen av å ?skjite seg ut? tok overhånd, og jeg bare MÅTTE opp av vannet. Da ble jeg tørket med små frimerker av noen håndklær, og kledd i en deilig gigantisk sykehusskjorte.




Jeg rakk akkurat å få på meg en slik stor bleie før jeg virkelig fikk erfart hva alle mener når de snakker om rier. Riene fra en annen verden satte inn. Noen strofer man ikke finner i guds hus kom slarvende gjennom lufta og stakkar Robin sto som et spørsmålstegn. Han hadde verken fått beskjed om å massere, holde meg, hente drikke eller noen verdens ting, så følte seg kanskje litt hjelpesløs der han sto å hørte på bannskapen min. Eller, brøling, kalte han det i ettertid. 

Etter noen brøl, gikk vannet. Sånn ca kl 04.00 ? 2 timer etter vi hadde ankommet føden.

Da vannet var gått, måtte jordmor lytte nok en gang på babyen som hadde hatt en strålende puls gjennom alle riene. Hun fant ikke pulsen der jeg hang over sengekanten og pustet, så jeg måtte komme meg opp i senga. Pulsen sank raskt fra 140 til 110, og flere jormødre ble tilkalt. Det var fødsel på gang, og jeg fikk beskjed om å presse på hver eneste rie. Presse det jeg maktet ? så det gjorde jeg. De måtte ha ut babyen fort, så jeg måtte også presse selv om jeg ikke hadde rier. Hun va ute etter pressing i rundt 10-15 min.

Bevistløs. Hun pustet ikke.

Jeg ventet og ventet på å høre barnegråt. Ventet de lange minuttene jeg hadde lest om før jeg skulle få henne på brystet mitt. Ventet på å kjenne lukten av henne og føle jeg hadde blitt mamma.

De gnidde og gnukket på henne. Det ble ringt på flere og flere leger, og innen 3 minutter var rommet fylt av grønnkledde sykehuspersoner. Hun pustet ikke. Vi fikk ikke med oss hva de gjorde med henne, men jordmødrene sto ved sengekanten og prøvde så godt de kunne å oppdatere oss på hva de gjorde. Noe var galt. Så galt at de måtte ta henne med seg.

De tok babyen min før jeg hadde fått sett henne. Jeg viste ikke hvordan hun så ut?

Robin ble med dem ned på intensivavdelingen, mens jeg måtte ?lappes sammen?. Noen rifter på leppa ? som var det vondeste med hele fødselen ? måtte syes, morkaken skulle ut og jeg tørkes og utstyres med en bleie fra en annen verden. Hele tiden ristet kroppen min. jeg klarte ikke stoppe.

Magen var borte, Robin var borte, Babyen min var borte.

Omsider ble jeg trillet ned til intensivavdelingen hvor lille Lilja og Robin var. Der var de i full gang med å utstyre henne med alle verdens slanger, kateter og ledninger. Det er slik at når en nyfødt kommer ut og er synlig preget av for lite oksygen, blir de straks anført som kritisk, og for å forhindre eller minke hjerneskade pga oksygenmangel blir kroppen kjølt ned til en temperatur på ca 33 grader. Hun fikk morfin, ble lagt i respirator fordi hun ikke klarte å puste selv og kjølt ned. Slik må hun ligge i 72 timer, noe som vil si at vi ikke kan holde henne før etter onsdag ettermiddag når de har ?tint henne opp?. Det ble gitt liten informasjon, og vi ble henvist tilbake til føderommet i påvent på rom på barsel.

Lille prinsessa vår ikledd en grønn sterilduk var ikke synet jeg hadde forventet som mitt første møte med henne.

Vi ble henvist til et rom, og fikk beskjed om at vi skulle få komme ned til henne så fort de var ferdige med å sette inn alle ledninger og gjøre henne i stand til nedkjølingen. Vi ventet og ventet. Engstelsen ble større og større. Hva hadde skjedd? Ville hun bli frisk? Ville hun overleve? Hvordan så fremtiden ut? Hvorfor hadde det skjedd? Hva kunne jeg ha gjort annerledes?

Spørsmålene florerte. Tårene trillet og engstelsen spredte seg. Ingen svar.

Til slutt, etter 6 lange timer fikk vi komme ned til henne. Hun var så nydelig. Helt perfekt.

Overlegen tok oss med inn på et rom, og satte fakta på bordet. De kunne ikke bekrefte eller avkrefte noe, og så absolutt ikke gi oss svaret på spørsmålet vi søkte mest. VILLE HUN BLI HELT FRISK?
Det de kunne fortelle var at ut ifra status per nå, ville hun overleve, og livet var ikke i fare. Når det kom til hvilke skader og om hun har blitt skadet pga oksygenmangel var ikke noe de viste enda, og ba oss forberede oss på flere mulige utfall. De kunne si såpas at det var tre positive faktorer som spilte inn, som falt i hennes favør. Det at hun hadde hjerterytme når hun ble født (hjertet slo), det at hu begynte å vise rørelse etter en stund og at prøver av navlesnoren viste at hun ikke hadde vært uten oksygen lengre enn siste del av fødselen. Fortsatt svirrer diverse funksjonshemmende sykdommer over oss. Vi får ikke vite før i enden av uken. Noen mer kritiske enn andre.

Det vil bli den lengste uken i hele mitt liv. . .




Når det kommer til ettertanker om fødselen, så har jeg ikke noe å si på den. Alt skjedde så fort. Ingen epidural eller lystgass. Ingen smertestillende – Jeg er stolt! Fødselen var utrolig fin, og jeg er så absolutt ikke skremt av tanken på flere barn. Til tross for at jeg ikke fikk min premie slik jeg hadde sett det for meg, var det en fin opplevelse. Da hodet var ute, var det bare swoop så var resten også i mål. Hun hadde masse blondt hår, og har i ettertid fått en nydelig farge på huden. Jeg fødte i ?vanlig? stilling med føttene opp mot magen, og tror egentlig ikke jeg hadde hatt tid til å føde  på noen annen måte. Fra vi kom til sykehuset  til hun var ute tok det under 2,5 time, og fødselsforløpet regnes fra da jeg ringte ang kynnerene første gang kl 12, så det vil si rundt 4 -4,5 time. Expressfart!

Nå skal vi ned til prinsessa for å si god natt <3 Håper dagen i morgen bringer flere gledestårer enn smerte og sorgtårer. Vi har begynt å bearbeide det som har skjedd. Det har enda ikke gått helt opp for at vi er foreldre, men den tid kommer. Vi tar godt vare på hverandre, og takker alle for støtten vi har fått.

Klem Rachel

 

 

 

48 kommentarer
    1. Gratulerer med ei helt nydelig prinsesse Rachel og Robin!!
      Sender masse positive tanker både til dere og lille Lilja! Hun blir nok helt frisk og fin igjenn. Om ikke lenge er dere hjemme og koser dere sammen 🙂
      Lykke til videre!
      ..er veldig spent på oppdateringer!

    2. Fantastisk flott skrevet! Her triller det tårer… Jeg krysser alt jeg har for prinsessa deres! Gratulerer!

    3. Takk for at du deler så åpenhjertig, her triller det tårer både fra meg og Rune, vi sender alt vi har av gode tanker til dere og lille Lilja, hun er virkelig nydelig …..

    4. ♥ håpa alt kommer til å gå bra førr dåkker – den fine, ferske, lille familien ♥ lykke til og stoor klem =)

    5. åå<3 dokker har all verdens grunn til å vær stolt! dokker e så flink og modig! Glæde mæ til å se prinsessa igjen<3 hu e helt nydelig<3
      Gratulerer så utrolig masse<3 æ e kjempe glad i dokker<3

    6. Ønsker dere all lykke til videre. Krysser fingrene for at det går bra med Lilja. 🙂
      Og uansett hva utfallet blir vil hun få et flott liv og flotte foreldre. Klem Helene på juni 🙂

    7. Er så stolt av deg og robin .Du har vært så flink rachel og verdens fineste baby dere har fått,uansett utfall. Hun er utrolig nydelig og en ordnetlig faighter godt og se henne i dag, utrolig glad i dere alle 3.Gleder meg til og treffe dere igjenn.koz fra tante beathe

    8. Gratulerer Rachel, hun er så liten og SÅ Nydelig! 🙂 Jeg beundrer deg for at du er så tøff og krysser fingrene for dere alle sammen! Din største oppgave i livet har begynnt og jeg er sikker på at du vil klare alle utfordringer med glans! Masse lykke til, sender dere mange gode tanker. Klem fra Anniken

    9. Gratulerer med en nydelig liten jente. Kjempesøt var hun, og for et vakkert navn! 🙂
      Synd at starten på livet hennes ble mye tøffere enn forventet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det føltes engang, men skjønner at det må ha vært helt forferdelig å ikke vite noe som helst – og ikke få høre barnet sitt gråte eller få det på brystet etter fødselen. Krysser fingrene for jenta deres og håper at hun på ingen måte har noen skader eller noe fra å være uten oksygen 🙂
      Jeg har et søskenbarn som opplevde noe av det samme. Han var også bevistløs når han ble født, hadde vært lenge uten oksygen og måtte gjenopplives. De trodde hele tiden at han hadde fått hjerneskader av dette, men legene kunne ikke si hvor alvorlige de var før han ble to år gammel. Nå er han en 100 % frisk og sunn gutt på 4 år. Overhodet ingen hjerneskader eller noe 🙂

    10. Gratulerer så mye med en fin liten jente!
      Håper alt går bra med jenten deres, selv om denne ventetiden ikke kan være lett for dere! Kan ikke forestille meg å oppleve noe slikt når det liksom skal være over og bebisen er ute. Masse lykke til den neste uken, ta vare på hverandre og husk på at bebiser er ganske så sterke 🙂

    11. Gratulerer så mye med Lilja<3 kjempe fint navn til ei nyyyydelig jente:) takk for at du deler dette med oss..her triller tårene...det må være en utrolig tøff tid dere går igjennom, og jeg sender dere alle mine tanker og håp om at alt går fint med den lille prinsessa. Hun er i de tryggeste hender på st.olavs, og hun klarer seg nok fint,- hun er nok like sterk og tøff som mamman sin:)

    12. Først og fremst; gratulerer med en alldeles nydelig liten prinsesse;-);-)
      Forferdelig at dere fikk en sånn start, men det virker som dere er sterke og takler det bra! Forhåpentligvis er alt som det skal med den lille, men uansett hva som skjer, så vil hun være deres lille baby! Perfekt akkurat som hun er!
      Stor klem!

    13. Først og fremst gratulerer så masse med en nydelig liten jente! 🙂 Og jeg ble litt satt ut av alt som stod her, og krysser fingrene for ar dere alle 3. Håper det går bra med deg, og at det går bra med lille jenta! 🙂 God bedring, og hold oss oppdatert.

    14. Gratulerer så masse med kjempe fin jente=)
      Fødte selv for 3 uker siden og kan ikke begynne å forestille meg hvordan dere har det.
      Krysser fingre og tær og håper og tror at alt går bra=)

    15. Gratulerer så mye som foreldre!:) Var en litt trist historie å lese dette da,men de små er sterkere og tøffere enn vi trur,så dette går jo bra!:) Håper alt står bra til ellers,og den lille var jo nydelig!=)

    16. Gratulerer med lille prinsessa!!
      Lei historie å lese, men er overbevist om at dette vil gå bra ;o) De klarer utrolig mye de små ;o)
      Lykke til og kos dere masse!

    17. Gratulerer så mye igjen! Lilja er bare nydelig 🙂
      Tenker på dere alle 3 og sender positive tanker deres vei <3
      Hun er nok like sterk og sta som mora 😉

    18. Gratulerer så masse Rachel =)! Tenk at nå er prinsessa deres her =)! Dere har ventet så lenge på dette. Vi har fulgt så spent med. Det var ikke gøy å lese at prinsessa hadde fått en tøff start på livet. Vi håper og krysser alt vi har for at det skal gå bra og at dere får den premien dere har lengtet etter.

    19. Vi gratulerer dere begge med lisj-jenta. Gleder oss til å treffe henne. – Inger og Jens

    20. så nydelig liten jente dere har, jeg vet godt hva dere går igjennom, og håper mer enn alt at hun kjemper seg igjennom og klarer seg finfint. Ta godt vare på hverandre, og forsøk å fokuser på de positive beskjedene og ta en dag om gangen. Og gratulerer så mye som foreldre til en vakker liten Lilja 🙂

    21. Gratulerer såå mye me lillepia<3 Hun va nydelig.. Krysser alt og tenker på dere.. Håper alt ender godt til slutt 🙂

    22. Gratulerer så mye med en VAKKER liten jente, med et fantastisk vakkert navn!
      Kan ikke forestille meg hva dere går gjennom, men dere skal absolutt være i bønnene våre! Vi ber om at Lilja skal være helt frisk og snart få komme i armene til mamman og pappan sin!
      Ta godt vare på hverandre! Dere er jo bare helt fantastiske!!

    23. sender deg og din kjære mann og prinsese mange gode tanker og håper at alt går bra. og det tror jeg veldig sterkt at det vil. og håper du til slut at du får følelsen av at du har fåt din premie. mange klemmer sendes til deg og gratulasjoner.

    24. for en herlig person du er!!! jeg kjenner deg ikke, men for en styrke du bærer!
      her renner tårene for hvert ord jeg har lest;( du skriver så godt:)
      eneste jeg kan komme med er mange gode tanker og gratulerer med ei jente som er så stor og sterk!!! herkrysser både jeg og samboer fingrne:)
      Varme hilsner fra Kari-Anne Kula fra Juni 2011!

    25. gratulerer så mye som foreldre. du har vært veldig flink og burde være stolt.
      krysser fingrene for at alt går bra. klem

    26. Gratulerer som foreldre! DU har vist styrke!!! En tøff start. Håper alt ordner seg for dere og lille jenta! <3 Hun er nydelig!!!! Masse lykke til!!!
      - Klem fra ei jente på Juni forumet 🙂

    27. Gratulerer masse til nybakte foreldre:) Alle gode tanker,lykkeønskninger, og positiv energi sendes….:)

    28. Gratulerer så mye med ei nydelig prinsesse =)
      Har nå lest gjennom fødselen din å sett bilder å tårene triller…
      Håper alt går bra at hun sakte men sikkert kommer seg…
      Tenker på dere!

    29. Uff, dette var sterkt å lese for en førstegangsfødende. Men min JM har allerede fortalt meg at det er like mange barn som legges på brystet til mamman sin etter fødselen som det er barn som blir tatt med ut av rommet for en ekstra sjekk. Men gratulerer begge to, med en nydelig liten jente 🙂 Skal krysse fingrene med dere og for dere!

    30. Å hellandussan for en nydelig jente dere har fått. Mine beste tanker til dere som måtte oppleve en slik start, det man frykter mest at barnet faktisk ikke puster. Tårene triller her!
      Masse masse lykke til og kos deg som nybakt mamma <3, selv om det er hundretusen følelser i sving.
      Stor klem fra meg til deg!

    31. Gratulerer så mye med lille prinsessa <3 De varmeste og beste tanker til dere. Kjempe rørende å lese, og må si du er kjempe tøff og modig!

    32. Jeg leste bloggen din ,rørende.Håper og krysser fingrer for dokker Og lilja Ambrosia,Ikke rart dere er spendt. Lykke til.

    33. hei =) fikk tips av ei venninde om å sjekke historien her, nemnmelig for at da jeg skulle ha min lille prinsesse , gikk vi gjennom akkurat det samme.

    34. siri: huff det er egentlig ikke ord nok for slikt, men forhåpentligvis kan flere se det positive i situasjonen og holde håpet oppe med slike innlegg 🙂 håper alt gikk bra med dere! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg